Hopp til innhold

Witold Pilecki: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Linje 13: Linje 13:
I 1940 meldte Pilecki seg frivillig til en polsk operasjon som gikk ut på å bli tatt til fange av den tyske okkupasjonsmakten og fengslet i konsentrasjonsleiren [[Auschwitz]] for å samle etterretning og deretter rømme fra leiren. Den 19. september 1940 ble Pilecki med vilje arrestert av tyskerne, og sendt til [[Auschwitz]].<ref>[http://www.nytimes.com/2012/06/24/books/review/the-auschwitz-volunteer-by-witold-pilecki.html?pagewanted=all&_r=1& Nytimes.com – ‘Were We All People?’]</ref> Han hadde falske papirer og brukte da dekknavnet Tomasz Serafinski. I leiren dannet han motstandsgruppen ''ZOW'' («leirens militærråd») bestående av etniske polakker. Pilecki rekrutterte medlemmer til ZOW og ordnet dem i grupper som av sikkerhetshensyn ikke kjente hverandre. Formålet med ZOW var å opprettholde moralen, skaffe mat og klær, og forberede overtakelse av leiren i tilfelle våpen eller kommandosoldater ble droppet i leiren. Om natten mellom 26. og 27. april 1943 rømte Pilecki fra leiren etter nesten tre år i tysk fangenskap. Han reiste til Warszawa og ba der den polske hjemmefronten om hjelp til frigjøring av leiren. Ledelsen ønsket ikke å forsøke frigjøring fordi de anså ZOW som svak, tapene ville bli store og en aksjon ville trolig ikke lykkes fordi [[SS]] ville være vanskelig å overvinne.<ref>Maher, T. V. (2010). Threat, resistance, and collective action: The cases of Sobibór, Treblinka, and Auschwitz. ''American Sociological Review,'' 75(2), 252-272.</ref> Han skrev i 1943 den første rapporten om Auschwitz og fikk den sendt til [[Office of Strategic Services]] i London.
I 1940 meldte Pilecki seg frivillig til en polsk operasjon som gikk ut på å bli tatt til fange av den tyske okkupasjonsmakten og fengslet i konsentrasjonsleiren [[Auschwitz]] for å samle etterretning og deretter rømme fra leiren. Den 19. september 1940 ble Pilecki med vilje arrestert av tyskerne, og sendt til [[Auschwitz]].<ref>[http://www.nytimes.com/2012/06/24/books/review/the-auschwitz-volunteer-by-witold-pilecki.html?pagewanted=all&_r=1& Nytimes.com – ‘Were We All People?’]</ref> Han hadde falske papirer og brukte da dekknavnet Tomasz Serafinski. I leiren dannet han motstandsgruppen ''ZOW'' («leirens militærråd») bestående av etniske polakker. Pilecki rekrutterte medlemmer til ZOW og ordnet dem i grupper som av sikkerhetshensyn ikke kjente hverandre. Formålet med ZOW var å opprettholde moralen, skaffe mat og klær, og forberede overtakelse av leiren i tilfelle våpen eller kommandosoldater ble droppet i leiren. Om natten mellom 26. og 27. april 1943 rømte Pilecki fra leiren etter nesten tre år i tysk fangenskap. Han reiste til Warszawa og ba der den polske hjemmefronten om hjelp til frigjøring av leiren. Ledelsen ønsket ikke å forsøke frigjøring fordi de anså ZOW som svak, tapene ville bli store og en aksjon ville trolig ikke lykkes fordi [[SS]] ville være vanskelig å overvinne.<ref>Maher, T. V. (2010). Threat, resistance, and collective action: The cases of Sobibór, Treblinka, and Auschwitz. ''American Sociological Review,'' 75(2), 252-272.</ref> Han skrev i 1943 den første rapporten om Auschwitz og fikk den sendt til [[Office of Strategic Services]] i London.


