Hopp til innhold

Françoise Sagan: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
m språk
omstrukt. & utvid.
Linje 2: Linje 2:
'''Françoise Sagan''' [[psevdonym]] for '''Françoise Quoirez''' (født [[21. juni]] [[1935]] i Cajarc, en kommune i det [[Frankrikes departementer|franske departementet]] [[Lot (departement)|Lot]], død [[24. september]] [[2004]] i [[Calvados (departement)|Calvados]], et annet fransk departement) var en fransk forfatter, [[dramatiker]] og [[Dreiebok|dreiebokforfatter]]. Hun skrev allerede som 18-åring ''Bonjour tristesse,'' en roman om desillusjonert ungdom.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/francoise-sagan-er-dod-1.538314|tittel=Francoise Sagan er død|besøksdato=2019-03-12|dato=2004-09-24|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Tittelen tok hun fra et dikt av [[Paul Éluard]], «À peine défigurée», som ble publisert i samlingen ''La Vie immédiate'' i 1932. Før boken ble publisert ba foreldrene henne om ikke å bruke familienavnet når hun skrev. Hun etterkom ønsket, og byttet ut Quoirez med Sagan, etter [[Marcel Proust|Marcel Prousts]] «Princesse de Sagan» i hans verk ''A la Recherche du Temps Perdu''.<ref name=":1" />
'''Françoise Sagan''' [[psevdonym]] for '''Françoise Quoirez''' (født [[21. juni]] [[1935]] i Cajarc, en kommune i det [[Frankrikes departementer|franske departementet]] [[Lot (departement)|Lot]], død [[24. september]] [[2004]] i [[Calvados (departement)|Calvados]], et annet fransk departement) var en fransk forfatter, [[dramatiker]] og [[Dreiebok|dreiebokforfatter]]. Hun skrev allerede som 18-åring ''Bonjour tristesse,'' en roman om desillusjonert ungdom.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/francoise-sagan-er-dod-1.538314|tittel=Francoise Sagan er død|besøksdato=2019-03-12|dato=2004-09-24|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Tittelen tok hun fra et dikt av [[Paul Éluard]], «À peine défigurée», som ble publisert i samlingen ''La Vie immédiate'' i 1932. Før boken ble publisert ba foreldrene henne om ikke å bruke familienavnet når hun skrev. Hun etterkom ønsket, og byttet ut Quoirez med Sagan, etter [[Marcel Proust|Marcel Prousts]] «Princesse de Sagan» i hans verk ''A la Recherche du Temps Perdu''.<ref name=":1" />


''Bonjour tristesse'' ble publisert før hun hadde fylt 19, 15. mars 1954, og allerede 25. mai mottok hun [[Prix des Critiques]] (kritikerprisen) for den.<ref>Miller (1988), upaginert, før s. 1</ref> Romanen er senere oversatt til 22 språk, og er solgt i mer enn 5 millioner eksemplarer (per 2004).<ref name=":0" />
''Bonjour tristesse'' ble publisert før hun hadde fylt 19, 15. mars 1954, og allerede 25. mai mottok hun [[Prix des Critiques]] (kritikerprisen) for den.<ref name=":2">Miller (1988), upaginert tidslinje over tre sider, før s. 1</ref> Romanen er senere oversatt til 22 språk, og er solgt i mer enn 5 millioner eksemplarer (per 2004).<ref name=":0" />


I løpet av sin karriere skrev Sagan 20 romaner, tre novellesamlinger, ni teaterstykker, to biografier og flere andre tekstsamlinger, men ''Bonjour tristesse'' hadde en så kraftig innflytelse og var så provoserende på et helt samfunn at den fortsatt er hennes best kjente verk.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Françoise Sagan: 'She did what she wanted'|url=https://www.theguardian.com/books/2014/feb/28/francois-sagan-bonjour-tristesse|avis=The Guardian|dato=2014-02-28|besøksdato=2019-03-14|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Richard|etternavn=Williams}}</ref>
I løpet av sin karriere skrev Sagan 20 romaner, tre novellesamlinger, ni teaterstykker, to biografier og flere andre tekstsamlinger, men ''Bonjour tristesse'' hadde en så kraftig innflytelse og var så provoserende på et helt samfunn at den fortsatt er hennes best kjente verk.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Françoise Sagan: 'She did what she wanted'|url=https://www.theguardian.com/books/2014/feb/28/francois-sagan-bonjour-tristesse|avis=The Guardian|dato=2014-02-28|besøksdato=2019-03-14|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Richard|etternavn=Williams}}</ref>


