Alkymi: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
Mer om Borri. |
m Fjernet doble mellomrom |
||
| (43 mellomliggende versjoner av 29 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Alchemist's Laboratory, Heinrich Khunrath, Amphitheatrum sapientiae aeternae, 1595.jpg|thumb|300px|Detaljene i Hans Vredman de Vries' ''Alkymistens laboratorium'' |
[[Fil:Alchemist's Laboratory, Heinrich Khunrath, Amphitheatrum sapientiae aeternae, 1595.jpg|thumb|300px|Detaljene i Hans Vredman de Vries' ''Alkymistens laboratorium'' fra ca. [[1595]] symboliserer både mystikk og overtro, fornuft og eksperimentering.]] |
||
[[Fil:Paracelsus.jpg|thumb|Den [[sveits]]iske alkymisten [[Paracelsus]] ([[1493]] |
[[Fil:Paracelsus.jpg|thumb|Den [[sveits]]iske alkymisten [[Paracelsus]] ([[1493]]–[[1541]]) var samtidig [[lege]], naturforsker og [[astrolog]].]] |
||
'''Alkymi''' |
'''Alkymi''' var en [[middelalder]]sk forløper for den moderne [[kjemi]]en (ordet er sammensatt av [[arabisk]] «al-» = ''den'', ''det'' (bestemt artikkel) og [[Gresk (språk)|gresk]] «chymeia» = ''kjemi''), ofte blandet sammen med [[magi]]ske forestillinger, jakten på [[de vises sten]], som skulle kunne brukes til å omdanne metaller til [[gull]], samt til å fremstille [[livseliksir]]er som skulle gjøre en udødelig. |
||
[[Fil:QuoModoDeum.gif|thumb|300px|left|Himmeløyet «Quo Modo Deum» røper Guds uransaklige veier. Illustrasjon i tresnitt fra et 1600-talls verk om alkymi.]] |
[[Fil:QuoModoDeum.gif|thumb|300px|left|Himmeløyet «Quo Modo Deum» røper Guds uransaklige veier. Illustrasjon i tresnitt fra et 1600-talls verk om alkymi.]] |
||
Realiteten er at mange av [[middelalderen]]s alkymister var seriøst arbeidende kjemikere. De var henvist til å arbeide ut fra den religiøse og magiske forståelsesramme som var gjeldende i samtiden, og de måtte bygge på den sum av faktisk viten som var tilgjengelig. Alkymien var en [[holisme|holistisk]] åndsretning, hvor argumentasjon og bevisførsel kom an på evnen til å påvise sammenhenger mellom de kjemiske stoffer og for eksempel de fire temperamenter, de [[element|fire elementer]], [[kosmologi]]en og gudstroen. |
Realiteten er at mange av [[middelalderen]]s alkymister var seriøst arbeidende kjemikere. De var henvist til å arbeide ut fra den religiøse og magiske forståelsesramme som var gjeldende i samtiden, og de måtte bygge på den sum av faktisk viten som var tilgjengelig. Alkymien var en [[holisme|holistisk]] åndsretning, hvor argumentasjon og bevisførsel kom an på evnen til å påvise sammenhenger mellom de kjemiske stoffer og for eksempel de [[fire temperamenter]], de [[element|fire elementer]], [[kosmologi]]en og gudstroen. På 1700-tallet utgav [[Johann Becker]] ''Physica subterranea'', et upåklagelig verk om [[mineralogi]] – samtidig som han arbeidet med å finne en metode til å kunne gjøre seg selv usynlig. |
||
| ⚫ | Mange av alkymistene støttet seg til [[gnostisisme|gnostiske]] skrifter, til [[kabbala]]en og [[tarot]], og de var overbevist om at [[astrologi]]ske forhold hadde betydning for stoffene og menneskenes [[temperament]]er. En del var regelrette svindlere, som søkte å utnytte tidens overtro og frykt for det ukjente til egen vinning. Til gjengjeld ble flere alkymister anklaget for [[trolldom|hekseri]], [[svart magi]] og [[trolldom]] og innstevnet for [[inkvisisjon]]en. |
||
