Hopp til innhold

Joachim von Ribbentrop: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Linje 33: Linje 33:
Han forlot Ottawa straks Storbritannia erklærte Tyskland krig i august 1914. Det nederlandsk skipet han reiste med fra New York ble kontrollert av britisk marine i kanalen uten at han ble internert. Ribbentrop tjenestegjorde i kavaleriet både på østfronten og vestfronten til han ble såret i 1917, og fikk jernkorset av første klasse for sin innsats. Etter å ha blitt såret gjorde han i seks måneder kontorarbeid i [[Konstantinopel]] for de tyske styrkene i det ottomanske riket. I Konstantinopel ble han kjent med diplomatene [[Hans-Heinrich Dieckhoff]] og [[Wilhelm Fabricius]], som var svogere av ingeniøren Albert Jenke som i sin tur ble gift med Ingeborg, Ribbentrops søster. Etter at de allierte inntok Konstantinopel høsten 1918 kom Ribbentrop via [[Odessa]] tilbake til Tyskland i mars 1919. Han avsluttet tjenesten som [[løytnant]]. Ribbentrop hadde forlatt sine eiendeler i Canada og faren hadde mistet hele familieformuen i krigens etterdønninger.<ref name="Bloch" />
Han forlot Ottawa straks Storbritannia erklærte Tyskland krig i august 1914. Det nederlandsk skipet han reiste med fra New York ble kontrollert av britisk marine i kanalen uten at han ble internert. Ribbentrop tjenestegjorde i kavaleriet både på østfronten og vestfronten til han ble såret i 1917, og fikk jernkorset av første klasse for sin innsats. Etter å ha blitt såret gjorde han i seks måneder kontorarbeid i [[Konstantinopel]] for de tyske styrkene i det ottomanske riket. I Konstantinopel ble han kjent med diplomatene [[Hans-Heinrich Dieckhoff]] og [[Wilhelm Fabricius]], som var svogere av ingeniøren Albert Jenke som i sin tur ble gift med Ingeborg, Ribbentrops søster. Etter at de allierte inntok Konstantinopel høsten 1918 kom Ribbentrop via [[Odessa]] tilbake til Tyskland i mars 1919. Han avsluttet tjenesten som [[løytnant]]. Ribbentrop hadde forlatt sine eiendeler i Canada og faren hadde mistet hele familieformuen i krigens etterdønninger.<ref name="Bloch" />


Ribbentrop snakket flytende fransk og engelsk, og skal etter første verdenskrig fortsatt ha snakket tysk med svakt engelsk tonefall.<ref name="Bloch" /> Mellom [[1910]] og [[1914]] bodde han i [[Canada]] der han hadde forskjellige slags jobber blant annet på anlegg og som gårdsarbeider.<ref name="Just" /> Han tjenestegjorde i den tyske hæren under [[første verdenskrig]], til slutt som [[premierløytnant]] og mottok [[jernkorset]].<ref name="Just" /> Fra 1917 var han stasjonert i [[Konstantinopel]] (i dagens [[Tyrkia]])<ref name="Just" /> og ble der venn av [[Franz von Papen]].<ref name="Shirer">{{ Kilde bok | forfatter = Shirer, William L. | utgivelsesår = 1961 | tittel = Det tredje rikes vekst og fall | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904035 | side = }} </ref> I 1920 giftet han seg med en datter av i det velstående [[champagne]]huset Henckel.<ref name="Just" /> og arbeidet i de følgende årene for svigerfarens selskap.<ref name="Hegner">{{ Kilde bok | forfatter = Hegner, H.S. | utgivelsesår = 1961 | tittel = Det tredje rike 1933-1945 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082107056 | side = }} </ref>{{rp|152}} Hans kone Anna var trolig en viktig drivkraft i Ribbentrops karriere. Han overbeviste slektningen Gertrude Charlotte von Ribbentrop, som tilhørte en gren av familien som hadde blitt adlet, til å adoptere ham (i 1925), slik at han kunne føre adelspredikatet '[[von]]' i navnet sitt.<ref name="Just" /><ref name="Bloch" /> Ribbentrop var en dyktig forretningsmann og skaffet seg blant annet retten til å selge whiskeymerket [[Johnny Walker]].<ref name=":2" />
Ribbentrop snakket flytende fransk og engelsk, og skal etter første verdenskrig fortsatt ha snakket tysk med svakt engelsk tonefall.<ref name="Bloch" /> Mellom [[1910]] og [[1914]] bodde han i [[Canada]] der han hadde forskjellige slags jobber blant annet på anlegg og som gårdsarbeider.<ref name="Just" /> Han tjenestegjorde i den tyske hæren under [[første verdenskrig]], til slutt som [[premierløytnant]] og mottok [[jernkorset]].<ref name="Just" /> Fra 1917 var han stasjonert i [[Konstantinopel]] (i dagens [[Tyrkia]])<ref name="Just" /> og ble der venn av [[Franz von Papen]].<ref name="Shirer">{{ Kilde bok | forfatter = Shirer, William L. | utgivelsesår = 1961 | tittel = Det tredje rikes vekst og fall | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904035 | side = }} </ref> Han overbeviste slektningen Gertrude Charlotte von Ribbentrop, som tilhørte en gren av familien som hadde blitt adlet, til å adoptere ham (i 1925), slik at han kunne føre adelspredikatet '[[von]]' i navnet sitt.<ref name="Just" /><ref name="Bloch" /> Ribbentrop var en dyktig forretningsmann og skaffet seg blant annet retten til å selge whiskeymerket [[Johnny Walker]].<ref name=":2" /> I 1920 giftet han seg med en datter av den velstående [[sekt]]produsenten Otto Henkell i Wiesbaden.<ref name="Just" /> og arbeidet i de følgende årene for svigerfarens selskap.<ref name="Hegner">{{ Kilde bok | forfatter = Hegner, H.S. | utgivelsesår = 1961 | tittel = Det tredje rike 1933-1945 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082107056 | side = }} </ref>{{rp|152}} Henkell var Tysklands ledende produsent av sekt. Hans energiske og smarte kone Anna Elisabeth («Annelis») var trolig en viktig drivkraft i Ribbentrops karriere.<ref name="Bloch" />


