Hopp til innhold

Jan Karski: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Linje 18: Linje 18:
I 1942 ble han kontaktet av jødiske ledere fra [[Warszawa-ghettoen]] og de fortalte at nazistene hadde satt i gang massedrap på jødene. Karski var på vei til eksilregjeringen som da var i London og de jødiske lederne bønnfalt ham om melde fra til de allierte lederne om hva som foregikk. Karski tok seg blant annet inn i ghettoen i Warszawa for å se på forholdene. I ghettoen var over 400.000 mennesker stuet sammen og Warszawa var også før krigen den største jødiske byen i Europa.<ref name="Gragg" /> Mens jødiske polakker var innestengt i ghettoene kunne etnisk polske til en viss grad bevege seg fritt i landet.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s.123</ref> Karski møtte blant andre den jødisk lederen Leon Feiner. En av de jødiske lederne (en av lederne i [[Bund (jødisk organisasjon)|Bund]], det kan ha vært Adolf Berman eller Menahem Kirschenbaum<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s. 252</ref>) sa til Karski: «Dere andre polakker er heldige, dere lider også, mange av dere vil dø, men i det minste vil nasjonen deres fortsette å leve. Etter krigen vil Polen gjenoppstå.» Han besøkte Warszawa-ghettoen to ganger.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s.137-138</ref> Det var mange franske arbeidere i det tyskokkuperte Polen på den tiden. Disse franske arbeiderne hadde rett til ferie og den polske motstandsbevegelsen betalte da for å låne identiteten til arbeidere for å få kurerer over til Frankrike. Karski reiste på denne måten gjennom Tyskland til Paris i november 1942. Med nye falske papirer reiste inn i Vichy-Frankrike til [[Perpignan]] og videre over Pyrenéene med hjelp av spanske kommunister. I Barcelona ble han tatt i mot av [[Office of Strategic Services|OSS]] (CIAs forløper).<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s. 251</ref>
I 1942 ble han kontaktet av jødiske ledere fra [[Warszawa-ghettoen]] og de fortalte at nazistene hadde satt i gang massedrap på jødene. Karski var på vei til eksilregjeringen som da var i London og de jødiske lederne bønnfalt ham om melde fra til de allierte lederne om hva som foregikk. Karski tok seg blant annet inn i ghettoen i Warszawa for å se på forholdene. I ghettoen var over 400.000 mennesker stuet sammen og Warszawa var også før krigen den største jødiske byen i Europa.<ref name="Gragg" /> Mens jødiske polakker var innestengt i ghettoene kunne etnisk polske til en viss grad bevege seg fritt i landet.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s.123</ref> Karski møtte blant andre den jødisk lederen Leon Feiner. En av de jødiske lederne (en av lederne i [[Bund (jødisk organisasjon)|Bund]], det kan ha vært Adolf Berman eller Menahem Kirschenbaum<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s. 252</ref>) sa til Karski: «Dere andre polakker er heldige, dere lider også, mange av dere vil dø, men i det minste vil nasjonen deres fortsette å leve. Etter krigen vil Polen gjenoppstå.» Han besøkte Warszawa-ghettoen to ganger.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s.137-138</ref> Det var mange franske arbeidere i det tyskokkuperte Polen på den tiden. Disse franske arbeiderne hadde rett til ferie og den polske motstandsbevegelsen betalte da for å låne identiteten til arbeidere for å få kurerer over til Frankrike. Karski reiste på denne måten gjennom Tyskland til Paris i november 1942. Med nye falske papirer reiste inn i Vichy-Frankrike til [[Perpignan]] og videre over Pyrenéene med hjelp av spanske kommunister. I Barcelona ble han tatt i mot av [[Office of Strategic Services|OSS]] (CIAs forløper).<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s. 251</ref>
[[File:Karski.Powell Colin.jpg|thumb|left|Karski sammen med general [[Colin Powell]] ved åpningen av [[United States Holocaust Memorial Museum]] i 1993.{{byline|US Holocaust Memorial Museum}}]]
[[File:Karski.Powell Colin.jpg|thumb|left|Karski sammen med general [[Colin Powell]] ved åpningen av [[United States Holocaust Memorial Museum]] i 1993.{{byline|US Holocaust Memorial Museum}}]]
