Wikipedia

Neil Gaiman

Neil Richard MacKinnon Gaiman (født Neil Richard Gaiman; 1960) er forfatter av flere verker innen science fiction og fantastisk litteratur, inkludert mange tegneserier. Han er opprinnelig fra England, men bor nær Minneapolis i Minnesota i USA.

Neil Gaiman
FødtNeil Richard Gaiman
10. nov. 1960[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (64 år)
Portchester
BeskjeftigelseBirøkter, tegneserieforfatter, romanforfatter, journalist, blogger, manusforfatter, filmprodusent,[5][6] skuespiller,[7][8][9] skribent,[10][11] science fiction-forfatter, filmregissør, lyriker,[12] TV-forfatter[12]
EktefelleAmanda Palmer (2011–)
FarDavid Gaiman
NasjonalitetStorbritannia[13]
SpråkEngelsk[14][15][16][17]
Utmerkelser
41 oppføringer
Grand Prix de l’Imaginaire
World Fantasy Award for Best Short Fiction (1991) (vinner: Charles Vess)
Bram Stoker Award for Novel (2001) (for verk: American Gods)
Hugo-prisen for beste roman (2002) (for verk: American Gods)
Nebula Award for Best Novel (2002) (for verk: American Gods)
Locus Award for Best Fantasy Novel (2002) (for verk: American Gods)
Nebula Award for Best Novella (2003) (for verk: Coraline)
Locus Award for Best Short Story (2003)
Hugo Award for Best Novella (2003) (neste: Vernor Vinge, forrige: Vernor Vinge, for verk: Coraline)[18]
Hugo Award for Best Short Story (2004) (neste: Mike Resnick, forrige: Geoffrey A. Landis, for verk: A Study in Emerald)[19]
Locus Award for Best Short Story (2004)
Locus Award for Best Short Story (2005)
August Derleth Award (2006) (for verk: Anansi Boys)
Locus Award for Best Short Story (2006)
Locus Award for Best Fantasy Novel (2006) (for verk: Anansi Boys)
Locus Award for Best Short Story (2007) (for verk: How to Talk to Girls at Parties)
Hugo-prisen for beste dramatiske fremstilling i langformat (2008) (for verk: Stardust, sammen med: Matthew Vaughn, Jane Goldman)
Hugo-prisen for beste roman (2009) (for verk: Kirkegårdsboken)
Newbery-medaljen (2009) (for verk: Kirkegårdsboken)[20]
Carnegie Medal (2010) (for verk: Kirkegårdsboken)[21]
Bob-Morane-prisen (2003)
Yellow Kid Award (1995)
Locus Award for Best Collection (2007) (for verk: Fragile Things)
Hugo Award for Best Dramatic Presentation, Short Form (2012) (for verk: Doctor Who, sammen med: Richard Clark)
Locus Award for Best Collection (2016) (for verk: Trigger Warning)
Eisner Award for Best Writer (1991)[22]
Inkpot Award (1991)[23]
Harvey Award for Best Writer (1991)[24]
Eisner Award for Best Writer (1992)[25]
Adamsonstatuetten (1993) (for verk: The Sandman)
Eisner Award for Best Writer (1993)[26]
Eisner Award for Best Writer (1994)[27]
Q3404907 (1999) (for verk: Neverwhere)[28]
Hugo-prisen for beste roman (2002) (for verk: American Gods)
Shirley Jackson Award (2010)
Geffen Award (2015)
Will Eisner Hall of Fame (2021)[29]
Audie Award for Narration by the Author or Authors (2010) (for verk: Odd and the Frost Giants)
Rhysling Award
Nebulaprisen
Audie Award for Narration by the Author or Authors (2017) (for verk: Norse Mythology)
SjangerFantasy, skrekklitteratur, science fiction, dark fantasy, komedie, feministisk science fiction[30]
Debuterte1984
Aktive år1984–
Viktige verkThe Sandman, American Gods, Stardust, Coraline, Kirkegårdsboken, Good Omens, The Ocean at the End of the Lane
Nettstedhttps://neilgaiman.com
IMDbIMDb
Signatur
Neil Gaimans signatur
Neil Gaiman på Commons

Liv og virke

rediger

Etter en rekke avslag fra forlagene satset Gaiman på journalistikk i et håp om å skaffe seg inspirasjon og et nettverk som kunne hjelpe ham til utgivelse senere. I denne perioden skrev han sin første bok, en biografi om bandet Duran Duran, og en rekke artikler for Knave magazine. Sent i 1980-årene skrev han Don't Panic: The Official Hitchhikers Guide to the Galaxy Companion, etter eget utsagn i «klassisk engelsk humoristisk stil». Denne boken skulle senere lede til et samarbeid med Terry Pratchett på romanen Good Omens, som handler om en kommende apokalypse.

