Hopp til innhold

Joachim von Ribbentrop: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Linje 47: Linje 47:
== Tysk utenriksminister ==
== Tysk utenriksminister ==
[[Konstantin von Neurath]] ble avsatt som utenriksminister 4. februar 1938 etter [[Blomberg-Fritsch-affæren]] og Ribbentrop overtok. Samtidig ble [[Wilhelm Keitel]] sjef for det nyopprettede [[Oberkommando der Wehrmacht]].<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Thue, Elisabeth | utgivelsesår = 1994 | tittel = Nobels fredspris - og diplomatiske forviklinger: tysk-norske forbindelser i kjølvannet av Ossietzky-saken | utgivelsessted = Oslo | forlag = Institutt for forsvarsstudier | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020500104 | side = }}
[[Konstantin von Neurath]] ble avsatt som utenriksminister 4. februar 1938 etter [[Blomberg-Fritsch-affæren]] og Ribbentrop overtok. Samtidig ble [[Wilhelm Keitel]] sjef for det nyopprettede [[Oberkommando der Wehrmacht]].<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Thue, Elisabeth | utgivelsesår = 1994 | tittel = Nobels fredspris - og diplomatiske forviklinger: tysk-norske forbindelser i kjølvannet av Ossietzky-saken | utgivelsessted = Oslo | forlag = Institutt for forsvarsstudier | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020500104 | side = }}
</ref><ref name="Hegner" />{{rp|183}} I forbindelse med forhandlingene i München (september 1938) la Ribbentrop frem et forslag til forvarsallianse mellom Tyskland, Italia og Japan. Ribbentrop var i oktober i Roma for å overtale Mussolini til å signere avtalen. Ribbentrop argumenterte med at de måtte regne med krig med de vestlige demokratiene innen få år.<ref name="Bullock" />{{rp|369}}
</ref><ref name="Hegner" />{{rp|183}}


===Münchenavtalen===
===Münchenavtalen===

Sideversjonen fra 16. mar. 2019 kl. 12:52

Joachim von Ribbentrop
Ribbentrop i april 1938
Foto: Bundesarchiv, Bild 183-H04810 / CC-BY-SA 3.0
FødtUlrich Friedrich Wilhelm Joachim Ribbentrop
30. april 1893
Tysklands flagg Wesel i Preussen (del av det tyske keiserriket)
Wesel[1]
Død16. oktober 1946 (53 år)
Tysklands flagg Nürnberg i Tyskland
Nürnberg[2]
Nürnberg fengsel[3]
Henrettelse
BeskjeftigelseForretningsmann, diplomat
Utdannet vedLycée Fabert
EktefelleAnna Elisabeth Henkell (g. 1920)
FarRichard Ribbentrop[4]
MorJohanne Sophie Hertwig[4]
BarnRudolf von Ribbentrop[5]
Bettina von Ribbentrop[5]
Ursula von Ribbentrop[5]
Adolf Richard von Ribbentrop[5]
Barthold von Ribbentrop[5]
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1930–)[6][7]
NasjonalitetTyskland
GravlagtWenzbach
Medlem avSchutzstaffel[7]
Travellers Club
Utmerkelser
15 oppføringer
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1939)[8][9]
NSDAPs partimerke i gull
Jernkorset av 2. klasse
Den tyske ørns fortjenesteorden (1938)
Danzig-korset
Annunziataordenen (1939)
Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Storkorsridder av Italias kroneorden
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1942)[10]
Sankt Stefans orden
Isabella den katolskes orden
Orden Imperial del Yugo y las Flechas
Carlos Manuel de Céspedes' orden
Q114840231 (1940)[11]
Ehrenwinkel der Alten Kämpfer
Tysklands utenriksminister
4. februar 1938 – 30. april 1945
RegjeringHitler I
ForgjengerKonstantin von Neurath
EtterfølgerArthur Seyss-Inquart
Signatur
Joachim von Ribbentrops signatur
Joachim von Ribbentrop på Commons

Ulrich Friedrich Wilhelm Joachim von Ribbentrop (født 30. april 1893 i Wesel i Tyskland, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg) var en tysk politiker. Han var Tysklands utenriksminister mellom 1938 og 1945, og spilte en nøkkelrolle i fremforhandlingen av bl.a. Antikominternpakten og senere Molotov–Ribbentrop-pakten mellom Tyskland og Sovjetunionen.[12]