== Tidlig karriere i nazipartiet ==
== Tidlig karriere i nazipartiet ==

Sideversjonen fra 17. mar. 2019 kl. 22:29

Joachim von Ribbentrop
Ribbentrop i april 1938
Foto: Bundesarchiv, Bild 183-H04810 / CC-BY-SA 3.0
FødtUlrich Friedrich Wilhelm Joachim Ribbentrop
30. april 1893
Tysklands flagg Wesel i Preussen (del av det tyske keiserriket)
Wesel[1]
Død16. oktober 1946 (53 år)
Tysklands flagg Nürnberg i Tyskland
Nürnberg[2]
Nürnberg fengsel[3]
Henrettelse
BeskjeftigelseForretningsmann, diplomat
Utdannet vedLycée Fabert
EktefelleAnna Elisabeth Henkell (g. 1920)
FarRichard Ribbentrop[4]
MorJohanne Sophie Hertwig[4]
BarnRudolf von Ribbentrop[5]
Bettina von Ribbentrop[5]
Ursula von Ribbentrop[5]
Adolf Richard von Ribbentrop[5]
Barthold von Ribbentrop[5]
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1930–)[6][7]
NasjonalitetTyskland
GravlagtWenzbach
Medlem avSchutzstaffel[7]
Travellers Club
Utmerkelser
15 oppføringer
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1939)[8][9]
NSDAPs partimerke i gull
Jernkorset av 2. klasse
Den tyske ørns fortjenesteorden (1938)
Danzig-korset
Annunziataordenen (1939)
Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Storkorsridder av Italias kroneorden
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1942)[10]
Sankt Stefans orden
Isabella den katolskes orden
Orden Imperial del Yugo y las Flechas
Carlos Manuel de Céspedes' orden
Q114840231 (1940)[11]
Ehrenwinkel der Alten Kämpfer
Tysklands utenriksminister
4. februar 1938 – 30. april 1945
RegjeringHitler I
ForgjengerKonstantin von Neurath
EtterfølgerArthur Seyss-Inquart
Signatur
Joachim von Ribbentrops signatur
Joachim von Ribbentrop på Commons

Ulrich Friedrich Wilhelm Joachim von Ribbentrop (født 30. april 1893 i Wesel i Tyskland, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg) var en tysk politiker. Han var Tysklands utenriksminister mellom 1938 og 1945, og spilte en nøkkelrolle i fremforhandlingen av bl.a. Antikominternpakten og senere Molotov–Ribbentrop-pakten mellom Tyskland og Sovjetunionen.[12]