Tegneserier

rediger
 
Neil Gaiman

På 1980-tallet utviklet han også et vennskap til den berømte tegneserieskaperen Alan Moore. Dette ga igjen liv til Gaimans ungdomskjærlighet for tegneserier og han begynte å skape sine egne. Han innledet et samarbeid med tegneren og illustratøren Dave McKean, noe skulle resultere i en rekke tegneserier: Violent Cases (1987), Black Orchid Signal to Noise (samlet utg. 1992] og Mr. Punch (1994).

Han har skrevet et mangfold av tegneserier for et antall utgivere, men den meste kjente er utvilsomt The Sandman. En historie om eventyrene til Morpheus, personifikasjonen av Drøm. Serien ble en liten kulturell sensasjon og skapte både en entusiastisk tilhengerskare og gjorde tegneserier interessante for nye lesegrupper. Serien startet i 1988 og sluttet i 1996, ikke på grunn av manglende publikumsoppslutning, men fordi Gaiman var ferdig med sin historie. De 75 utgavene av tegneserien er blitt samlet i 10 bøker som fremdeles utgis og oppnår gode salgstall. Gaiman har også skrevet to de to miniseriene Death: The High Cost of Living og Death: The Time of Your Life om Sandmans søster Død. Begge ble illustrert av Chris Bachalo.

I 1990 tok Gaiman over som forfatter av Miracleman etter Alan Moore, men på grunn av forlaget Eclipse Comics' konkurs og en langvarig rettstvist om rettighetene til serien har ikke Gaiman fått fullført denne. I 1993 skrev Gaiman et nummer av Todd McFarlanes serie Spawn. Her introduserte han figuren Angela, som han også har skrevet en miniserie om. Sammen med Andy Kubert laget Gaiman serien 1602 i 2003/4. Her skildret han et alternativt Marvelunivers der superheltene lever i England på dronning Elisabeths Is tid.

I 1991 ga Gaiman ut The Books of Magic, en mini-serie i fire deler som ble illustrert av John Bolton, Charles Vess, Paul Johnson og Scott Hampton. Historien finner sted i de mytologiske og magiske delene av DC Comics' tegneserieunivers, og vi møter figurer som Doctor Occult, John Constantine, the Phantom Stranger og Mister E Selve rammefortellingen er om en engelsk tenåringsgutt utpekt av skjebnen til å bli verdens største trollmann. Mini-serien var så populær at den fikk en avlegger skrevet av John Ney Reiber. Mange har bemerket likhetstrekkene mellom seriens protagonist Tim Hunter og den senere og mer berømte Harry Potter.

I 2003 gav Gaiman ut miniserien 1602 på Marvel Comics. Serien ble illustrert av Andy Kubert og handler om Marvels superhelter i England på Dronning Elisabeth Is tid. I miniserien The Eternals (2006) tok Gaiman og tegneren John Romita jr. for seg et av Jack Kirbys mytologiske superheltkonsepter fra 1970-årene. Gaiman har også skrevet manuskriptet til en tegneserie om Alice Cooper kalt The Last Temptation (tegnet av Michael Zulli.

Annet

rediger
 
Neil Gaiman og Amanda Palmer (Wien 2011)

Gaiman skriver også sangtekster, dikt og romaner. Han har skrevet TV-serien Neverwhere for BBC, som han senere skrev om til romanform. Manus til filmen MirrorMask ble til i samarbeid med Dave McKean. I tillegg har han skrevet det engelske manuset til animefilmen Princess Mononoke. Gaiman har skrevet manuskriptet til Robert Zemeckis film Beowulf. Gaimans bok Coraline er blitt filmatisert av Henry Selick. Det er også blitt laget film basert på den illustrerte kortromanen Stardust.

Gaiman er styremedlem og aktiv forkjemper for Comic Book Legal Defense Fund. Som sådan er han jevnlig med i aksjoner for å samle penger for gruppen. For eksempel har han laget Snow, Glass, Apples og gitt rettighetene til CBLDF.

Like etter publiseringen av American Gods begynte Gaiman å skrive en vevlogg som nå ligger på han offisielle hjemmeside. Deler av denne vevloggen ble brukt for publisering i New England Science Fiction Association Press' samling av Gaimans arbeider kalt Adventures in the Dream Trade.

Gaiman har fått en World Fantasy Award i 1991 for Sandman-utgivelsen A Midsummer Night's Dream. I 2002 fikk han en Hugo Award og en Nebula Award for American Gods. Coraline vant best novella award i 2003 og i 2004 vant novellen A Study in Emerald ham en ny Hugo.

