Joachim von Ribbentrop: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
== Tysk utenriksminister == |
== Tysk utenriksminister == |
||
I 1938 overtok han etter [[Konstantin von Neurath]] som utenriksminister.<ref name="Hegner" />{{rp|183}} Han innledet forhandlinger om handelsavtale med Sovjetunionen før han i august 1939 undertegnet ikke-angrepspakten.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wasberg, Gunnar Christie (1923-2015) | utgivelsesår = 1967 | tittel = Den annen verdenskrig: en kort oversikt | utgivelsessted = Oslo | forlag = Olaf Norli | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012112606126 | side = }} </ref> |
I 1938 overtok han etter [[Konstantin von Neurath]] som utenriksminister.<ref name="Hegner" />{{rp|183}} Han innledet forhandlinger om handelsavtale med Sovjetunionen før han i august 1939 undertegnet ikke-angrepspakten.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wasberg, Gunnar Christie (1923-2015) | utgivelsesår = 1967 | tittel = Den annen verdenskrig: en kort oversikt | utgivelsessted = Oslo | forlag = Olaf Norli | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012112606126 | side = }} </ref> Tyskland invaderte Polen 1. september 1939. Ribbentrop mente på bakgrunn av sin kjennskap til britiske forhold at Storbritannia (som ved [[Sudetkrisen]] i 1938) ville gi etter og ikke stå ved sine løfter til Polen. Nevile Henderson, britisk ambassadør til Tyskland, overrakte 3. september Storbritannias ultimatum med krigserklæring som konsekvens. Hitler skal ha blitt rasende på Ribbentrop da det britiske ultimatum ble lagt frem.<ref name="Bahnsen" />{{rp|47}} |
||
Ribbentrop likte [[Stalin]] og var imot krigen mellom Tyskland og Sovjetunionen i 1941.{{tr}} Sammen med [[Cecil von Renthe-Fink]] foreslo han i [[1943]] en europeisk konføderasjon med [[Berlin]] som sentrum.{{tr}} |
Ribbentrop likte [[Stalin]] og var imot krigen mellom Tyskland og Sovjetunionen i 1941.{{tr}} Sammen med [[Cecil von Renthe-Fink]] foreslo han i [[1943]] en europeisk konføderasjon med [[Berlin]] som sentrum.{{tr}} |
||
Sideversjonen fra 14. mar. 2019 kl. 20:40
| Joachim von Ribbentrop | |||
|---|---|---|---|
 Ribbentrop i april 1938 | |||
| Født | Ulrich Friedrich Wilhelm Joachim Ribbentrop 30. april 1893  Wesel i Preussen (del av det tyske keiserriket)Wesel[1] | ||
| Død | 16. oktober 1946 (53 år) Nürnberg i TysklandNürnberg[2] Nürnberg fengsel[3] Henrettelse | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsmann, diplomat | ||
| Utdannet ved | Lycée Fabert | ||
| Ektefelle | Anna Elisabeth Henkell (g. 1920) | ||
| Far | Richard Ribbentrop[4] | ||
| Mor | Johanne Sophie Hertwig[4] | ||
| Barn | Rudolf von Ribbentrop[5] Bettina von Ribbentrop[5] Ursula von Ribbentrop[5] Adolf Richard von Ribbentrop[5] Barthold von Ribbentrop[5] | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1930–)[6][7] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Wenzbach | ||
| Medlem av | Schutzstaffel[7] Travellers Club | ||
| Utmerkelser | 15 oppføringer
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1939)[8][9]
NSDAPs partimerke i gull Jernkorset av 2. klasse Den tyske ørns fortjenesteorden (1938) Danzig-korset Annunziataordenen (1939) Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Storkorsridder av Italias kroneorden Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1942)[10] Sankt Stefans orden Isabella den katolskes orden Orden Imperial del Yugo y las Flechas Carlos Manuel de Céspedes' orden Q114840231 (1940)[11] Ehrenwinkel der Alten Kämpfer | ||
| Tysklands utenriksminister | |||
| 4. februar 1938 – 30. april 1945 | |||
| Regjering | Hitler I | ||
| Forgjenger | Konstantin von Neurath | ||
| Etterfølger | Arthur Seyss-Inquart | ||
| Signatur | |||
 | |||