Kong [[Frederik III]] var selv interessert i alkymi, og da han hadde brukt opp titlene sine da Gothersgade og Vendersgade i København fikk navn, grep han til metallene - slik fikk Sølvgade sitt navn. Han hadde en alkymist ved navn Giuseppe Francesco Borri i sving i et laboratorium i Rigensgade, slik at det nærliggende Garnisonssykehuset ble hetende «Gull[[slott]]et», inntil [[soldat]]ene som var [[pasient]]er der, fikk det omdøpt til «[[Grøt]]slottet». <ref>R. Broby-Johansen: ''Det gamle København'' (s. 154), forlaget Thanning og Appel, København 1978, ISBN 87-413-6347-7</ref> Borri var ettersøkt av [[inkvisisjonen]], og ble beskyttet av blant andre dronning [[Christina av Sverige]]. En gang dukket Borri opp hos marki Massimiliano Palombara uten å gi seg til kjenne. Han sanket urter og bad om lov til å koke dem i Palombaras laboratorium. Neste dag, lovet han, skulle markien som selv drev med alkymi, få høre hvordan det hadde gått. Men neste dag var den ukjente forsvunnet. I laboratoriet etterlot han seg en veltet gryte, en stripe gull på gulvet, og noen papirstrimler med gåtefulle ord på [[latin]] og [[hebraisk]]. Disse lot Palombara skjære inn i veggene på sin villa og i ''Porta Ermetica'', «den magiske dør», som i dag står på Piazza Vittorio i [[Roma]]. På toppen av døren utgjør to triangler en sekskantet stjerne. Den øvre trekanten står i alkymien for [[ild]], mandighet, gull og [[solen]] - den nedre for [[vann]], kvinnelighet, [[sølv]] og [[månen]]. <ref>Ranveig Eckhoff: ''Italienske hemmeligheter'' (s. 92-5), forlaget Press, Oslo 2002, ISBN 82-7547-105-2</ref> |
|||
| ⚫ | Mange av alkymistene støttet seg til [[gnostisisme|gnostiske]] skrifter, til [[kabbala]]en og [[tarot]], og de var overbevist om at [[astrologi |
||
Selv om man i dag ikke kan anerkjenne undersøkelser på det grunnlaget som forskning, lyktes det alkymistene å legge en solid basis for den senere, objektive [[kjemi]]ske vitenskap. |
Selv om man i dag ikke kan anerkjenne undersøkelser på det grunnlaget som forskning, lyktes det alkymistene å legge en solid basis for den senere, objektive [[kjemi]]ske vitenskap. |
||
Den siste alkymist var samtidig den første moderne kjemiker. Hans navn var [[Paracelsus|Aureolus Philippus Theophrastus Bombastus Paracelsus von Hohenheim]], og han levde mellom [[1493]] og [[1541]], i stadig søken etter viten innenfor [[medisin]] og [[kjemi]]. |
Den siste alkymist var samtidig den første moderne kjemiker. Hans navn var [[Paracelsus|Aureolus Philippus Theophrastus Bombastus Paracelsus von Hohenheim]], og han levde mellom [[1493]] og [[1541]], i stadig søken etter viten innenfor [[medisin]] og [[kjemi]]. |
||
Det første arbeidet som skilte mellom kjemi og alkymi, var ''The Sceptical Chymist'' av [[Robert Boyle]] ved [[Oxford]], utgitt i 1661.<ref> |
Det første arbeidet som skilte mellom kjemi og alkymi, var ''The Sceptical Chymist'' av [[Robert Boyle]] ved [[Oxford]], utgitt i 1661.<ref>Bill Bryson: ''En kort historie om nesten alt'', forlaget Gyldendal, Oslo 2005, ISBN 82-525-5892-5</ref> |
||
Noen mener at alkymistenes arbeid skal forstås åndelig, at det var et forsøk på å oppnå en spirituell forvandling, hvor målet blant annet var å bli et helt, og åndelig talt androgynt menneske. Blant andre [[Carl Gustav Jung]] og [[Jes Bertelsen]] arbeidet i flere år med alkymi ut fra en slik psykologisk forståelse. |