Gaiman har også skrevet minst tre utkast til et filmmanus basert på Nicholson Bakers roman The Fermata for regissøren Robert Zemeckis. Prosjektet er fremdeles under utvikling.

På begynnelsen av 1990-tallet utviklet Gaiman et tett vennskap med låtskriver og artist Tori Amos, lenge før hun ble berømt. Han blir derfor stadig nevnt på minst en låt på alle albumene hennes. Han har skrevet forord til flere av turneprogrammene hennes i tillegg til noveller inkludert på platen Strange Little Girls. Noen eksempler på tekster der Gaiman blir nevnt er: «If you need me, me and Neil'll be hangin' out with the dream king/Neil said hi, by the way» (Tear In Your Hand, 1992); «Where's Neil when you need him?» (Space Dog, 1994); «Will you find me if Neil makes me a tree?» (Horses, 1996) Gaiman skrev om et snakkende tre basert på Amos; «Where are the Velvets?» (Hotel, 1998). «The Velvets» er vampyrlignende figurer fra Gaimans roman Neverwhere; «Get me Neil on the line, have him read Snow, Glass, Apples» (Carbon, 2002).

En annen venn av Gaiman er J. Michael Straczynski, skaper av TV-serien Babylon 5. Straczynski har derfor skapt en utenomjordisk rase i serien med navnet Gaim. Hodene til denne rasen bærer sterke likhetstrekk med masken Gaimans Sandman bruker. Dette kunne kanskje vært en fin tributt, men Straczynski har uttalt at maskene var mer inspirert av gassmasker enn Drøm. Gaiman skrev en episode i sesong 5 kalt «Day of the Dead» og var med det den eneste forfatteren bortsett fra Sraczynski selv som fikk påvirke Babylon 5 universet i de siste tre sesongene.

Gaiman har også skrevet en rekke romaner, mange av dem i sjangeren fantastisk litteratur, og rettet mot barn og ungdom.

Bibliografi

rediger

Tegneserier

rediger

Prosa

rediger

(inkluderer bøker med illustrert tekst i motsetning til tegneserieformat)

Audio

rediger
  • Warning Contains Language (1995) (historier lest av Gaiman, musikk av McKean)
  • Signal to Noise (2000) (hørespill med full besetning og musikk)
  • American Gods (2002) (lest av George Guidall)
  • Coraline (2002) (Amerikansk utgave lest av Gaiman, britisk utgave av Dawn French)
  • Two Plays for Voices (2002) (Snow, Glass, Apples and Murder Mysteries med full besetning og musikk)
  • Telling Tales (2003) (Neil forteller: A Writer's Prayer; Harlequin Valentine; Boys and Girls Together; The Wedding Present, og In The End. Perkusjon av Robin Adnan Anders)
  • Gaimans tekster og medvirkning finnes også på:

Priser og utmerkelser (utvalg)

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Neil-Gaiman, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Notable Names Database, NNDB 328/000022262[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ http://www.comedy.co.uk/guide/radio/good_omens/episodes/1/7/.
  6. ^ http://www.empireonline.com/futurefilms/film.asp?ID=136365.
  7. ^ http://www.digitalspy.co.uk/tv/s7/doctor-who/news/a278406/suranne-jones-cast-in-doctor-who.html.
  8. ^ http://www.news.com.au/technology/web-fan-backlash-kills-doctor-who-spoiler-for-neil-gaiman-cyberman-episode/story-e6frfro0-1226517349719.
  9. ^ http://www.huffingtonpost.com/2013/08/06/black-doctor-who-neil-gaiman_n_3714093.html.
  10. ^ http://www.nytimes.com/2009/01/27/books/27newb.html.
  11. ^ http://www.nytimes.com/2015/03/08/books/review/neil-gaimans-trigger-warning.html.
  12. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000807024, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  13. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb121369632; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 121369632.
  15. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000807024, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  16. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 14655843, Wikidata Q16744133 
  17. ^ (på ru) ПроДетЛит, 17. september 2019, Wikidata Q124821483, https://prodetlit.ru/ 
  18. ^ www.thehugoawards.org[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.thehugoawards.org[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.ala.org[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ carnegiegreenaway.org.uk[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ www.hahnlibrary.net[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ www.comic-con.org, besøkt 17. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ www.harveyawards.com, besøkt 24. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ www.hahnlibrary.net[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ www.hahnlibrary.net[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ www.hahnlibrary.net[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ www.yozone.fr[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ www.comic-con.org, besøkt 6. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ https://www.worldcat.org/title/feminism-in-the-worlds-of-neil-gaiman-essays-on-the-comics-poetry-and-prose/oclc/812174455.

Eksterne lenker

rediger
  (en) Wikiquote: Neil Gaiman – sitater
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Neil_Gaiman&oldid=24739688»