Han ble smuglet inn i [[konsentrasjonsleiren Belzec]], tok seg ut av leiren og gikk på ski over [[Karpatene]]. Via Sveits og [[Vichy-regimet|Vichy-Frankrike]] kom han seg inn i Spania og til [[Gibraltar]] og med fly til London i november 1942 (kartet viser at han i 1942 reiste gjennom Tyskland og okkupert Frankrike). I London avga han rapport til den polske eksilregjeringen og medlemmer av det britiske kabinettet, blant annet [[Anthony Eden]]. Han reiste til USA der han 28. juli 1943 hadde et møte med president [[Franklin D. Roosevelt]] personlig.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s. 138</ref><ref>Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995.</ref> Til presidenten sa han at uten alliert inngrep vil de polske jødene «opphøre å eksistere». Ifølge Karski lyttet Roosevelt nøye og stilte flere detaljerte spørsmål om forholdene i Polen med unntak av det som gjaldt jødene. På dette tidspunktet regnet han med at nazistene kjente til ham og han ble derfor hverandre i USA og gikk offentlig ut med det han visste. Han møtte blant annet Felix Frankfurter, [[USAs høyesterett|høyesterettsdommer]] og nær rådgiver til Roosevelt. Frankfurter lyttet lenge og utbrøt «I am unable to believe you. (…) I did not say this young man is lying. I said I am ''unable'' to believe him. There is a difference.»<ref name="Gragg" /><ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s.17</ref> (Frankfurter hadde selv jødisk opphav i [[Wien]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Felix-Frankfurter|tittel=Felix Frankfurter {{!}} United States jurist|besøksdato=2019-03-03|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref>)
Han ble smuglet inn i [[konsentrasjonsleiren Belzec]], tok seg ut av leiren igjen. Laqueur skriver at Karski besøkt et verksted i nærheten av Belzec og ble fortalt at Belzec var en transittleir (ikke utryddelsesleir). Han fikk uniform og passerseddel, og gikk inn i leiren gjennom en sideinngang uten å vekke mistanke.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s. 252</ref>
Via Sveits og [[Vichy-regimet|Vichy-Frankrike]] kom han seg inn i Spania og til [[Gibraltar]] og med fly til London i november 1942 (kartet viser at han i 1942 reiste gjennom Tyskland og okkupert Frankrike). I London avga han rapport til den polske eksilregjeringen og medlemmer av det britiske kabinettet, blant annet [[Anthony Eden]]. Han reiste til USA der han 28. juli 1943 hadde et møte med president [[Franklin D. Roosevelt]] personlig.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s. 138</ref><ref>Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995.</ref> Til presidenten sa han at uten alliert inngrep vil de polske jødene «opphøre å eksistere». Ifølge Karski lyttet Roosevelt nøye og stilte flere detaljerte spørsmål om forholdene i Polen med unntak av det som gjaldt jødene. På dette tidspunktet regnet han med at nazistene kjente til ham og han ble derfor hverandre i USA og gikk offentlig ut med det han visste. Han møtte blant annet Felix Frankfurter, [[USAs høyesterett|høyesterettsdommer]] og nær rådgiver til Roosevelt. Frankfurter lyttet lenge og utbrøt «I am unable to believe you. (…) I did not say this young man is lying. I said I am ''unable'' to believe him. There is a difference.»<ref name="Gragg" /><ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s.17</ref> (Frankfurter hadde selv jødisk opphav i [[Wien]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Felix-Frankfurter|tittel=Felix Frankfurter {{!}} United States jurist|besøksdato=2019-03-03|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref>)
[[File:Pomnik Jana Karskiego Kielce 01 ssj 2006 05 13.jpg|thumb|Minnesmerke over Jan Karski, [[Kielce]], Polen.{{byline|Staszek Szybki Jest}}]]
[[File:Pomnik Jana Karskiego Kielce 01 ssj 2006 05 13.jpg|thumb|Minnesmerke over Jan Karski, [[Kielce]], Polen.{{byline|Staszek Szybki Jest}}]]
Frem til slutten av 1942 hadde svensker bosatt i Warszawa formidlet informasjon om forholdene via det nøytrale Sverige. De rapporterte også til den svenske utenriksministeren og til hærens stabssjef. Carl Wilhelm Herslow, Sven Norrman og Carl Gösta Gustafsson hadde mange jødiske bekjente som de holdt kontakt med og forsøkte å hjelpe. I et tilfelle i 1942 gikk Norrman inn i ghettoen og tok flere filmer som senere ble overlevert til polsk etterretning i Stockholm. Mange av svensken ble arrestert av Gestapo fra juli 1942, mens Norrman lot være å reise tilbake til Polen. Den svenske ruten var stengt da Karski formidlet sin detaljerte rapport og likvideringen av Warszawa-ghettoen begynte.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s.121</ref>
Frem til slutten av 1942 hadde svensker bosatt i Warszawa formidlet informasjon om forholdene via det nøytrale Sverige. De rapporterte også til den svenske utenriksministeren og til hærens stabssjef. Carl Wilhelm Herslow, Sven Norrman og Carl Gösta Gustafsson hadde mange jødiske bekjente som de holdt kontakt med og forsøkte å hjelpe. I et tilfelle i 1942 gikk Norrman inn i ghettoen og tok flere filmer som senere ble overlevert til polsk etterretning i Stockholm. Mange av svensken ble arrestert av Gestapo fra juli 1942, mens Norrman lot være å reise tilbake til Polen. Den svenske ruten var stengt da Karski formidlet sin detaljerte rapport og likvideringen av Warszawa-ghettoen begynte.<ref>[[#Laqueur|Laqueur (1991)]] s.121</ref>