== Biografi ==
== Biografi ==
Françoise Sagan vokste opp i Paris, bortsett fra krigsårene, da bodde hun med familien i le Daupiné, utenfor Lyon. Faren var direktør for et firma, moren var hjemmeværende. Françoise var den yngste av søsknene. Hun gikk på ulike privatskoler, og ble utvist fra to av dem; først fra en klosterskole, på grunn av manglende evne til dyp åndelighet, senere fra en annen skole for å ha hengt en byste av Molière opp etter et tau.<ref>Berest (2014), s. 7</ref> Hun klarte ikke opptaksprøven til [[Sorbonne Université|Sorbonne]] første gang hun forsøkte, men fikk til slutt sin eksamen, [[Baccalaureus|Baccalauréat]], i 1952.<ref name=":2" />


Hun var gift to ganger; først i 1958, med forlegger Guy Schoeller. Dette ekteskapet endte med skilsmisse i 1960. I 1962 giftet hun seg igjen, denne gang med den amerikanske maleren Robert Westhoff. De fikk sønnen Denis samme år. I 1963 ble hun skilt fra Westhoff.<ref name=":2" />
=== Tidslinje ===


* 1935: født i Cajarc, Lot
* 1935–1940: Bor i Paris med familien
* 1940–1944: Tilbringer mesteparten av krigsårene i le Dauphiné, utenfor [[Lyon]]
* 1945–1949: Bor i Paris, går på ulike privatskoler. Student ved klosterskolen Couvent des Oiseaux (1949)
* 1950–1952: Student ved Cours Hattemer
* 1952: Får eksamen, [[Baccalaureus|Baccalauréat]]
* 1952–1953: Forberedende kurs for å bli tatt opp ved Sorbonne. Klarte ikke adgangseksamen
*1958: Gifter seg med forlegger Guy Schoeller.
*1960: Skilsmisse fra Schoeller
*1962: Gifter seg med de amerikanske maleren Robert Westhoff. Sønnen Denis blir født i juni
*1963: Skilsmisse fra Westhoff
*
*


Linje 65: Linje 55:
== Kilder ==
== Kilder ==


* {{Bok|tittel=Françoise Sagan|etternavn=Miller|fornavn=Judith Graves|utgiver=Twayne Publishers|år=1988|isbn=0805782281|utgivelsessted=Boston, Mass.|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}
*{{Kilde bok|tittel=Sagan, Paris 1954|etternavn=Berest|fornavn=Anne|utgiver=Édition Stock|år=2014|isbn=9782234077065|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}
*{{Bok|tittel=Françoise Sagan|etternavn=Miller|fornavn=Judith Graves|utgiver=Twayne Publishers|år=1988|isbn=0805782281|utgivelsessted=Boston, Mass.|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==


*{{Imdb navn}}
* [http://www.leparisien.fr/loisirs-et-spectacles/adieu-sagan-bonjour-tristesse-25-09-2004-2005321835.php Vavasseur, Pierre (25. september 2004) «Adieu Sagan, bonjour tristesse» ''Le Parisien'']
*[http://www.leparisien.fr/loisirs-et-spectacles/adieu-sagan-bonjour-tristesse-25-09-2004-2005321835.php Vavasseur, Pierre (25. september 2004) «Adieu Sagan, bonjour tristesse» ''Le Parisien'']


[[Kategori:Franske forfattere]]
[[Kategori:Franske forfattere]]

Sideversjonen fra 16. mar. 2019 kl. 13:23

Françoise Sagan
FødtFrançoise Marie Anne Quoirez
21. juni 1935[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Cajarc[5][2]
Død24. sep. 2004[1][6][2][3]Rediger på Wikidata (69 år)
Équemauville[2]
BeskjeftigelseDramatiker, romanforfatter, manusforfatter, biograf, filmregissør, lyriker Rediger på Wikidata
Embete
  • Jurypresident ved Filmfestivalen i Cannes Rediger på Wikidata
Utdannet vedHattemer
Lycée Hélène Boucher
Faculté des lettres de Paris
EktefelleGuy Schoeller (19581960)
Robert Westhoff (19621972)
Peggy Roche (19761991)
Ingrid Mechoulam (19922004)
Partner(e)Peggy Roche
SøskenJacques Quoirez
BarnDenis Westhoff
NasjonalitetFrankrike[5]
Gravlagtcimetière de Seuzac[7]
UtmerkelserPrix Littéraire Prince Pierre (1985)[8]
Prix du Brigadier (1960)[9]
Prix des Critiques (1954)[10]
Signatur
Françoise Sagans signatur

Françoise Sagan psevdonym for Françoise Quoirez (født 21. juni 1935 i Cajarc, en kommune i det franske departementet Lot, død 24. september 2004 i Calvados, et annet fransk departement) var en fransk forfatter, dramatiker og dreiebokforfatter. Hun skrev allerede som 18-åring Bonjour tristesse, en roman om desillusjonert ungdom.[11] Tittelen tok hun fra et dikt av Paul Éluard, «À peine défigurée», som ble publisert i samlingen La Vie immédiate i 1932. Før boken ble publisert ba foreldrene henne om ikke å bruke familienavnet når hun skrev. Hun etterkom ønsket, og byttet ut Quoirez med Sagan, etter Marcel Prousts «Princesse de Sagan» i hans verk A la Recherche du Temps Perdu.[12]