Ribbentrop blir beskrevet som krigslysten, ærgjerrig, udugelig, utpreget opportunistisk, humørløs, oppblåst og forfengelig med en distingvert fremtoning. Han var bereist (blant annet som ansatt i svigerfarens firma) og hadde gode språkkunnskaper.[13][14][15][16]:46, 174 Galeazzo Ciano lurte på om det fantes en mer frastøtende kjeltring enn Ribbentrop.[13]

Hans selvbilde samsvarte ikke med hans intellektuelle utrustning. Ifølge Harald Steffahn medvirket Ribbentrops manglende virkelighetssans til Tysklands krigspolitikk.[17]:243 Ribbentrop var talsmann for stadig utvidelse av krigen.[13] Ribbentrop beundret Hitler og Ribbentrops arroganse forsvant i Hitlers nærvær.[18][19]:144 Hitler stolte stort sett bare på partiets gamle garde og var grunnleggende skeptisk til personer fra borgerskapet med noen få unntak som Ribbentrop og Albert Speer.[18]:296 Ribbentrop hadde en egen evne til å ta tak i halvtenkte ideer fra Hitler og utbrodere disse til store visjoner. Denne evnen gjorde ham populær hos Hitler.[20][21]

Ribbentrop var general i SS.[19] Internt i Hitlers regime var Hermann Göring hans fremste rival. Göring mente at Ribbentrop hadde skyld i krigen og Goebbels hadde planer om å fortrenge Ribbentrop for selv å bli utenriksminister. Martin Bormann forsøkte uten helle å felle Ribbentrop ved knytte ham til bakmennene for 20. juli-attentatet.[13]

Ribbentrop trodde at Frankrike og Storbritannia ikke ville gå til krig. Han hevdet at Storbritannia ville la seg skremme til nøytralitet. Han trodde ikke at USA var en seriøs motstander for Tyskland.[22][13]

Tidlige år

Joachim Ribbentrop ble født i Wesel i Niederrhein som sønn av offiseren Richard Ulrich Friedrich Wilhelm Ribbentrop (1859-1941). Faren var oberstløytnant i artilleriet og utmerket seg i første verdenskrig.[23] Moren var Johanne Sophie Hertwig (1860–1902), og han hadde en eldre bror og en yngre søster. Familienavnet skriver seg fra gården Ribbentrup nær Salzuflen i Lippe-Detmold. Han tilbragte mye av barndommen ved Schloß Wilhelmshöhe i Kassel der faren ble stasjonert. Slottet var keiserfamiliens sommerresidens og han husket Edvard VII av Storbritannia besøk hos nevøen. Ribbentrop husket faren som en streng og fjern figur. Faren giftet seg på med en 20 år yngre kvinne etter Sophies død. Stemoren, Deta von Prittwitz und Gaffron, kom fra et stort og ærverdig dynasti av prøyssiske godseiere. Omkring 1900 ble faren stasjonert i Metz, en viktig tysk garnisonsby, der de bodde fint i sentrum av byen.[13]

Ribbentrop hadde idrettstalent og gjorde det godt i ridning og tennis. I Canada kom han med på landslaget i ishockey og deltok i 1914 i turneringen Ellis Memorial Trophy mot USA. Han presterte under middels på gymnaset og han tok ingen formell utdanning etter at han var 15 år gammel. Også som voksen hadde han vansker med å skrive sammenhengende og han hadde en tendens til avsporinger og assosiasjoner i drøftinger. Ribbentrop var en ivrig og dyktig amatørfiolinist. I Metz var fransk språk vanlig, familien reiste til Frankrike på ferie og Ribbentrop gikk en periode på en franskspråklig skole i Grenoble. I et par år (mens faren var ute av tjeneste) bodde familien i feriebyen Arosa, Graubünden, i de sveitsiske alper. I Arosa ble Joachim og broren kjent med mange i byens internasjonale miljø. Sammen med broren reiste han i 1909 til London for å lære engelsk hos bekjente fra Arosa.[13]

I 1910 reiste de to brødrene til Canada for å besøke bekjente. De ble værende i Canada i stedet for å dra til Tanganyika slik faren hadde foreslått. I Canada arbeidet han i en bank og var senere anleggsarbeider på broer og jernbaner. Han var der kjent som en pen, veloppdragen og munter gutt. Joachim Ribbentrop bodde en periode i New York der han skrev reportasjer for dagsaviser. Han så for seg en fremtid i Canada og i 1913 hadde han bosatt seg i Ottawa. Ved hjelp av arven fra moren begynte han som forretningsmann med blant annet import av tyske viner. I Ottawa ble han kjent med prins Arthur, generalguvernør og Victorias sønn, og hans prøyssiske kone.[13]