Sideversjonen fra 4. mar. 2019 kl. 16:36

Jan Karski
FødtJan Romuald Kozielewski
24. juni 1914[1][2]Rediger på Wikidata
Łódź[3]
Død13. juli 2000[4][5][6][1]Rediger på Wikidata (86 år)
Washington D.C.[7]
BeskjeftigelseJurist, skribent, lærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedGeorgetown University
Universitetet i Lviv
Universitetet i Warszawa
EktefellePola Nirenska (1965–1992)
Partner(e)Kaya Ploss Mirecka
SøskenMarian Kozielewski
NasjonalitetPolen
USA
GravlagtMount Olivet Cemetery
Medlem avPolskie Towarzystwo Naukowe na Obczyźnie
Armia Krajowa
Utmerkelser
13 oppføringer
Presidentens frihetsmedalje (2012)[8]
Rettskaffen blant nasjonene (1982) (statsborgerskap: Polen)[5]
Den hvite ørns orden
Armia Krajowas kors
Jan Karski Courage to Care Award (1988)
Honorary citizen of Israel (1994)
Sølvkors av Virtuti Militari
Honorary doctor of the Maria Curie-Skłodowska University
Honorary doctor of Georgetown University
Æresdoktor ved Universitetet i Warszawa
Æresdoktor ved Universitetet i Łódź
Kommandørkors av Ordenen Polonia Restituta
Honorowy Obywatel Miasta ŁodziIn
Jan Karski på Commons

Jan Karski (født Jan Romuald Kozielewski, 24. juni 1914 i Łódź, død 13. juli 2000 i Washington, D.C.) var en polsk motstandsmann under andre verdenskrig og amerikansk professor i Øst-Europa-studier.