Ribbentrop blir beskrevet som krigslysten, ærgjerrig, utpreget opportunistisk, humørløs, oppblåst og forfengelig med en distingvert fremtoning. Han var svært bereist (blant annet som ansatt i svigerfarens firma) og hadde gode språkkunnskaper.[13][14][15]:46, 174 Hans selvbilde samsvarte ikke med hans intellektuelle utrustning. Ifølge Harald Steffahn medvirket Ribbentrops manglende virkelighetssans til Tysklands krigspolitikk.[16]:243 Ribbentrop beundret Hitler og Ribbentrops arroganse forsvant i Hitlers nærvær.[17][18]:144 Hitler stolte stort sett bare på partiets gamle garde og var grunnleggende skeptisk til personer fra borgerskapet med noen få unntak som Ribbentrop og Albert Speer.[17]:296

Ribbentrop var general i SS.[18]

Tidlige år

Han ble født i Wesel i Niederrhein som sønn av offiseren Ulrich Friedrich Joachim Ribbentrop. Faren var oberstløytnant og utmerket seg i første verdenskrig.[19] Ribbentrop snakket flytende fransk og engelsk, og bodde mange år i utlandet som vinhandler. Mellom 1910 og 1914 bodde han i Canada der han hadde forskjellige slags jobber blant annet på anlegg og som gårdsarbeider.[19] Han tjenestegjorde i den tyske hæren under første verdenskrig, til slutt som premierløytnant og mottok jernkorset.[19] Fra 1917 var han stasjonert i Konstantinopel (i dagens Tyrkia)[19] og møtte der blant andre Franz von Papen. I 1920 giftet han seg med en datter av i det velstående champagnehuset Henckel.[19] og arbeidet i de følgende årene for svigerfarens selskap.[14]:152 Han overbeviste[trenger referanse] også sin tante, som tilhørte en gren av familien som hadde blitt adlet, til å adoptere ham (i 1920), slik at han kunne føre adelspredikatet 'von' i navnet sitt.[19]

Tidlig karriere i nazipartiet

Han ble medlem av det nasjonalsosialistiske partiet i 1932[16] og av SS i 1933,[18]:152 og gjorde raskt karriere. Mye av den gamle garden i partiet mislikte ham, da han ble sett på som en opportunist. For å kompensere dette opptrådte han på en fanatisk måte, som nesten grenset til det karikaturmessige. I denne perioden ble han også en svoren anti-semitt. Han hadde gjort stort inntrykk på Adolf Hitler med sine kunnskaper om utenrikspolitikk, og ble hans viktigste rådgiver i utenriksspørsmål. Selv om han utvilsomt hadde store kunnskaper om dette, var det først og fremst med smiger han gjorde karriere, og han fortalte Hitler det han ønsket å høre og gikk gjerne lenger enn hva Hitler hadde foreslått. De profesjonelle diplomatene i utenriksministeriet hadde ofte et annet syn på sakene. Mellom 1933 og 1938 drev Ribbentrop et eget byrå som fungerte som et «alternativt» utenriksministerium, og aggressivt konkurrerte med det egentlige utenriksminsteriet. Han forsøkte også å undergrave utenriksministeren, baron Konstantin von Neurath.

Ribbentrop (andre fra venstre) sammen med Neville Chamberlain (til venstre), Nevile Henderson (bak) og den britiske journalisten Price, september 1938 før Münchenavtalen.

Von Ribbentrop var dårlig likt av de andre nazistene,[15]:46 med noen få unntak som Hitler og Heinrich Himmler.[trenger referanse] Ribbentrop var til å begynne med høyt ansett av Hitler og dette nevnes som eksempel på Hitlers manglende eller ustabile evne som menneskekjenner. Hitler mistet i løpet av krigen respekten for Ribbentrop.[15]:46-47 Ifølge Alan Bullock var utnevnelsen av Ribbentrop en av de «sletteste» Hitler gjorde til et høyt embete.[17]:266 Hitler unngikk rutinemessig å invitere Ribbentrop til selskapelige sammenkomster selv om han bodde vegg i vegg med rikskanselliet. Ribbentrop var ikke del av den innerste krets rundt Hitler, til forskjell fra rivalen Goebbels. I stedet ble Walther Hewel, Ribbentrops adjutant, som ble innviet i Hitlers tanker og nære krets.[15]:174