Han forlot Ottawa straks Storbritannia erklærte Tyskland krig i august 1914. Det nederlandsk skipet han reiste med fra New York ble kontrollert av britisk marine i kanalen uten at han ble internert. Ribbentrop tjenestegjorde i kavaleriet både på østfronten og vestfronten til han ble såret i 1917, og fikk jernkorset av første klasse for sin innsats. Etter å ha blitt såret gjorde han i seks måneder kontorarbeid i Konstantinopel for de tyske styrkene i det ottomanske riket. I Konstantinopel ble han kjent med diplomatene Hans-Heinrich Dieckhoff og Wilhelm Fabricius, som var svogere av ingeniøren Albert Jenke som i sin tur ble gift med Ingeborg, Ribbentrops søster. Etter at de allierte inntok Konstantinopel høsten 1918 kom Ribbentrop via Odessa tilbake til Tyskland i mars 1919. Han avsluttet tjenesten som løytnant. Ribbentrop hadde forlatt sine eiendeler i Canada og faren hadde mistet hele familieformuen i krigens etterdønninger.[13]

Ribbentrop snakket flytende fransk og engelsk, og skal etter første verdenskrig fortsatt ha snakket tysk med svakt engelsk tonefall.[13] Mellom 1910 og 1914 bodde han i Canada der han hadde forskjellige slags jobber blant annet på anlegg og som gårdsarbeider.[23] Han tjenestegjorde i den tyske hæren under første verdenskrig, til slutt som premierløytnant og mottok jernkorset.[23] Fra 1917 var han stasjonert i Konstantinopel (i dagens Tyrkia)[23] og ble der venn av Franz von Papen.[24] Han overbeviste slektningen Gertrude Charlotte von Ribbentrop, som tilhørte en gren av familien som hadde blitt adlet, til å adoptere ham (i 1925), slik at han kunne føre adelspredikatet 'von' i navnet sitt.[23][13] Ribbentrop var en dyktig forretningsmann og skaffet seg blant annet retten til å selge whiskeymerket Johnny Walker.[21] I 1920 giftet han seg med en datter av den velstående sektprodusenten Otto Henkell i Wiesbaden.[23] og arbeidet i de følgende årene for svigerfarens selskap.[15]:152 Henkell var Tysklands ledende produsent av sekt. Hans energiske og smarte kone Anna Elisabeth («Annelis») var trolig en viktig drivkraft i Ribbentrops karriere.[13]

Tidlig karriere i nazipartiet

I 1930 ble en aktiv men hemmelig støttespiller for nazipartiet og møtte Hitler samme år. Ribbentrops engasjement i partiet hadde trolig lite med ideologi å gjøre, han var blant annet ikke særlig antisemittisk.[21]

Ved opptakten til Hitlers maktovertakelse møttes statssekretær Meissner, Oskar von Hindenburg, Hitler, Göring, Wilhelm Frick og Franz von Papen hjemme hos Ribbentrop i hans villa i Berlin-Dahlem, 22. januar 1933. Denne kvelden gikk den unge Hindenburg med på å kjøpslå med nazistene.[24]:199 Ribbentrop spilte her en rolle som mellommann mellom Hitler på den ene siden og Papen/Hindenburg på den andre da Hitler ble kansler i 1933. Når forhandlingene gikk i stå, var det Ribbentrop behjelpelig med å få samtalene i gang i igjen.[21]

Han ble medlem av det nasjonalsosialistiske partiet i 1932[17] og av SS i 1933,[19]:152 og gjorde raskt karriere. Mye av den gamle garden i partiet mislikte ham, da han ble sett på som en opportunist. For å kompensere dette opptrådte han på en fanatisk måte, som nesten grenset til det karikaturmessige. I denne perioden ble han også en svoren anti-semitt. Han hadde gjort stort inntrykk på Adolf Hitler med sine kunnskaper om utenrikspolitikk, og ble hans viktigste rådgiver i utenriksspørsmål. Selv om han utvilsomt hadde store kunnskaper om dette, var det først og fremst med smiger han gjorde karriere, og han fortalte Hitler det han ønsket å høre og gikk gjerne lenger enn hva Hitler hadde foreslått. De profesjonelle diplomatene i utenriksministeriet hadde ofte et annet syn på sakene. Mellom 1933 og 1938 drev Ribbentrop et eget byrå som fungerte som et «alternativt» utenriksministerium, og aggressivt konkurrerte med det egentlige utenriksminsteriet. Han forsøkte også å undergrave utenriksministeren, baron Konstantin von Neurath.[trenger referanse] Under olympiske leker i Berlin i 1936 holdt Ribbentrop sammen med Göring og Goebbels storslåtte fester for utenlandske gjester.[24]:254 Neurath (utenriksminister i riksregjeringen), Rosenberg (leder for partiets utenriksavdeling) og Ribbentrop konkurrerte om utforming av utenrikspolitikken og var stadig i tottene på hverandre.[24]:299