Han gjorde et dypt inntrykk på alle han møtte skrev Edward Raczyński i sin dagbok.[9]

Bakgrunn

Karski var offiser i hæren da landet ble invadert. Han var utdannet jurist og arbeidet for utenrikstjenesten før krigen. Han kom fra en katolsk familie. Han hadde en nærmest fotografisk hukommelse.[10] Karski studerte jus ved Jan Kazimieriz-universitetet i Lvov. Han fullførte i januar 1939 aspirantkurset i Polens utenrikstjeneste med beste resultat.[11]

Jan Karskis reiser under krigen

Tysk og sovjetisk okkupasjon

Se også: Felttoget i Polen i 1939

Ved krigsutbruddet var han løytnant i det ridende artilleriet som trakk seg østover fra de tyske styrkene.[12] Karski ble tatt til fange da sovjetiske styrker okkuperte det østlige Polen høsten 1939. Han ga seg ut for å være en menig soldat (alle offiserene ble fengslet) og rømte fra sovjetisk fangenskap (Laqueur oppgir at han forkledde seg som sivilist og ble repatriert til tyskokkupert område[13]). Karski tok seg over demarkasjonslinjen og ble tatt til fange av tyske styrker. Han rømte fra tysk fangenskap ved å hoppe av et tog i fart (på vei til en arbeidsleir i følge Laqueur) og tok seg frem til Warszawa der han sluttet seg undergrunnsbevegelsen.[10] Han var født Jan Kozielewski og brukt dekknavnene «Witold» og «Jan Karski».[14]

Undergrunnsarbeid

Se også: Holocaust

Han innledet en kartlegging av hva som foregikk i landet. Han fungerte som kurer mellom Polen og den polske eksilregjeringen mens den befant seg i Angers (før Frankrikes kapitulasjon). Han gikk på ski over Karpatene og tok seg via Ungarn og Italia til Frankrike. På en tur til Slovakia ble han tatt av politiet i Presov. Han ble torturert og forsøkte å ta sitt liv ved å skjære over pulsårene. En gruppe fra undergrunnsbevegelsen, ledet av Józef Cyrankiewicz (senere statsminister), lykkes med bortføre ham fra fengselssykehuset. Karski lå i 1941-1942 i dekning i Warszawa og drev der blant annet «svart propaganda» mot tyske soldater med trykking og distribuering av flygeblad på tysk.[15]

Reisen i 1942

I 1942 ble han kontaktet av jødiske ledere fra Warszawa-ghettoen og de fortalte at nazistene hadde satt i gang massedrap på jødene. Karski var på vei til eksilregjeringen som da var i London og de jødiske lederne bønnfalt ham om melde fra til de allierte lederne om hva som foregikk. Karski tok seg blant annet inn i ghettoen i Warszawa for å se på forholdene. I ghettoen var over 400.000 mennesker stuet sammen og Warszawa var også før krigen den største jødiske byen i Europa.[10] Mens jødiske polakker var innestengt i ghettoene kunne etnisk polske til en viss grad bevege seg fritt i landet.[16] Karski møtte blant andre den jødisk lederen Leon Feiner. En av de jødiske lederne (en av lederne i Bund, det kan ha vært Adolf Berman eller Menahem Kirschenbaum[17]) sa til Karski: «Dere andre polakker er heldige, dere lider også, mange av dere vil dø, men i det minste vil nasjonen deres fortsette å leve. Etter krigen vil Polen gjenoppstå.» Han besøkte Warszawa-ghettoen to ganger.[18] Det var mange franske arbeidere i det tyskokkuperte Polen på den tiden. Disse franske arbeiderne hadde rett til ferie og den polske motstandsbevegelsen betalte da for å låne identiteten til arbeidere for å få kurerer over til Frankrike. Karski reiste på denne måten gjennom Tyskland til Paris i november 1942. Med nye falske papirer reiste inn i Vichy-Frankrike til Perpignan og videre over Pyrenéene med hjelp av spanske kommunister. I Barcelona ble han tatt i mot av OSS (CIAs forløper).[19]