Pilecki deltok i [[Warszawa-oppstanden]] som fant sted i august 1944. Like etter Warszawa-oppstanden ble Pilecki på ny tatt til fange av tyskerne, og han satt i fangenskap gjennom resten av krigen. Etter krigen reiste han til London og avla full rapport om den polske undergrunnsbevegelsens virksomhet til den polske militære etterretning ved general [[Tadeusz Pełczyński]]. General Pełczyński hemmeligstemplet rapporten av ukjent grunn og ble offentlig kjent først etter 30 år. Pilecki og andre i bevegelsen fikk ingen offentlig anerkjennelse for sin innsats og historien om motstandsbevegelsen ble forvrengt av kommunistene. Han reiste desillusjonert hjem og ble etter kort tid arrestert som «fiende av den polske folkerepublikken». Han ble henrettet 24. mai 1948 i Warszawa.<ref>Pierkarski, Kon. ''Escaping Hell: The story of a Polish underground officer in Auschwitz and Buchenwald''. London: Dundurn, 1996.</ref> Pilecki forble lojal til den polske regjeringen i eksil, og ble henrettet i mai 1948 av det stalinistiske hemmelige politiet,<ref>[http://www.thejewishweek.com/blogs/yad/remembering-unsung-heroes-holocaust Thejewishweek.com – Remembering Unsung Heroes Of The Holocaust]</ref> etter at han ble tiltalt for å jobbe for «fremmed imperialisme» og blant annet mistenkt for å være spion for den britiske etterretningstjenesten [[MI6]].
Pilecki deltok i [[Warszawa-oppstanden]] som fant sted i august 1944. Først kjempet han anonymt som menig og da han avslørte sin militære rang tok han kommando over et sektor som holdt ut i to uker mot tysk angrep.<ref name=":0" /> Like etter Warszawa-oppstanden ble Pilecki på ny tatt til fange av tyskerne, og han satt i fangenskap gjennom resten av krigen i krigsfangeleir.<ref name=":1" /> Da krigsfangeleirene ble befridd sluttet han seg til det polske 2. korps.<ref name=":0" /> Etter krigen reiste han til London og avla full rapport om den polske undergrunnsbevegelsens virksomhet til den polske militære etterretning ved general [[Tadeusz Pełczyński]]. General Pełczyński hemmeligstemplet rapporten av ukjent grunn og ble offentlig kjent først etter 30 år. Pilecki og andre i bevegelsen fikk ingen offentlig anerkjennelse for sin innsats og historien om motstandsbevegelsen ble forvrengt av kommunistene. Han reiste desillusjonert hjem og ble etter kort tid arrestert som «fiende av den polske folkerepublikken». Han ble henrettet 24. mai 1948 i Warszawa.<ref name=":1">Pierkarski, Kon. ''Escaping Hell: The story of a Polish underground officer in Auschwitz and Buchenwald''. London: Dundurn, 1996.</ref> Pilecki forble lojal til den polske regjeringen i eksil, og ble henrettet i mai 1948 av det stalinistiske hemmelige politiet,<ref>[http://www.thejewishweek.com/blogs/yad/remembering-unsung-heroes-holocaust Thejewishweek.com – Remembering Unsung Heroes Of The Holocaust]</ref> etter at han ble tiltalt for å jobbe for «fremmed imperialisme» og blant annet mistenkt for å være spion for den britiske etterretningstjenesten [[MI6]].


I flere tiår etter den andre verdenskrig ble opplysninger om hans bragder og skjebne hemmeligholdt av det polske kommunist-regimet. Historien ble offentlig kjent først etter regimeskiftet i 1989. Pilecki ble rehabilitert i oktober 1990 av den første regjeringen etter kommunisttiden.<ref>Weigel, G. (2010). ''The End and the Beginning: Pope John Paul II--The Victory of Freedom, the Last Years, the Legacy''. Random House.</ref> I 2006 ble Pilecki posthumt tildelt [[Den hvite ørns orden]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.prezydent.pl/archiwum-lecha-kaczynskiego/aktualnosci/rok-2006/art,150,694,hold-obroncom-godnosci-narodu.html|tittel=Oficjalna strona Prezydenta Rzeczypospolitej Polskiej / Archiwum Lecha Kaczyńskiego / Aktualności / Rok 2006 / Hołd obrońcom godności Narodu|besøksdato=2019-03-03|verk=www.prezydent.pl}}</ref> som er Polens høyeste utmerkelse.
I flere tiår etter den andre verdenskrig ble opplysninger om hans bragder og skjebne hemmeligholdt av det polske kommunist-regimet. Historien ble offentlig kjent først etter regimeskiftet i 1989. Pilecki ble rehabilitert i oktober 1990 av den første regjeringen etter kommunisttiden.<ref name=":0">Weigel, G. (2010). ''The End and the Beginning: Pope John Paul II--The Victory of Freedom, the Last Years, the Legacy''. Random House.</ref> I 2006 ble Pilecki posthumt tildelt [[Den hvite ørns orden]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.prezydent.pl/archiwum-lecha-kaczynskiego/aktualnosci/rok-2006/art,150,694,hold-obroncom-godnosci-narodu.html|tittel=Oficjalna strona Prezydenta Rzeczypospolitej Polskiej / Archiwum Lecha Kaczyńskiego / Aktualności / Rok 2006 / Hołd obrońcom godności Narodu|besøksdato=2019-03-03|verk=www.prezydent.pl}}</ref> som er Polens høyeste utmerkelse.