Ribbentrop (andre fra venstre) sammen med Neville Chamberlain (til venstre), Nevile Henderson (bak) og den britiske journalisten Price, september 1938 før Münchenavtalen.

Von Ribbentrop var dårlig likt av de andre nazistene,[16]:46 med noen få unntak som Hitler og Heinrich Himmler.[trenger referanse] Ribbentrop var til å begynne med høyt ansett av Hitler og dette nevnes som eksempel på Hitlers manglende eller ustabile evne som menneskekjenner. Hitler mistet i løpet av krigen respekten for Ribbentrop.[16]:46-47 Ifølge Alan Bullock var utnevnelsen av Ribbentrop en av de «sletteste» Hitler gjorde til et høyt embete.[18]:266 William L. Shirer beskriver Ribbentrop som «udugelig og doven».[24]:322 Hitler unngikk rutinemessig å invitere Ribbentrop til selskapelige sammenkomster selv om han bodde vegg i vegg med rikskanselliet. Ribbentrop var ikke del av den innerste krets rundt Hitler, til forskjell fra rivalen Goebbels. I stedet ble Walther Hewel, Ribbentrops adjutant, som ble innviet i Hitlers tanker og nære krets.[16]:174

Ribbentrop ble mislikt var på grunn av metodene han brukte for å smiske seg inn på Hitler. Han snakket ofte med de som hadde sittet i møte med Hitler eller spist mat med han, og funnet ut av Førerens tanker. Dagen etter presenterte han det Hitler hadde sagt dagen før til Hitler, bare mer radikalt. Der Hitler sa grått, sa Ribbentrop dagen etter svart.[25] Bormann, Goebbels og Speer mente at Ribbentrop var et null.[16]

Hitler sa en gang dette: – Det er så greit med Ribbentrop, han er alltid så radikal. Alle de andre folkene mine, de kommer hit med problemene sine, de er engstelige og sier vi må være forsiktige. Med Ribbentrop er det motsatt. Han må jeg bremse – det er mye bedre.[25]

Herman Göring var mindre glad i von Ribbentrop: – Han kjøpte seg til et navn, giftet seg til en formue og svindlet seg til et embete.[26]

I 1934 ble han rådgiver for regjeringen i nedrustningsspørsmål (Außenpolitischer Berater und Beauftragter der Reichsregierung für Abrüstungsfragen) og i 1935 ble han befordret som ambassadør (Außerordentlichen und Bevollmächtigten Botschafter des Deutschen Reiches). I denne posisjonen fremforhandlet han den tysk-engelske marineavtalen. Ett år senere sluttet Tyskland og Japan Antikominternpakten, hvor Japan og Tyskland forpliktet seg til bekjempelse av den kommunistiske internasjonale.

Ribbentrop ble medlem av riksdagen i 1934. Hans «Büro Ribbentrop» (eller «Dienststelle») for «utenrikspolitisk informasjon» konkurrerte med både partiapparatet og med utenriksdepartementet, og Ribbentrop imponerte i denne rollen Hitler. Kontoret ble drevet for partiets midler.[19][17] Ribbentrop-kontoret ble bemannet av journalister, arbeidsledige forretningsmenn og partimedlemmer ambisjoner om karriere i diplomatiet. Ribbentrop hadde som Hitler en negativ holdning til den ordinære utenrikstjenesten.[18]:265

Antikominternpakten med Japan undertegnet han 25. november 1936. Den hadde et hemmelig tillegg om hvordan de skulle forholde seg ved et eventuelt angrep fra Sovjetunionen.[24]:322

Utsending til London

Ernst von Weizsäcker var statssekretær for Ribbentrop til 1943. Her sammen med sønnen Richard von Weizsäcker (til venstre) som var assisterende forsvarsadvokat for faren ved rettsoppgjøret etter krigen. Richard von Weizsäcker og broren deltok som soldater ved invasjonen av Polen 1. september 1939.[27]