Bonjour tristesse ble publisert før hun hadde fylt 19, 15. mars 1954, og allerede 25. mai mottok hun Prix des Critiques (kritikerprisen) for den.[13] Romanen er senere oversatt til 22 språk, og er solgt i mer enn 5 millioner eksemplarer (per 2004).[11]

I løpet av sin karriere skrev Sagan 20 romaner, tre novellesamlinger, ni teaterstykker, to biografier og flere andre tekstsamlinger, men Bonjour tristesse hadde en så kraftig innflytelse og var så provoserende på et helt samfunn at den fortsatt er hennes best kjente verk.[12]

Biografi

Françoise Sagan vokste opp i Paris, bortsett fra krigsårene, da bodde hun med familien i le Daupiné, utenfor Lyon. Faren var direktør for et firma, moren var hjemmeværende. Françoise var den yngste av søsknene. Hun gikk på ulike privatskoler, og ble utvist fra to av dem; først fra en klosterskole, på grunn av manglende evne til dyp åndelighet, senere fra en annen skole for å ha hengt en byste av Molière opp etter et tau.[14] Hun klarte ikke opptaksprøven til Sorbonne første gang hun forsøkte, men fikk til slutt sin eksamen, Baccalauréat, i 1952.[13]

Hun var gift to ganger; først i 1958, med forlegger Guy Schoeller. Dette ekteskapet endte med skilsmisse i 1960. I 1962 giftet hun seg igjen, denne gang med den amerikanske maleren Robert Westhoff. De fikk sønnen Denis samme år. I 1963 ble hun skilt fra Westhoff.[13]

Bibliografi (utvalg)

Romaner

  • Bonjour tristesse, 1954 – Vel møtt, vemod (1955)
  • Un certain sourire, 1956 – Bare et smil (1956)
  • Dans un mois, dans un an, 1957 – Om en måned, om et år (1958)
  • Aimez-vous Brahms..., 1959 – Liker De Brahms (1960)
  • Les Merveilleux Nuages, 1961 – Drivende skyer (1962)
  • La Chamade, Paris, 1965 – Nederlagets time (1966)
  • Le Garde du cœur, 1968
  • Un peu de soleil dans l'eau froide,1969
  • Un profil perdu, 1974
  • Le Lit défait, Paris, 1977
  • Le Chien couchant, 1980 – Med halen mellom beina (1981)
  • La Femme fardée, 1981 – Den sminkede kvinnen (1983)
  • Un orage immobile, 1983
  • De guerre lasse, 1985 – Begeret fullt (1986)
  • Un sang d'aquarelle, 1987
  • La Laisse, 1989 – Silkelenken (1992)
  • Les Faux-Fuyants, 1991
  • Un chagrin de passage, 1993 – En forbigående sorg (1995?)
  • Le Miroir égaré, 1996 – Det tapte speil (1996)

Novellesamlinger

Selvbiografiske bøker

  • Des bleus à l'âme, 1972 (roman)
  • Avec mon meilleur souvenir, 1984 (roman)

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Fichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) P-fr6kETgJPo, besøkt 1. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Francoise Sagan, Munzinger IBA 00000007246, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 118047, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Enciclopedia universal ilustrada europeo-americana, side(r) 300-301, bind Suplemento 1961-1962[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 746[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Cimetières de France et d'ailleurs, «SEUZAC (46) : cimetière»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.fondationprincepierre.mc, besøkt 14. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ France Info, «Théâtre : Marina Hands et Francine Bergé lauréates du "Prix du Brigadier 2018"», verkets språk fransk, utgitt 4. desember 2018, besøkt 14. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Institut national de l'audiovisuel, ««Bonjour tristesse», 20 ans après la mort de Françoise Sagan | INA», verkets språk fransk, besøkt 14. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b NRK (24. september 2004). «Francoise Sagan er død». NRK. Besøkt 12. mars 2019. 
  12. ^ a b Williams, Richard (28. februar 2014). «Françoise Sagan: 'She did what she wanted'». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 14. mars 2019. 
  13. ^ a b c Miller (1988), upaginert tidslinje over tre sider, før s. 1
  14. ^ Berest (2014), s. 7

Kilder

  • Berest, Anne (2014). Sagan, Paris 1954. Édition Stock. ISBN 9782234077065. 
  • Miller, Judith Graves (1988). Françoise Sagan. Boston, Mass.: Twayne Publishers. ISBN 0805782281. 

Eksterne lenker