Ribbentrop ble mislikt var på grunn av metodene han brukte for å smiske seg inn på Hitler. Han snakket ofte med de som hadde sittet i møte med Hitler eller spist mat med han, og funnet ut av Førerens tanker. Dagen etter presenterte han det Hitler hadde sagt dagen før til Hitler, bare mer radikalt. Der Hitler sa grått, sa Ribbentrop dagen etter svart.[20] Bormann, Goebbels og Speer mente at Ribbentrop var et null.[15]

Hitler sa en gang dette: – Det er så greit med Ribbentrop, han er alltid så radikal. Alle de andre folkene mine, de kommer hit med problemene sine, de er engstelige og sier vi må være forsiktige. Med Ribbentrop er det motsatt. Han må jeg bremse – det er mye bedre.[20]

Herman Göring var mindre glad i von Ribbentrop: – Han kjøpte seg til et navn, giftet seg til en formue og svindlet seg til et embete.[21]

I 1934 ble han rådgiver for regjeringen i nedrustningsspørsmål (Außenpolitischer Berater und Beauftragter der Reichsregierung für Abrüstungsfragen) og i 1935 ble han befordret som ambassadør (Außerordentlichen und Bevollmächtigten Botschafter des Deutschen Reiches). I denne posisjonen fremforhandlet han den tysk-engelske marineavtalen. Ett år senere sluttet Tyskland og Japan Antikominternpakten, hvor Japan og Tyskland forpliktet seg til bekjempelse av den kommunistiske internasjonale.

Ribbentrop ble medlem av riksdagen i 1934. Hans «Büro Ribbentrop» (eller «Dienststelle») for «utenrikspolitisk informasjon» konkurrerte med både partiapparatet og med utenriksdepartementet, og Ribbentrop imponerte i denne rollen Hitler. Kontoret ble drevet for partiets midler.[18][16] Ribbentrop-kontoret ble bemannet av journalister, arbeidsledige forretningsmenn og partimedlemmer ambisjoner om karriere i diplomatiet. Ribbentrop hadde som Hitler en negativ holdning til den ordinære utenrikstjenesten.[17]:265

Utsending til London

I 1935 ble Ribbentrop sendt til London som «gesandt i særlig misjon». Der fikk han på plass en flåteavtale med Storbritannia som gikk med på at den tyske flåten kunne være 35 % av den britiske.[14]:152

I 1936 ble Joachim von Ribbentrop utnevnt til tysk ambassadør i London, hans oppdrag var særlig å forhandle frem en britisk-tysk allianse, men han oppnådde bare å gjøre britisk UD mer mistenksom med sin arrogante oppførsel og merkelige forhandlingsteknikk som besto i å bølle med motstanderen.[trenger referanse]

Ribbentrop hadde vide fullmakter og drev forhandlinger uten å koble inn den ordinære utenrikstjenesten noe som ledet til konflikt om myndighets- og ansvarsområde med utenriksdepartementet.[22]

Tysk utenriksminister

Konstantin von Neurath ble avsatt som utenriksminister 4. februar 1938 etter Blomberg-Fritsch-affæren og Ribbentrop overtok. Samtidig ble Wilhelm Keitel sjef for det nyopprettede Oberkommando der Wehrmacht.[22][14]:183 I forbindelse med forhandlingene i München (september 1938) la Ribbentrop frem et forslag til forvarsallianse mellom Tyskland, Italia og Japan. Ribbentrop var i oktober i Roma for å overtale Mussolini til å signere avtalen. Ribbentrop argumenterte med at de måtte regne med krig med de vestlige demokratiene innen få år.[17]:369

Münchenavtalen

Utdypende artikkel: Münchenavtalen

Édouard Daladier (mørk frakk og hatt i midten) reise fra München 30. september 1938. Ribbentrop til venstre med hatten i hånden. Karl von Eberstein i SS-uniform til høyre.