Han er gravlagt på [[Powązki-kirkegården]] i Warszawa.
Han er gravlagt på [[Powązki-kirkegården]] i Warszawa.

Sideversjonen fra 3. mar. 2019 kl. 20:27

Witold Pilecki
Født13. mai 1901[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Olonets (Guvernementet Olonets, Det russiske keiserdømmet)[5]
Vilnius (Guvernementet Vilna, Det russiske keiserdømmet)[6]
Død25. mai 1948[1][3][4]Rediger på Wikidata (47 år)
Warszawa (Folkerepublikken Polen)[7][6]
BeskjeftigelseBonde, motstandskjemper, offiser Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Vilnius
SøskenMaria Pilecka
NasjonalitetPolen
GravlagtPowązki-kirkegården
Utmerkelser
10 oppføringer
Den hvite ørns orden (2006) (posthum)
Kommandørkors av Ordenen Polonia Restituta (1995) (posthum)
Tapperhetskorset
Auschwitz Cross (posthum)
Fortjenstkorset i sølv (1938)
Midt-Litauens hærs fortjenstkors
Medaljen for ti års uavhengighet (1928)
Minnemedaljen for krigen 1918–1921
Cross of the Warsaw Uprising (posthum)
Order of the Star of Perseverance (1984) (posthum)
Witold Pilecki på Commons

Witold Pilecki (født 13. mai 1901 i Olonets i Karelia i Russland, død 25. mai 1948 i Warszawa i Polen) var en polsk soldat (kavalerioffiser) i den andre polske republikk og medlem av motstandsbevegelsen Armia Krajowa under andre verdenskrig. Han gjorde seg frivillig til fange i Auschwitz, rømte og skrev den første utførlige rapporten om forholdene i leiren.

Liv og virke

Bakgrunn

Pilecki vokste opp i Olonets i Karelen dit hans familie var blitt tvangsforflyttet av russerne etter det polske opprøret 1863-1864.[8] Familien flyttet senere til Vilno (nå i Litauen).

Ved første verdenskrigs slutt gikk han med i den speidergruppe som var knyttet til de polske selvforsvarsenhetene. Med dem og med partisaner kjempet han mot de russiske bolsjevikene. Han innrullerte seg deretter i den polske armé. Etter den polsk-sovjetiske krig 1919-1921 sluttførte gymnaset, ble reserveoffiser i arméen og arbeidet på familiens gård.

Andre verdenskrig

Kort tid før utbruddet av den andre verdenskrig ble Pilecki utnevnt til kommandant. Hans avdeling deltok i harde kamper mot de fremrykkende tyske troppene under invasjonen av Polen. Den tyske overmakten var for stor, og Polen ble snart okkupert. Pilecki var deretter medlem av flere polske motstandsgrupper som sloss mot den tyske okkupasjonsmakten. Sammen med to andre offiserer etablerte han i november 1939 Tajna Armia Polska (TAP, den hemmelige polske arme).

