Anna Kriebel Vanzo: Forskjell mellom sideversjoner
utvid. |
litt (unødvendig) utvidelse |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{infoboks biografi}} |
{{infoboks biografi}} |
||
'''Anna Birgitte Kribel Vanzo''', også '''Anna Birgitte Kriebel-Vanzo''' (født [[20. august]] [[1861]] i [[Trondheim|Trondhjem]], død [[1. februar]] [[1926]] i [[Milano]]) var en norsk sangerinne, som i løpet av sitt liv gjorde internasjonal karriere. Hun var datter av Mathilde Kriebel, født Hassing og Philip Emil Kriebel. |
'''Anna Birgitte Kribel Vanzo''', også '''Anna Birgitte Kriebel-Vanzo''' (født [[20. august]] [[1861]] i [[Trondheim|Trondhjem]], død [[1. februar]] [[1926]] i [[Milano]]) var en norsk sangerinne, som i løpet av sitt liv gjorde internasjonal karriere. Hun var datter av Mathilde Kriebel, født Hassing og Philip Emil Kriebel. Familien bodde i Jomfrugata, der faren også hadde snekkerverksted. |
||
Hun er omtalt som vidunderbarn, og hadde et stort sangrepertoar før hun kunne snakke rent. Faren nektet henne å ta sangtimer, men han lot henne ta klaverundervisning, først hos Anna Tellefsen, søster av den kjente pianisten [[Thomas Tellefsen]], senere hos fru Morgenstierne.<ref>Wilhelmsen (1973), s. 152</ref> Først da hun var 18 år ga faren etter, og hun fikk sin første sangundervisning. Hennes første sangpedagog het Gulla Lassen. Anna viste en usedvanlig hurtig utvikling, og allerede etter ett års undervisning ga hun flere vellykkede konserter<ref name="Capmus" /> og dro på turné, blant annet til Bergen. Overalt fikk hun stor oppmerksomhet på grunn av stemmeprakten. Den franske [[Mezzosopran|mezzosopranen]] [[Zelia Trebelli-Bettini]] hørte henne synge og rådet henne å reise til Paris for å utdanne seg videre. En slik reise ville være et stort økonomisk løft, og for å skaffe penger holdt hun en konsert i Trondhjem våren 1884. Den ble en stor suksess, det var fullt hus, blomsterregn over scenen og gode kritikker for den unge sangerinnen.<ref name="Mona 22">Mona (2004), s. 22</ref> |
Hun er omtalt som vidunderbarn, og hadde et stort sangrepertoar før hun kunne snakke rent. Faren nektet henne å ta sangtimer, men han lot henne ta klaverundervisning, først hos Anna Tellefsen, søster av den kjente pianisten [[Thomas Tellefsen]], senere hos fru Morgenstierne.<ref>Wilhelmsen (1973), s. 152</ref> Først da hun var 18 år ga faren etter, og hun fikk sin første sangundervisning. Hennes første sangpedagog het Gulla Lassen. Anna viste en usedvanlig hurtig utvikling, og allerede etter ett års undervisning ga hun flere vellykkede konserter<ref name="Capmus" /> og dro på turné, blant annet til Bergen. Overalt fikk hun stor oppmerksomhet på grunn av stemmeprakten. Den franske [[Mezzosopran|mezzosopranen]] [[Zelia Trebelli-Bettini]] hørte henne synge og rådet henne å reise til Paris for å utdanne seg videre. En slik reise ville være et stort økonomisk løft, og for å skaffe penger holdt hun en konsert i Trondhjem våren 1884. Den ble en stor suksess, det var fullt hus, blomsterregn over scenen og gode kritikker for den unge sangerinnen.<ref name="Mona 22">Mona (2004), s. 22</ref> |
||
Sideversjonen fra 8. mar. 2019 kl. 22:53
| Anna Kriebel Vanzo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. aug. 1861 Trondheim | ||
| Død | 1. feb. 1926 (64 år) Milano | ||
| Beskjeftigelse | Operasanger | ||