Under Sudetenkrisens klimaks i september 1938 var Himmler og Ribbentrop innstilt på krig, mens blant andre Göring prøvde å få Hitler en ordning i minnelighet. Hitler skal 29. september for Mussolini ha lagt frem konkrete planer for et lynangrep på Tsjekkoslovakia. I møte med britiske og franske statsministre i München la Mussolini frem et notat som utgangspunkt for forhandlingene. Utkast til notat ble laget dagen før av Neurath, Göring og Ernst von Weizsäcker som ville komme Ribbentrop i forkjøpet, og notatet ble i hemmelighet overlevert Mussolini som fremla det som sitt eget. Forhandlingene i München var improvisert og uorganisert. Delegatene satt spredt i krets av lenestoler og det ble ikke tatt notater. Tyske styrker gikk inn i Sudetenland 1. oktober. Ribbentrop og Ciano fastsatte på egen hånd ny grense mellom Tsjekkoslovakia og Ungarn i Wien 2. november slik at Ungarn ble tildelt en del av det sørlige Slovakia. Ribbentrop var i desember i Paris og undertegnet der en offentlig erklæring med utenriksminister Georges Bonnet. Erklæringen garanterte landenes felles grense spesielt at Tyskland avsto fra krav på Alsace-Lorraine. Ribbentrop hevdet senere at Bonnet hadde godtatt at Tsjekkoslovakia var en del av den tyske interessesfære og derfor ikke et tema mellom Tyskland og Frankrike. Bonnet avviste denne påstanden på det sterkeste.[17]:363-368

Molotov–Ribbentrop-pakten

Utdypende artikler: Molotov–Ribbentrop-pakten og Felttoget i Polen i 1939

Han innledet forhandlinger om handelsavtale med Sovjetunionen før han i august 1939 forhandlet og undertegnet den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten, også kalt Molotov–Ribbentrop-pakten.[23] I Sovjetunionen hadde det tidligere på sommeren 1939 vært misnøye med at forhandlingene skjedde via underordnete diplomater. Hitler bestemte derfor 14. august at Ribbentrop personlig skulle sluttføre forhandlingene med Molotov og Stalin. Fra 18. august var Ribbentrop i beredskap for å reise med fly til Moskva. Hitler hadde i utgangspunktet planlagt invasjon av Polen 26. august og avtalen med Moskva måtte være på plass før. Stalin oppfattet trolig Hitlers hastverk. Den hemmelige delen av avtalen omhandlet delingen av Polen og Baltikum. Hitler ønsket å trekke demarkasjonslinjen midt i Latvia langs elven Daugava. Stalin ønsket å få kontroll over de gamle russiske flåtehavnene Liepaja og Ventspils, og foreslo Litauens nordgrense som skillelinje mellom Tysklands og Sovjetunionens interessesfære. Ribbentrop kontaktet Hitler mens forhandlingene i Moskva pågikk og fikk straks ja til å oppgi Kurzeme og Zemgale. Den hemmelige delen omfattet videre delingen av Polen i sovjetisk og tysk del (langs elvene Pissa, Nemunas, Wisła og San), sovjetisk kontroll over Bessarabia og Finland som sovjetisk interessesfære. Den hemmelig delen var basert på et sovjetisk utkast av 19. august.[24]

Undertegnelsen av Molotov-Ribbentrop-pakten: Ribbentrop i midten (i sort rett bak Molotov), Molotov sittende, til høyre Josef Stalin. Andre verdenskrig begynte en uke senere ved Tysklands invasjon av Polen.

Tyskland invaderte Polen 1. september 1939. Ribbentrop mente på bakgrunn av sin kjennskap til britiske forhold at Storbritannia (som ved Sudetkrisen i 1938) ville gi etter og ikke stå ved sine løfter til Polen. Nevile Henderson, britisk ambassadør til Tyskland, overrakte 3. september Storbritannias ultimatum med krigserklæring som konsekvens. Hitler skal ha blitt rasende på Ribbentrop da det britiske ultimatum ble lagt frem.[15]:47 Ribbentrop anmodet 3. og 9. september Sovjetunionen om å innledet angrepet på Polen fra øst.[24]:38

Etter å ha erobret det østlige Polen tok Stalin 25. september initiativ til justering av avtalen av 23. august og Molotov la frem et forslag (eller krav) om at Litauen skulle tilfalle Sovjetunionen. Hitler gikk med på Stalins krav. Ribbentrop reiste 27. september til Moskva for andre gang og inngikk 28. september hemmelig avtale om endring av det hemmelige tillegget. Endringen innebar at Litauen skulle tilfalle Sovjetunionen, mens Lublin-distriktet og deler av Warszawa-distriktet skulle tilfalle Tyskland. I tillegg ble de enige om at etnisk tysk befolkning i de baltiske landene skulle forflyttes til Tyskland, mens etniske ukrainere og hviterussere i den tyskokkkuperte delen av Polen skulle flyttes østover til sovjetisk område. Mariampole-området skulle ifølge avtalen 28. september tilfalle Tyskland, men ble raskt okkupert av sovjetiske styrker. Molotov og Ribbentrop forhandlet i 1940 om økonomisk kompensasjon til Tyskland for den sovjetiske okkupasjonen av området.[24]:44