I 1935 ble Ribbentrop sendt til London som «gesandt i særlig misjon». Der fikk han på plass en flåteavtale med Storbritannia som gikk med på at den tyske flåten kunne være 35 % av den britiske.[15]:152

I 1936 ble Joachim von Ribbentrop utnevnt til tysk ambassadør i London, hans oppdrag var særlig å forhandle frem en britisk-tysk allianse, men han oppnådde bare å gjøre britisk UD mer mistenksom med sin arrogante oppførsel og merkelige forhandlingsteknikk som besto i å bølle med motstanderen.[trenger referanse] Göring kritiserte utnevnelsen av Ribbentrop som han mente ikke var kvalifisert. Ribbentrop hadde flere innflytelsesrike venner og bekjentskaper i Storbritannia. I Berlin antok man at Ribbentrop kjente Wallis Simpson.[24]:322

Ribbentrop hadde vide fullmakter og drev forhandlinger uten å koble inn den ordinære utenrikstjenesten noe som ledet til konflikt om myndighets- og ansvarsområde med utenriksdepartementet.[28]

Tysk utenriksminister

Konstantin von Neurath ble avsatt som utenriksminister 4. februar 1938 etter Blomberg-Fritsch-affæren og Ribbentrop overtok. Samtidig ble Wilhelm Keitel sjef for det nyopprettede Oberkommando der Wehrmacht.[28][15]:183 Ifølge Shirer var utrenskingene og omorganiseringen 4. februar 1938 et vendepunkt og en milepæl på Tysklands vei mot krigen.[24]:344 Da Ribbentrop kom tilbake til Berlin som ny utenriksminister ble Görings forhold til Hitler vanskeligere. Ribbentrop var slu og forsøkte å bli den nye stjernen hos Hitler. Ribbentrops suksess i London og Roma hadde gjort ham populær hos Hitler, mens Göring alltid så seg selv som nummer 2 i riket etter Hitler. Ribbentrop og Göring hadde svært ulike oppfatninger om utenrikspolitikken og Hitler brydde seg lite om den harde rivaliseringen mellom de to. Ribbentrop fulgte Hitler i ett og alt for å vinne hans gunst.[29]

Ribbentrop var 11. mars i lunsj hos Neville Chamberlain og lord Halifax i Downing Street, Winston Churchill var også til stede. Midt under lunsjen fikk en forvirret Chamberlain beskjed om Hitlers ultimatum til Østerrike (som ble annektert dagen etter). Ribbentrop skal ha forsøkt å trekke ut møtet lengst mulig for å hindre vertene i å foreta seg noe.[29]

I forbindelse med forhandlingene i München (september 1938) la Ribbentrop frem et forslag til forvarsallianse mellom Tyskland, Italia og Japan. Ribbentrop var i oktober i Roma for å overtale Mussolini til å signere avtalen. Ribbentrop argumenterte med at de måtte regne med krig med de vestlige demokratiene innen få år.[18]:369

Etter sovjetisk okkupasjon av Bessarbia og Nord-Bukovina i 1940 fryktet Hitler kunne rykke vestover og besette oljefeltene i Romania. Ribbentrop fikk i oppdrag å forsone Ungarn og Romania for å hindre at Ungarns territorielle krav i Transilvania ville føre til oppløsning av Romania som stat. Ribbentrop trakk opp en delelinje som de måtte godta og tilbød å garantere Romanias nye grenser. Tyskland hadde tolv divisjoner klare til å intervenere om nødvendig.[18]:451

I mars 1941 besøkte Japans utenriksminister Matsuoka Berlin og hadde der flere samtaler med Hitler og Ribbentrop. Hitler ønsket å få Japan med i krigen så tidlig som mulig, men mot Storbritannia og ikke Sovjetunionen. Ribbentrop gjorde det klart for Matsuoka at det var viktig med et angrep på Singapore.[18]:464

Münchenavtalen

Utdypende artikkel: Münchenavtalen

Édouard Daladier (mørk frakk og hatt i midten) reise fra München 30. september 1938. Ribbentrop til venstre med hatten i hånden. Karl von Eberstein i SS-uniform til høyre.