Karski sammen med general Colin Powell ved åpningen av United States Holocaust Memorial Museum i 1993.
Foto: US Holocaust Memorial Museum

Han ble smuglet inn i konsentrasjonsleiren Belzec, tok seg ut av leiren igjen. Laqueur skriver at Karski besøkt et verksted i nærheten av Belzec og ble fortalt at Belzec var en transittleir (ikke utryddelsesleir). Han fikk uniform og passerseddel, og gikk inn i leiren gjennom en sideinngang uten å vekke mistanke.[20]

Via Sveits og Vichy-Frankrike kom han seg inn i Spania og til Gibraltar og med fly til London i november 1942 (kartet viser at han i 1942 reiste gjennom Tyskland og okkupert Frankrike). I London avga han rapport til den polske eksilregjeringen og medlemmer av det britiske kabinettet, blant annet Anthony Eden. Han reiste til USA der han 28. juli 1943 hadde et møte med president Franklin D. Roosevelt personlig.[21][22] Til presidenten sa han at uten alliert inngrep vil de polske jødene «opphøre å eksistere». Ifølge Karski lyttet Roosevelt nøye og stilte flere detaljerte spørsmål om forholdene i Polen med unntak av det som gjaldt jødene. På dette tidspunktet regnet han med at nazistene kjente til ham og han ble derfor hverandre i USA og gikk offentlig ut med det han visste. Han møtte blant annet Felix Frankfurter, høyesterettsdommer og nær rådgiver til Roosevelt. Frankfurter lyttet lenge og utbrøt «I am unable to believe you. (…) I did not say this young man is lying. I said I am unable to believe him. There is a difference.»[10][23] (Frankfurter hadde selv jødisk opphav i Wien.[24])

Minnesmerke over Jan Karski, Kielce, Polen.
Foto: Staszek Szybki Jest

Frem til slutten av 1942 hadde svensker bosatt i Warszawa formidlet informasjon om forholdene via det nøytrale Sverige. De rapporterte også til den svenske utenriksministeren og til hærens stabssjef. Carl Wilhelm Herslow, Sven Norrman og Carl Gösta Gustafsson hadde mange jødiske bekjente som de holdt kontakt med og forsøkte å hjelpe. I et tilfelle i 1942 gikk Norrman inn i ghettoen og tok flere filmer som senere ble overlevert til polsk etterretning i Stockholm. Mange av svensken ble arrestert av Gestapo fra juli 1942, mens Norrman lot være å reise tilbake til Polen. Den svenske ruten var stengt da Karski formidlet sin detaljerte rapport og likvideringen av Warszawa-ghettoen begynte.[25]

Referanser

  1. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 16926404, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6sn10hm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b The Righteous Among the Nations Database[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID jan-karski-wlasciwie-kozielewski, oppført som Jan Karski (właściwie Kozielewski)[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.senate.gov, besøkt 12. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Laqueur (1991) s.138
  10. ^ a b c d Gragg, Rod. My Brother's Keeper: Christians who Risked All to Protect Jewish Targets of the Nazi Holocaust. Hachette, 2016.
  11. ^ Laqueur (1991) s.250
  12. ^ Laqueur (1991) s.250
  13. ^ Laqueur (1991) s.250
  14. ^ Laqueur (1991) s.137
  15. ^ Laqueur (1991) s. 251
  16. ^ Laqueur (1991) s.123
  17. ^ Laqueur (1991) s. 252
  18. ^ Laqueur (1991) s.137-138
  19. ^ Laqueur (1991) s. 251
  20. ^ Laqueur (1991) s. 252
  21. ^ Laqueur (1991) s. 138
  22. ^ Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995.
  23. ^ Laqueur (1991) s.17
  24. ^ «Felix Frankfurter | United States jurist». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 3. mars 2019. 
  25. ^ Laqueur (1991) s.121

Litteratur

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jan_Karski&oldid=19234189»