Ulrich Friedrich Wilhelm Joachim von Ribbentrop (født 30. april 1893 i Wesel i Tyskland, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg) var en tysk politiker. Han var Tysklands utenriksminister mellom 1938 og 1945, og spilte en nøkkelrolle i fremforhandlingen av bl.a. Antikominternpakten og senere Molotov–Ribbentrop-pakten mellom Tyskland og Sovjetunionen.[12]
Ribbentrop blir beskrevet som krigslysten, ærgjerrig, utpreget opportunistisk og personlig forfengelig med en distingvert fremtoning. Han var svært bereist (blant annet som ansatt i svigerfarens firma) og hadde gode språkkunnskaper.[13][14][15]:46
Tidlige år
Han ble født i Wesel i Niederrhein som sønn av offiseren Ulrich Friedrich Joachim Ribbentrop. Faren var oberstløytnant og utmerket seg i første verdenskrig.[16] Ribbentrop snakket flytende fransk og engelsk, og bodde mange år i utlandet som vinhandler. Mellom 1910 og 1914 bodde han i Canada der han hadde forskjellige slags jobber blant annet på anlegg og som gårdsarbeider.[16] Han tjenestegjorde i den tyske hæren under første verdenskrig, til slutt som premierløytnant og mottok jernkorset.[16] Fra 1917 var han stasjonert i Konstantinopel (i dagens Tyrkia)[16] og møtte der blant andre Franz von Papen. I 1920 giftet han seg med en datter av i det velstående champagnehuset Henckel.[16] og arbeidet i de følgende årene for svigerfarens selskap.[14]:152 Han overbeviste[trenger referanse] også sin tante, som tilhørte en gren av familien som hadde blitt adlet, til å adoptere ham (i 1920), slik at han kunne føre adelspredikatet 'von' i navnet sitt.[16]
Tidlig karriere i nazipartiet
Han ble medlem av det nasjonalsosialistiske partiet i 1932 og gjorde raskt karriere, selv om mye av den gamle garden i partiet mislikte ham, da han ble sett på som en opportunist. For å kompensere dette opptrådte han på en fanatisk måte, som nesten grenset til det karikaturmessige. I denne perioden ble han også en svoren anti-semitt. Han hadde gjort stort inntrykk på Adolf Hitler med sine kunnskaper om utenrikspolitikk, og ble hans viktigste rådgiver i utenriksspørsmål. Selv om han utvilsomt hadde store kunnskaper om dette, var det først og fremst med smiger han gjorde karriere, og han fortalte Hitler det han ønsket å høre og gikk gjerne lenger enn hva Hitler hadde foreslått. De profesjonelle diplomatene i utenriksministeriet hadde ofte et annet syn på sakene. Mellom 1933 og 1938 drev Ribbentrop et eget byrå som fungerte som et «alternativt» utenriksministerium, og aggressivt konkurrerte med det egentlige utenriksminsteriet. Han forsøkte også å undergrave utenriksministeren, baron Konstantin von Neurath.
Von Ribbentrop var dårlig likt av de andre nazistene,[15]:46 med noen få unntak som Hitler og Heinrich Himmler. Dette var på grunn av metodene han brukte for å smiske seg inn på Hitler. Han snakket ofte med de som hadde sittet i møte med Hitler eller spist mat med han, og funnet ut av Førerens tanker. Dagen etter presenterte han det Hitler hadde sagt dagen før til Hitler, bare mer radikalt. Der Hitler sa grått, sa Ribbentrop dagen etter svart.[17] Bormann, Goebbels og Speer mente at Ribbentrop var et null.[15]
Hitler sa en gang dette: – Det er så greit med Ribbentrop, han er alltid så radikal. Alle de andre folkene mine, de kommer hit med problemene sine, de er engstelige og sier vi må være forsiktige. Med Ribbentrop er det motsatt. Han må jeg bremse – det er mye bedre.[17]
Herman Göring var mindre glad i von Ribbentrop: – Han kjøpte seg til et navn, giftet seg til en formue og svindlet seg til et embete.[18]
I 1934 ble han rådgiver for regjeringen i nedrustningsspørsmål (Außenpolitischer Berater und Beauftragter der Reichsregierung für Abrüstungsfragen) og i 1935 ble han befordret som ambassadør (Außerordentlichen und Bevollmächtigten Botschafter des Deutschen Reiches). I denne posisjonen fremforhandlet han den tysk-engelske marineavtalen. Ett år senere sluttet Tyskland og Japan Antikominternpakten, hvor Japan og Tyskland forpliktet seg til bekjempelse av den kommunistiske internasjonale.