Ifølge Baldur von Schirach ble Hitler, som var uvitende om Europa og resten av verden, narret av Ribbentrop. Schirach skal høsten 1939 ha sagt at Tyskland ikke ville overleve krigen.[18]:217

Invasjonen av Sovjetunionen

Ribbentrop ble ikke involvert i forberedelsene til Operasjon Barbarossa og fikk vite om det nøyaktig tidspunkt like før angrepet begynte.[15]:175 Ribbentrop likte Stalin og var imot krigen mellom Tyskland og Sovjetunionen i 1941.[trenger referanse] Sammen med Cecil von Renthe-Fink foreslo han i 1943 en europeisk konføderasjon med Berlin som sentrum.[trenger referanse]

Slutten av krigen

I 1943 arrangerte Goebbels intervju med utenlandske journalister uten å informere Ribbentrop som straks krevde at utenriksdepartementet skulle ha en observatør til stede. Etter intervjuet sørget Ribbentrop for at Goebbels' tirader ble forbudt, hvorpå Goebbels erklærte at Tyskland ikke hadde noen utenrikspolitikk (utenom sin militære styrker) og at utenriksdepartementet kunne stenges. Ribbentrop fikk beholde departementet sitt etter å ha tryglet Hitler. I 1943 brant de øverste etasjene av Ribbentrops hus etter britisk bombing. Skadene ble kamuflert med papp og kulisser.[25]

Første halvår 1945 sonderte han, uten resultat, via nøytrale land (Sverige, Sveits og Spania) muligheten for separat fred på vestfronten. Til forskjell fra Himmlers sonderinger via Folke Bernadotte var Hitler kjent med Ribbentrops initiativ.[15]:45 Etter Hitlers fødselsdag 20. april tok Ribbentrop med seg utenriksdepartementet til Schleswig-Holstein, dit også Himmler og RSHA dro.[26] Han ble avskjediget som utenriksminister av rikspresident Karl Dönitz på slutten av krigen.

I krigens siste skanse, i Førerbunkeren, ble han dårlig likt av Hitler og junkerne.

Nürnbergprosessen

Liket av Ribbentrop etter henrettelsen

Etter krigen ble han dømt under Nürnbergdomstolen for:[27]

  1. sammensvergelse mot freden
  2. forbrytelse mot freden
  3. krigsforbrytelser
  4. forbrytelser mot menneskeheten

Den tysk riksregjeringen ble definert som forbrytersk i likhet med SS.[27] Ribbentrop ble konkret anklaget for å ha lagt opp til angrepskrigen ved sin diplomatiske virksomhet. Ifølge Galeazzo Cianos dagbok uttalte Ribbentrop i møte i Salzburg 11. august 1939 at «Vi ønsker krig». Ribbentrop ble anklaget for å ha forberedt diplomatisk invasjonene av Danmark, Norge og Belgia blant annet gjennom kontakt med Vidkun Quisling. Ribbentrop skal 28. november 1941 ha foreslått angrep på USA og Storbritannia for den japanske ambassadøren. Ribbentrop skal ha foreslått å henrette alle allierte flygere som ble tatt til fange.[28][18]:66-67 Den sovjetiske aktor, Rudenko, la hovedansvaret for plyndring og ødeleggelse i Sovjetunionen på Göring, Ribbentrop og Alfred Rosenberg. Ribbentrop skal ha satt opp en egen bataljon ledet av en Waffen-SS major til å sikre verdigjenstander i de erobrede områdene i øst.[18]:92, 104

Ribbentrop hevdet at han til å begynne med sto på god fot med Himmler, at han ikke var anti-semitt og ikke hadde befattet seg særlig nazistisk ideologi. Ribbentrop hevdet at han hadde gjort alt for å unngå angrep på Polen.[18]:146-147 Alfred Rosenberg hadde noen norske venner på besøk i 1939, men navnet Quisling ifølge Ribbentrop selv betydde ingenting for ham den gangen. Han hevdet å bare kjenne til Dachau, Oranienburg og Theresienstadt konsentrasjonsleirer, og han oppfattet Theresienstadt som et aldershjem for jøder - under kryssforhør innrømmet Ribbentrop at han hadde ivret for sette i gang forfølgelse av jødene i Danmark. Ribbentrop hevdet at Hitlers plan var å flytte jødene fra Europa til Nord-Afrika. Ribbentrop nektet til å begynne med for at han hadde vært medlem av SS. Han fremholdt at han var trofast mot Hitler og utførte ordrene selv om han i noen tilfeller var uenig. Henrettelsen av 50 allierte flyoffiserer fra Stalag Luft III fikk han høre om i ettertid.[18]:151-152