| Ektefelle | Vittorio Maria Vanzo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Anna Birgitte Kribel Vanzo, også Anna Birgitte Kriebel-Vanzo (født 20. august 1861 i Trondhjem, død 1. februar 1926 i Milano) var en norsk sangerinne, som i løpet av sitt liv gjorde internasjonal karriere. Hun var datter av Mathilde Kriebel, født Hassing og Philip Emil Kriebel. Familien bodde i Jomfrugata, der faren også hadde snekkerverksted. Hun er omtalt som vidunderbarn, og hadde et stort sangrepertoar før hun kunne snakke rent. Faren nektet henne å ta sangtimer, men han lot henne ta klaverundervisning, først hos Anna Tellefsen, søster av den kjente pianisten Thomas Tellefsen, senere hos fru Morgenstierne.[1] Først da hun var 18 år ga faren etter, og hun fikk sin første sangundervisning. Hennes første sangpedagog het Gulla Lassen. Anna viste en usedvanlig hurtig utvikling, og allerede etter ett års undervisning ga hun flere vellykkede konserter[2] og dro på turné, blant annet til Bergen. Overalt fikk hun stor oppmerksomhet på grunn av stemmeprakten. Den franske mezzosopranen Zelia Trebelli-Bettini hørte henne synge og rådet henne å reise til Paris for å utdanne seg videre. En slik reise ville være et stort økonomisk løft, og for å skaffe penger holdt hun en konsert i Trondhjem våren 1884. Den ble en stor suksess, det var fullt hus, blomsterregn over scenen og gode kritikker for den unge sangerinnen.[3]
I 1885 kunne hun reise til Paris. Der studerte hun sang med den berømte mezzosopranen Mathilde Marchesi, som ganske raskt sørget for å presentere henne for det parisiske publikum. Kribel gjorde stor lykke, kritikerne sammenlignet henne med samtidens internasjonale størrelser, og både Giuseppe Verdi og Charles Gounod skal ha gitt henne sin største anerkjennelse.[2]
Hun gjorde stor suksess på sine konserter rundt i Europa. Det var spesielt stemmens vakre klang og store omfang, og hennes fine innlevelseskunst som ble berømmet.[2] Hun ble ansatt som sanger ved operahuset La Scala i Milano, og hadde viktige roller i flere operaer, blant annet Faust, Lohengrin, Tannhäuser og La traviata.[2]
I 1891 giftet hun seg med den italienske dirigent, pianist, komponist og sangpedagog grev Vittorio Maria Vanzo. Etter giftemålet trakk hun seg mer og mer tilbake fra offentligheten. Hun opptrådte aldri mer i noen opera, men fortsatte som konsertsangerinne, som regel akkompagnert av sin mann.[4]
Hun var flere ganger hjemme i Trondhjem, og ble hver gang møtt med ovasjoner når hun holdt konserter.[5] Avisene ga henne forventningsfulle forhåndsomtaler og gode kritikker både i hjembyen og andre steder der hun holdt konserter. Hun ble til og med sammenlignet med den svenske sangerinnen Jenny Lind.[5]
I 1906 var Anna Kribel Vanzo i Trondhjem under kroningen av i slutten av 1906. Hun sang et solistparti i Johan Halvorsens kroningskantate, medvirket ved en kirkekonsert og holdt to egne konserter.
I 1912 konserterte hun i Norge for siste gang. Også denne gang fikk hun gode kritikker. På tidligere konsertturneer hadde hun sunget mang operaarier. Denne gang hadde hun valgt et litt annet program. Hun sang Bach, Schubert, Schumann og Debussy, og en avisanmelder skrev rosende også om hennes tolkning av dette repertoaret. Den «tilfredsstillet de fleste Krav til denne vanskelige og fordringsfulde Sangart».[6]
Forleden var Sangerinden Frøken Kriebel oppe hos os. Det er virkelig et ægte Sangtalent, det bedste i dette Land. Stor Stemme, som hun har lært at bruge – og en hel Portion Glød
Referanser
- ^ Wilhelmsen (1973), s. 152
- ^ a b c d Cappelens musikkleksikon. Oslo: Cappelen. 1980. s. 444. ISBN 8202036895.
- ^ Mona (2004), s. 22
- ^ Wilhelmsen (1973), s. 156
- ^ a b Wilhelmsen (1973), s. 153 og 154
- ^ Wilhelmsen (1973), s. 158
- ^ Grieg, Edvard (1993). Brev til Frants Beyer 1872-1907. Universitetsforlaget. s. 102. ISBN 8200215938.
Kilder
- Mona, Marte (2004). «Anna Kribel Vanzo». Berømte og gløymde trondheimskvinner. Samlaget. s. 21–24, 202. ISBN 8252162150.
- Vik, Randi Tvete. «Grevinde Anna Kriebel-Vanzo». Kammertoner: upaginert.
- Wilhelmsen, Kirsti (september 1973). «Anna Kribel Vanzo (1863–1926». Norsk musikktidsskrift (3): 152–158. (inneholder flere kritikker fra samtidens aviser)