I 1940 meldte Pilecki seg frivillig til en polsk operasjon som gikk ut på å bli tatt til fange av den tyske okkupasjonsmakten og fengslet i konsentrasjonsleiren Auschwitz for å samle etterretning og deretter rømme fra leiren. Den 19. september 1940 ble Pilecki med vilje arrestert av tyskerne, og sendt til Auschwitz.[9] Han hadde falske papirer og brukte da dekknavnet Tomasz Serafinski. I leiren dannet han motstandsgruppen ZOW («leirens militærråd») bestående av etniske polakker. Pilecki rekrutterte medlemmer til ZOW og ordnet dem i grupper som av sikkerhetshensyn ikke kjente hverandre. Formålet med ZOW var å opprettholde moralen, skaffe mat og klær, og forberede overtakelse av leiren i tilfelle våpen eller kommandosoldater ble droppet i leiren. Om natten mellom 26. og 27. april 1943 rømte Pilecki fra leiren etter nesten tre år i tysk fangenskap. Han reiste til Warszawa og ba der den polske hjemmefronten om hjelp til frigjøring av leiren. Ledelsen ønsket ikke å forsøke frigjøring fordi de anså ZOW som svak, tapene ville bli store og en aksjon ville trolig ikke lykkes fordi SS ville være vanskelig å overvinne.[10] Han skrev i 1943 den første rapporten om Auschwitz og fikk den sendt til Office of Strategic Services i London.

Pilecki deltok i Warszawa-oppstanden som fant sted i august 1944. Først kjempet han anonymt som menig og da han avslørte sin militære rang tok han kommando over et sektor som holdt ut i to uker mot tysk angrep.[11] Like etter Warszawa-oppstanden ble Pilecki på ny tatt til fange av tyskerne, og han satt i fangenskap gjennom resten av krigen i krigsfangeleir.[12] Da krigsfangeleirene ble befridd sluttet han seg til det polske 2. korps.[11] Etter krigen reiste han til London og avla full rapport om den polske undergrunnsbevegelsens virksomhet til den polske militære etterretning ved general Tadeusz Pełczyński. General Pełczyński hemmeligstemplet rapporten av ukjent grunn og ble offentlig kjent først etter 30 år. Pilecki og andre i bevegelsen fikk ingen offentlig anerkjennelse for sin innsats og historien om motstandsbevegelsen ble forvrengt av kommunistene. Han reiste desillusjonert hjem og ble etter kort tid arrestert som «fiende av den polske folkerepublikken». Han ble henrettet 24. mai 1948 i Warszawa.[12] Pilecki forble lojal til den polske regjeringen i eksil, og ble henrettet i mai 1948 av det stalinistiske hemmelige politiet,[13] etter at han ble tiltalt for å jobbe for «fremmed imperialisme» og blant annet mistenkt for å være spion for den britiske etterretningstjenesten MI6.

I flere tiår etter den andre verdenskrig ble opplysninger om hans bragder og skjebne hemmeligholdt av det polske kommunist-regimet. Historien ble offentlig kjent først etter regimeskiftet i 1989. Pilecki ble rehabilitert i oktober 1990 av den første regjeringen etter kommunisttiden.[11] I 2006 ble Pilecki posthumt tildelt Den hvite ørns orden,[14] som er Polens høyeste utmerkelse.

Han er gravlagt på Powązki-kirkegården i Warszawa.

Litteratur

  • Pilecki, Witold: The Auschwitz Volunteer: Beyond Bravery Aquila Polonica Publishing, 2012.

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Auschwitz Prisoners Database, Auschwitz Prisoners Database ID 178609, besøkt 10. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID witold-pilecki-rotmistrz-wiesz[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 16514925v, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Sejm-Wielki.pl profil-ID psb.22686.1[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Reed, Lawrence W. (2016). Real heroes. New York: Open Road Media/ Intercollegiate Studies Institute. ISBN 9781610171427. 
  9. ^ Nytimes.com – ‘Were We All People?’
  10. ^ Maher, T. V. (2010). Threat, resistance, and collective action: The cases of Sobibór, Treblinka, and Auschwitz. American Sociological Review, 75(2), 252-272.
  11. ^ a b c Weigel, G. (2010). The End and the Beginning: Pope John Paul II--The Victory of Freedom, the Last Years, the Legacy. Random House.
  12. ^ a b Pierkarski, Kon. Escaping Hell: The story of a Polish underground officer in Auschwitz and Buchenwald. London: Dundurn, 1996.
  13. ^ Thejewishweek.com – Remembering Unsung Heroes Of The Holocaust
  14. ^ «Oficjalna strona Prezydenta Rzeczypospolitej Polskiej / Archiwum Lecha Kaczyńskiego / Aktualności / Rok 2006 / Hołd obrońcom godności Narodu». www.prezydent.pl. Besøkt 3. mars 2019. 

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Witold_Pilecki&oldid=19231781»