Et par uker etter Anschluss kom Konrad Henlein til Berlin til hemmelig møte med Hitler, Ribbentrop og Rudolf Hess. Hitler instruerte Henlein om at det sudettyske partiet skulle reise krav som den tsjekkoslovakiske regjeringen ikke kunne godta. Ved et nytt hemmelig møte 12. mai 1938 fikk Henlein instrukser fra Ribbentrop om hvordan han skulle lure de britiske diplomatene og politikerne som Henlein straks skulle møte i London.[24]:382 Göring forsøkte i juli 1938, bak Ribbentrops rygg, å få til et besøk hos Chamberlain i London. Ribbentrop reagerte skarpt på Görings innblanding i hans domene. Göring hadde flere ganger før München-avtalen på egen kontakt med fremmede lands regjeringer, blant annet Polen. Nevile Henderson besøkte Göring 17. september for å be ham stanse Hitlers farlige aksjon mot Tsjekkoslovakia, en aksjon Ribbentrop ville støtte.[29]:186 Henderson hevdet at Göring sa rett ut til Hitler at Ribbentrop er en «forbrytersk tosk». Ernst von Weizsäcker skal ha vært urolig over Ribbentrops uansvarlighet.[29]:193

Under Sudetenkrisens klimaks i september 1938 var Himmler og Ribbentrop innstilt på krig, mens blant andre Göring prøvde å få Hitler en ordning i minnelighet. Hitler skal 29. september for Mussolini ha lagt frem konkrete planer for et lynangrep på Tsjekkoslovakia. I møte med britiske og franske statsministre i München la Mussolini frem et notat som utgangspunkt for forhandlingene. Utkast til notat ble laget dagen før av Neurath, Göring og Ernst von Weizsäcker som ville komme Ribbentrop i forkjøpet, og notatet ble i hemmelighet overlevert Mussolini som fremla det som sitt eget. Dette forslaget fortrengte Ribbentrops.[18]:363-368

Forhandlingene i München var improvisert og uorganisert. Delegatene satt spredt i krets av lenestoler og det ble ikke tatt notater. Tyske styrker gikk inn i Sudetenland 1. oktober. Ribbentrop og Ciano fastsatte på egen hånd ny grense mellom Tsjekkoslovakia og Ungarn i Wien 2. november slik at Ungarn ble tildelt en del av det sørlige Slovakia. Ribbentrop var i desember i Paris og undertegnet der en offentlig erklæring med utenriksminister Georges Bonnet. Erklæringen garanterte landenes felles grense spesielt at Tyskland avsto fra krav på Alsace-Lorraine. Ribbentrop hevdet senere at Bonnet hadde godtatt at Tsjekkoslovakia var en del av den tyske interessesfære og derfor ikke et tema mellom Tyskland og Frankrike. Bonnet avviste denne påstanden på det sterkeste.[18]:363-368

Molotov–Ribbentrop-pakten

Utdypende artikkel: Molotov–Ribbentrop-pakten

Undertegnelsen av Molotov-Ribbentrop-pakten: Ribbentrop i midten (i sort rett bak Molotov), Molotov sittende, til høyre Josef Stalin. Andre verdenskrig begynte en uke senere ved Tysklands invasjon av Polen.

Storbritannia og Frankrike ga sikkerhetsgarantier til Polen og forhandlet med Sovjetunionen våren og forsommeren 1939. For Hitler var det vesentlig å hindre disse samtalene eller enda bedre å sikre seg sovjetisk nøytralitet i tilfelle krig med Polen. Ribbentrop var en tidlig talsmann for en hestehandel med Stalin. Forhandlinger om handelsavtale var allerede planlagt og Ernst von Weizsäcker, Ribbentrops statssekretær, sonderte med den sovjetisk legasjonen i Berlin. På grunn av sovjetisk motvilje stanset forhandlingen midtsommers og ble tatt opp igjen i slutten av juli. Ribbentrop forsøkte å få til forhandlinger direkte med Molotov. Britiske og franske militærdelegasjoner skulle til Moskva 11. august for å fortsette samtalene. Hitler sendte 20. august et telegram til Stalin og ba ham motta Ribbentrop 22. eller senest 23. august. Hitler fikk på forhånd tilsendt Molotovs utkast der Molotov tok forbehold om at det måtte utarbeides en særskilt protokoll der det konkret ble beskrevet hvordan Øst-Europa skulle deles opp i tyske og sovjetiske sfærer. Ribbentrop fikk vide fullmakter til å fullføre hestehandelen da han reiste til Moskva 23. august. Ribbentrop, Stalin og Molotov diskuterte flere sider av verdenssituasjonen inkludert Japan, Italia, Tyrkia, Storbritannia og Frankrike samt antikominternpakten. For Ribbentrop var antikominternpakten, som han selv sto bak og med brodd mot Moskva, et vanskelig punkt.[18]:394-404

