Rettskrivinga av 2012

Rettskrivinga av 2012 er den siste rettskrivingen for nynorsk. Hovedmålet var å lage en tydelig, enkel og stram norm for nynorsk, uten sideformer. Men på grunn av uenigheter måtte man gi opp deler av hovedmålet. Tallet på valgfrie former gikk noe ned i rettskrivingen, men rettskrivingen innebar først og fremst at ord og former som sjelden var i bruk ble tatt bort. Tallet på valgfrie former av hyppig brukte ord økte derimot sterkt.

I 2002 ble det igangsatt arbeid med rettskrivingsreform i både bokmål og nynorsk, historisk sett hadde slike reformer skjedd samtidig i begge målformene. Men mens det for bokmålet relativt rask ble enighet var det stor krangling innen nynorskbevegelsen og rettskrivingsreformen for nynorsk ble utsatt. Bokmål fikk så ny rettskriving i 2005, det økte ønskene om en lignende rettskriving for nynorsk. I 2009 gav departementet pånytt klarsignal og bad om at Språkrådet skulle sette i gang arbeidet med ny rettskriving. Planleggingen begynte i november 2009 Arbeidet med rettskrivingen var åpent og det var mulig for hvem som helst å komme med innspill gjennom en nettside. Rettskrivingsnemnden kom først med et forslag 1. februar 2011, deretter med et revidert forslag 1. april. Styret i Språkrådet gav støtte til forslaget 20. mai og Kulturdepartementet godtok det 22. september. Dermed ble forslaget fra 1. april gjeldende fra 1. august 2012. Blant de største stridsspørsmålene var de opprinnelige bøyingsendingene, kløyvd infinitiv, subjektsform dykk vs dokkar , bøyingsmønsteret med -o (eit auga – auga – augo – augo) og om ordet skole skulle få stå.

Blant de vedtatte endringene var:

• De opprinnelige bøyingsendingene -i (tidi, husi), -a (ei visa) og -or/-one (jentone) gikk ut. Bare -a, -e og -er/-ene henholdsvis ble stående. Dermed ble skillet mellom sterke og svake substantiv (nesten) borte.
• Hann- og hunnkjønnsord med uregelrett bøying i flertall fikk også regelrett bøying. For eksempel blir månadene (tradisjonell form) og månadane (regelrett hannkjønn) likestilt. Det samme gjelder øyar (tradisjonell form) og øyer (regelrett hunnkjønn).
• Nedskjæring i tallet på former av ord og endinger, for eksempel der det er valg mellom y og ø, e og æ, i og e eller enkel og dobbel konsonant. Et unntak er at j-en i ord som setja blir valgfri.
• Forenkling av pronomenbøyinga. Objektsforma av han, honom, går ut, mens objektsforma av de («dere»).
• Stryking av østlandske monoftongformer, deriblant kjøre, høre og glømme.
• Samsvarsbøying i svake verb blir valgfritt, men obligatorisk i sterke verb.

• Dokker – dokker godkjent som subjektsform.
• Noen ord med hannkjønnsbøying fikk også tillatt hunnkjønnsbøying, deriblant dialekt (ei dialekt – dialekta).

Kritikk

2012-rettskrivingen og arbeidet til rettskrivingsnemnden fikk sterk kritikk fra ulike hold for det faglige innholdet, blant annet fra Ullensvang Mållag, Voss Mållag, Ivar Aasen-sambandet og Norsk Måldyrkingslag. Heller ikke diskusjonene på nettsiden for forslag (nynorsk2011.org) kan betegnes som spesielt rolige med massiv krangling om endringer som ble eller ikke ble vedtatt.