Noen mener at alkymistenes arbeid skal forstås åndelig, at det var et forsøk på å oppnå en spirituell forvandling, hvor målet blant annet var å bli et helt, og åndelig talt androgynt menneske. Blant andre [[Carl Gustav Jung]] og [[Jes Bertelsen]] arbeidet i flere år med alkymi ut fra en slik psykologisk forståelse. |
||
De fleste alkymister bruker [[ |
De fleste alkymister bruker ''[[Smaragdtavlen]]'' av [[Hermes Trismegistus]] i sitt arbeid. Hermes Trismegistus er ofte kalt alkymiens far. Alkymien kan spores tilbake til det gamle Egypt, og finnes også flere hundre år før vår tidsregning blant sjamanistiske taoister i Kina. |
||
Alkymi sies å være en transmutasjonskunst, hvor det dreier seg om å kontrollere og styre vibrasjoner i både mikro- og makrokosmos. |
Alkymi sies å være en transmutasjonskunst, hvor det dreier seg om å kontrollere og styre vibrasjoner i både mikro- og makrokosmos. |
||
==Litteratur== |
== Litteratur == |
||
*Manuel Bachmann og Thomas Hofmeier: ''Geheimnisse der Alchemie'', Schwabe & co.ag. Verlag. Basel 1999 ISBN 3-7965-1368-9 |
* Manuel Bachmann og Thomas Hofmeier: ''Geheimnisse der Alchemie'', Schwabe & co.ag. Verlag. Basel 1999 ISBN 3-7965-1368-9 |
||
*[[Homer H. Dubs]]: «The Beginnings of Alchemy», i ''Isis'' 38 (1947): 62-86. |
* [[Homer H. Dubs]]: «The Beginnings of Alchemy», i ''Isis'' 38 (1947): 62-86. |
||
| ⚫ | |||
<References /> |
|||
| ⚫ | |||
{{commonscat|Alchemy}} |
|||
| ⚫ | |||
{{Link UA|es}} |
|||
{{Link UA|it}} |
|||
{{Link UA|pt}} |
|||
{{Link UA|tl}} |
|||
| ⚫ | |||
{{Link UA|he}} |
|||
<references /> |
|||
| ⚫ | |||
[[Kategori:Alkymi]] |
|||
* {{Offisielle lenker}} |
|||
[[Kategori:Farmasihistorie]] |
|||
| ⚫ | |||
[[Kategori:Middelalderen]] |
|||
{{Autoritetsdata}} |
|||
[[Kategori:Esoterisme]] |
|||
[[ |
[[Kategori:Alkymi| ]] |
||
[[ar:خيمياء]] |
|||
[[az:Əlkimya]] |
|||
[[bn:আলকেমি]] |
|||
[[bs:Alhemija]] |
|||
[[bg:Алхимия]] |
|||
[[ca:Alquímia]] |
|||
[[cs:Alchymie]] |
|||
[[co:Alchimia]] |
|||
[[cy:Alcemi]] |
|||
[[da:Alkymi]] |
|||
[[de:Alchemie]] |
|||
[[et:Alkeemia]] |
|||
[[el:Αλχημεία]] |
|||
[[en:Alchemy]] |
|||
[[es:Alquimia]] |
|||
[[eo:Alkemio]] |
|||
[[fa:کیمیاگری]] |
|||
[[fr:Alchimie]] |
|||
[[fy:Algemy]] |
|||
[[ga:Ailceimic]] |
|||
[[gl:Alquimia]] |
|||
[[ko:연금술]] |
|||
[[hy:Մատենադարանի ձեռագրերը քիմիայի մասին]] |
|||
[[hr:Alkemija]] |
|||
[[io:Alkemio]] |
|||
[[id:Alkimia]] |
|||
[[is:Gullgerðarlist]] |
|||
[[it:Alchimia]] |
|||
[[he:אלכימיה]] |
|||
[[ka:ალქიმია]] |
|||
[[la:Alchemia]] |
|||
[[lv:Alķīmija]] |
|||
[[lt:Alchemija]] |
|||
[[hu:Alkímia]] |
|||
[[mk:Алхемија]] |
|||
[[ml:ആല്കെമി]] |
|||
[[mr:अल्केमी]] |
|||
[[ms:Alkimia]] |
|||
[[nl:Alchemie]] |
|||
[[ja:錬金術]] |
|||
[[nn:Alkymi]] |
|||
[[pl:Alchemia]] |
|||
[[pt:Alquimia]] |
|||
[[ro:Alchimie]] |
|||
[[ru:Алхимия]] |
|||
[[sq:Alkimia]] |
|||
[[simple:Alchemy]] |
|||
[[sk:Alchýmia]] |
|||
[[sl:Alkimija]] |
|||
[[sr:Алхемија]] |
|||
[[sh:Alkemija]] |
|||
[[su:Alkémi]] |
|||
[[fi:Alkemia]] |
|||
[[sv:Alkemi]] |
|||
[[tl:Alkimiya]] |
|||
[[th:การเล่นแร่แปรธาตุ]] |
|||
[[tr:Simya]] |
|||
[[uk:Алхімія]] |
|||
[[vi:Giả kim thuật]] |
|||
[[zh-yue:煉金術]] |
|||
[[bat-smg:Alkemėjė]] |
|||
[[zh:炼金术]] |
|||
Siste sideversjon per 10. mar. 2023 kl. 15:20
Alkymi var en middelaldersk forløper for den moderne kjemien (ordet er sammensatt av arabisk «al-» = den, det (bestemt artikkel) og gresk «chymeia» = kjemi), ofte blandet sammen med magiske forestillinger, jakten på de vises sten, som skulle kunne brukes til å omdanne metaller til gull, samt til å fremstille livseliksirer som skulle gjøre en udødelig.
