Hopp til innhold

Steinkulltjære: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Steinkulltjære''' er [[tjære]] som fås ved [[pyrolyse]] av [[steinkull]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1985 | tittel = Cappelens leksikon 8 : Sava-Tanzania | isbn = 8202091632 | isbn = 8202049695 | isbn = 8202049725 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013043007118 | side = 242}}</ref> Gass, gassvann og [[koks]] er de andre produktene fra steinkull. Steinkulltjære er en svart, tyktflytende væske. Den inneholder blant annet [[benzen]] og naftalen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Brandt, Tor | utgivelsesår = 1974 | tittel = Organisk kjemi: Reformgymnasene. Naturfaglinjen | isbn = 8203060021 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021000108 | side = }}</ref> Av steinkulltjære fremstilles blant annet preparert tjære som brukes til fremstilling av takpapp. Tretjære fremstilt av treverk er mindre holdbar enn steinkulltjære. Steinkulltjære i fortynnet form brukes som impregneringsmiddel. Ved økende temperatur under destillering av steinkulltjære avgis forskjellig oljer blant annet antracenolje ved høye temperaturer, resten som gjenstår er steinkullbek.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lund, Erik | utgivelsesår = 1989 | tittel = Byggematerialer | isbn = 8256219785 | utgivelsessted = Bekkestua | forlag = NKI forlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121005124 | side = }}</ref>
'''Steinkulltjære''' er [[tjære]] som fås ved [[pyrolyse]] av [[steinkull]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1985 | tittel = Cappelens leksikon 8 : Sava-Tanzania | isbn = 8202091632 | isbn = 8202049695 | isbn = 8202049725 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013043007118 | side = 242}}</ref> Gass, gassvann og [[koks]] er de andre produktene fra steinkull. Steinkulltjære er en svart, tyktflytende væske. Den inneholder blant annet [[benzen]] og naftalen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Brandt, Tor | utgivelsesår = 1974 | tittel = Organisk kjemi: Reformgymnasene. Naturfaglinjen | isbn = 8203060021 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021000108 | side = }}</ref> Av steinkulltjære fremstilles blant annet preparert tjære som brukes til fremstilling av takpapp. Tretjære fremstilt av treverk er mindre holdbar enn steinkulltjære. Steinkulltjære i fortynnet form brukes som impregneringsmiddel. Ved økende temperatur under destillering av steinkulltjære avgis forskjellig oljer blant annet antracenolje ved høye temperaturer, resten som gjenstår er steinkullbek. Forskjellige typer plast og løsemidler som [[terpentin]] («white spirit»), lynol og [[xylen]] kan fremstilles fra steinkulltjære.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lund, Erik | utgivelsesår = 1989 | tittel = Byggematerialer | isbn = 8256219785 | utgivelsessted = Bekkestua | forlag = NKI forlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121005124 | side = }}</ref>
== Referanser ==
== Referanser ==
<references />
<references />

Sideversjonen fra 30. des. 2019 kl. 12:40

Steinkulltjære er tjære som fås ved pyrolyse av steinkull.[1] Gass, gassvann og koks er de andre produktene fra steinkull. Steinkulltjære er en svart, tyktflytende væske. Den inneholder blant annet benzen og naftalen.[2] Av steinkulltjære fremstilles blant annet preparert tjære som brukes til fremstilling av takpapp. Tretjære fremstilt av treverk er mindre holdbar enn steinkulltjære. Steinkulltjære i fortynnet form brukes som impregneringsmiddel. Ved økende temperatur under destillering av steinkulltjære avgis forskjellig oljer blant annet antracenolje ved høye temperaturer, resten som gjenstår er steinkullbek. Forskjellige typer plast og løsemidler som terpentin («white spirit»), lynol og xylen kan fremstilles fra steinkulltjære.[3]

Referanser

  1. ^ Cappelens leksikon 8 : Sava-Tanzania. [Oslo]: Cappelen. 1985. s. 242. ISBN 8202049725. 
  2. ^ Brandt, Tor (1974). Organisk kjemi: Reformgymnasene. Naturfaglinjen. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203060021. 
  3. ^ Lund, Erik (1989). Byggematerialer. Bekkestua: NKI forlaget. ISBN 8256219785.