Ambassadør i London
I 1935 ble Ribbentrop sendt til London som «gesandt i særlig misjon». Der fikk han på plass en flåteavtale med Storbritannia som gikk med på at den tyske flåten kunne være 35 % av den britiske.[14]:152
I 1936 ble Joachim von Ribbentrop utnevnt til tysk ambassadør i London, hans oppdrag var særlig å forhandle frem en britisk-tysk allianse, men han oppnådde bare å gjøre britisk UD mer mistenksom med sin arrogante oppførsel og merkelige forhandlingsteknikk som besto i å bølle med motstanderen.[trenger referanse]
Tysk utenriksminister
I 1938 overtok han etter Konstantin von Neurath som utenriksminister.[14]:183 Han innledet forhandlinger om handelsavtale med Sovjetunionen før han i august 1939 undertegnet ikke-angrepspakten.[19] Tyskland invaderte Polen 1. september 1939. Ribbentrop mente på bakgrunn av sin kjennskap til britiske forhold at Storbritannia (som ved Sudetkrisen i 1938) ville gi etter og ikke stå ved sine løfter til Polen. Nevile Henderson, britisk ambassadør til Tyskland, overrakte 3. september Storbritannias ultimatum med krigserklæring som konsekvens. Hitler skal ha blitt rasende på Ribbentrop da det britiske ultimatum ble lagt frem.[15]:47
Ribbentrop likte Stalin og var imot krigen mellom Tyskland og Sovjetunionen i 1941.[trenger referanse] Sammen med Cecil von Renthe-Fink foreslo han i 1943 en europeisk konføderasjon med Berlin som sentrum.[trenger referanse]
Første halvår 1945 sonderte han, uten resultat, via nøytrale land (Sverige, Sveits og Spania) muligheten for separat fred på vestfronten. Til forskjell fra Himmlers sonderinger via Folke Bernadotte var Hitler kjent med Ribbentrops initiativ.[15]:45 Han ble avskjediget som utenriksminister av rikspresident Karl Dönitz på slutten av krigen.
I krigens siste skanse, i Førerbunkeren, ble han dårlig likt av Hitler og junkerne.
Nürnbergprosessen
Etter krigen ble han dømt under Nürnbergdomstolen for sin rolle i holocaust, som innebar å overtale satellittstatene til å sende sine jøder til konsentrasjonleirer. Dette var en oppgave han hadde overlatt til utenriksdepartementets «Dienststelle Martin Luther», ledet av en av hans ivrigste støttespillere gjennom mange år, naziembedsmannen Martin Luther.
For sin deltakelse i holocaust ble Ribbentrop hengt 16. oktober 1946.
Hans memoarer, Zwischen London und Moskau, utkom i 1953.
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ I was the Nuremberg jailer (1st American edition)[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nuremberg Trials Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936[Hentet fra Wikidata]
- ^ «DECRETO concediendo el Collar de la Orden de Isabel la Catolica a Su Excelencia el Ministro de Negocios Extranjeros del Imperio Alemán, don Joaquín von Ribbentrop», hefte 144, side(r) 2808, publisert i Boletín Oficial del Estado, utgitt 24. mai 1939[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1939-4203[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kunnian ruletti: korkeimmat ulkomaalaisille 1941-1944 annetut suomalaiset kunniamerkit, side(r) 513[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1940-5715[Hentet fra Wikidata]
- ^ Piekalkiewicz, Janusz (1987). Den annen verdenskrig. Oslo: P. Asschenfeldts bokklubb. ISBN 8240105009.
- ^ Elson, Robert T. (1979). Forspillet. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205132488.
- ^ a b c d Hegner, H.S. (1961). Det tredje rike 1933-1945. Oslo: Aschehoug.
- ^ a b c d e Bahnsen, Uwe (1976). Førerbunkeren: det tredje rikets siste dager. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203084923.
- ^ a b c d e f Just, Carl (1897-1990) (1939). Krigens menn: deres liv og karriére. Oslo: Blix.
- ^ a b Rees, Lawrence The Nazis: A Warning From History, New Press: London, 1997 side 95
- ^ Synder, Louis Encyclopedia of the Third Reich, New York: McGraw-Hill, 1976 side 295
- ^ Wasberg, Gunnar Christie (1923-2015) (1967). Den annen verdenskrig: en kort oversikt. Oslo: Olaf Norli.
Eksterne lenker
- (en) Joachim von Ribbentrop – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