Ribbentrop ble funnet skyldig på alle fire punkter. Domstolen konkluderte med at han hadde spilt en viktig rolle i planleggingen av angrepskrigen og at han hadde medvirket til et forbrytersk styre i de okkuperte områdene blant annet når det gjaldt utryddelsen av jøder.[27]

Dette[klargjør] var en oppgave han hadde overlatt til utenriksdepartementets «Dienststelle Martin Luther», ledet av en av hans ivrigste støttespillere gjennom mange år, naziembedsmannen Martin Luther.

For sin deltakelse i holocaust ble Ribbentrop hengt 16. oktober 1946, samme dag som ni andre dødsdømte fra Nürnberg.[27]

Hans memoarer, Zwischen London und Moskau, utkom i 1953.

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ I was the Nuremberg jailer (1st American edition)[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Nuremberg Trials Project[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «DECRETO concediendo el Collar de la Orden de Isabel la Catolica a Su Excelencia el Ministro de Negocios Extranjeros del Imperio Alemán, don Joaquín von Ribbentrop», hefte 144, side(r) 2808, publisert i Boletín Oficial del Estado, utgitt 24. mai 1939[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ BOE ID BOE-A-1939-4203[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Kunnian ruletti: korkeimmat ulkomaalaisille 1941-1944 annetut suomalaiset kunniamerkit, side(r) 513[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ BOE ID BOE-A-1940-5715[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Piekalkiewicz, Janusz (1987). Den annen verdenskrig. Oslo: P. Asschenfeldts bokklubb. ISBN 8240105009. 
  13. ^ Elson, Robert T. (1979). Forspillet. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205132488. 
  14. ^ a b c d Hegner, H.S. (1961). Det tredje rike 1933-1945. Oslo: Aschehoug. 
  15. ^ a b c d e f g h Bahnsen, Uwe (1976). Førerbunkeren: det tredje rikets siste dager. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203084923. 
  16. ^ a b c Steffahn, Harald (1989). Hitler: mennesket, makten, undergangen. Oslo: Schibsted. ISBN 8251612586. 
  17. ^ a b c d e f Bullock, Alan (1957). Hitler: tyrannen og tyranniet. Oslo: Aschehoug. 
  18. ^ a b c d e f g h i Berg, Frederick (1946). Nürnberg-prosessen fra uke til uke. Oslo: Mortensen. 
  19. ^ a b c d e f Just, Carl (1897-1990) (1939). Krigens menn: deres liv og karriére. Oslo: Blix. 
  20. ^ a b Rees, Lawrence The Nazis: A Warning From History, New Press: London, 1997 side 95
  21. ^ Synder, Louis Encyclopedia of the Third Reich, New York: McGraw-Hill, 1976 side 295
  22. ^ a b Thue, Elisabeth (1994). Nobels fredspris - og diplomatiske forviklinger: tysk-norske forbindelser i kjølvannet av Ossietzky-saken. Oslo: Institutt for forsvarsstudier. 
  23. ^ Wasberg, Gunnar Christie (1923-2015) (1967). Den annen verdenskrig: en kort oversikt. Oslo: Olaf Norli. 
  24. ^ a b c Baalsrud, Terje (1990). Stalin-Hitler pakten og de baltiske staters skjebne. [Bergen]: Thorolf Raftos stiftelse for menneskets rettigheter. ISBN 8274710134. 
  25. ^ Ringsted, Henrik V. (1945). Omkring Tysklands fall. Oslo: EKKO. 
  26. ^ Piekalkiewicz, Janusz (1988). Den annen verdenskrig. Oslo: P. Asschenfeldts bokklubb. ISBN 8240105769. 
  27. ^ a b c d Verden i bilder. Oslo: Norsk faglitteratur. 1955. 
  28. ^ Ciano, Galeazzo (1947). Cianos dagbok 1939-1943. Oslo: Aschehoug. s. 111. 

Eksterne lenker

Forgjenger  Tysklands utenriksminister
1938–1945 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Joachim_von_Ribbentrop&oldid=19267298»