Realiteten er at mange av middelalderens alkymister var seriøst arbeidende kjemikere. De var henvist til å arbeide ut fra den religiøse og magiske forståelsesramme som var gjeldende i samtiden, og de måtte bygge på den sum av faktisk viten som var tilgjengelig. Alkymien var en holistisk åndsretning, hvor argumentasjon og bevisførsel kom an på evnen til å påvise sammenhenger mellom de kjemiske stoffer og for eksempel de fire temperamenter, de fire elementer, kosmologien og gudstroen. På 1700-tallet utgav Johann Becker Physica subterranea, et upåklagelig verk om mineralogi – samtidig som han arbeidet med å finne en metode til å kunne gjøre seg selv usynlig.
Mange av alkymistene støttet seg til gnostiske skrifter, til kabbalaen og tarot, og de var overbevist om at astrologiske forhold hadde betydning for stoffene og menneskenes temperamenter. En del var regelrette svindlere, som søkte å utnytte tidens overtro og frykt for det ukjente til egen vinning. Til gjengjeld ble flere alkymister anklaget for hekseri, svart magi og trolldom og innstevnet for inkvisisjonen.
Selv om man i dag ikke kan anerkjenne undersøkelser på det grunnlaget som forskning, lyktes det alkymistene å legge en solid basis for den senere, objektive kjemiske vitenskap. Den siste alkymist var samtidig den første moderne kjemiker. Hans navn var Aureolus Philippus Theophrastus Bombastus Paracelsus von Hohenheim, og han levde mellom 1493 og 1541, i stadig søken etter viten innenfor medisin og kjemi.
Det første arbeidet som skilte mellom kjemi og alkymi, var The Sceptical Chymist av Robert Boyle ved Oxford, utgitt i 1661.[1]
Noen mener at alkymistenes arbeid skal forstås åndelig, at det var et forsøk på å oppnå en spirituell forvandling, hvor målet blant annet var å bli et helt, og åndelig talt androgynt menneske. Blant andre Carl Gustav Jung og Jes Bertelsen arbeidet i flere år med alkymi ut fra en slik psykologisk forståelse.
De fleste alkymister bruker Smaragdtavlen av Hermes Trismegistus i sitt arbeid. Hermes Trismegistus er ofte kalt alkymiens far. Alkymien kan spores tilbake til det gamle Egypt, og finnes også flere hundre år før vår tidsregning blant sjamanistiske taoister i Kina.
Alkymi sies å være en transmutasjonskunst, hvor det dreier seg om å kontrollere og styre vibrasjoner i både mikro- og makrokosmos.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Manuel Bachmann og Thomas Hofmeier: Geheimnisse der Alchemie, Schwabe & co.ag. Verlag. Basel 1999 ISBN 3-7965-1368-9
- Homer H. Dubs: «The Beginnings of Alchemy», i Isis 38 (1947): 62-86.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bill Bryson: En kort historie om nesten alt, forlaget Gyldendal, Oslo 2005, ISBN 82-525-5892-5
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Alchemy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Alchemy – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Alkymi webside