Ribbentrop innledet forhandlinger om handelsavtale med Sovjetunionen før han i august 1939 forhandlet og undertegnet den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten, også kalt Molotov–Ribbentrop-pakten.[30] I Sovjetunionen hadde det tidligere på sommeren 1939 vært misnøye med at forhandlingene skjedde via underordnete diplomater. Hitler bestemte derfor 14. august at Ribbentrop personlig skulle sluttføre forhandlingene med Molotov og Stalin. Fra 18. august var Ribbentrop i beredskap for å reise med fly til Moskva. Hitler hadde i utgangspunktet planlagt invasjon av Polen 26. august og avtalen med Moskva måtte være på plass før. Stalin oppfattet trolig Hitlers hastverk. Den hemmelige delen av avtalen omhandlet delingen av Polen og Baltikum. Hitler ønsket å trekke demarkasjonslinjen midt i Latvia langs elven Daugava. Stalin ønsket å få kontroll over de gamle russiske flåtehavnene Liepaja og Ventspils, og foreslo Litauens nordgrense som skillelinje mellom Tysklands og Sovjetunionens interessesfære. Ribbentrop kontaktet Hitler mens forhandlingene i Moskva pågikk og fikk straks ja til å oppgi Kurzeme og Zemgale. Den hemmelige delen omfattet videre delingen av Polen i sovjetisk og tysk del (langs elvene Pissa, Nemunas, Wisła og San), sovjetisk kontroll over Bessarabia og Finland som sovjetisk interessesfære. Den hemmelig delen var basert på et sovjetisk utkast av 19. august.[31]

Invasjonen av Polen

Utdypende artikkel: Felttoget i Polen i 1939

Onsdag 30. august utarbeidet den tyske regjeringen 16 detaljerte krav overfor Polen, blant annet krevde Tyskland å få tilbake Danzig. Ved midnatt møtte Ribbentrop Nevile Henderson, begge mistet selvbeherskelsen og ropte i ansiktet på hverandre. Ribbentrop leste opp de 16 punktene for Henderson, og hevdet at det ikke hadde noe formål å overlevere kravene til den polske ambassadøren Lipski fordi fristen allerede var overskredet. Ribbentrop hadde planlagt at forhandlingene mislykkes. Göring overleverte i hemmelighet kravlisten til Henderson som leverte den videre til polske ambassadøren. Lipski møtte Ribbentrop kvelden 31. august klokken 18.30. Ribbentrop avviste Lipskis invitasjon til forhandling begrunnet med at Lipski ikke hadde alle fullmakter. Klokken 20.00 fikk SS-soldater kledd som polske til angrep på radiosenderen Gleiwitz. Klokken 21.00 kringkastet radioen i Berlin de 16 punktene i Hitlers «moderate» kravliste.[18]:412-413

Tyskland invaderte Polen i grålysningen 1. september 1939. Ribbentrop mente på bakgrunn av sin kjennskap til britiske forhold at Storbritannia (som ved Sudetkrisen i 1938) ville gi etter og ikke stå ved sine løfter til Polen. Nevile Henderson, britisk ambassadør til Tyskland, overrakte 3. september Storbritannias ultimatum med krigserklæring som konsekvens. Hitler skal ha blitt rasende på Ribbentrop da det britiske ultimatum ble lagt frem.[16]:47 Ribbentrop anmodet 3. og 9. september Sovjetunionen om å innledet angrepet på Polen fra øst.[31]:38

Etter å ha erobret det østlige Polen tok Stalin 25. september initiativ til justering av avtalen av 23. august og Molotov la frem et forslag (eller krav) om at Litauen skulle tilfalle Sovjetunionen. Hitler gikk med på Stalins krav. Ribbentrop reiste 27. september til Moskva for andre gang og inngikk 28. september hemmelig avtale om endring av det hemmelige tillegget. Ribbentrop avholdt tre møter i Kreml 27-28. september og han hadde fullmakt til å godta alle Stalins krav og undertegne før han forlot Moskva.[18]:419 Endringen innebar at Litauen skulle tilfalle Sovjetunionen, mens Lublin-distriktet og deler av Warszawa-distriktet skulle tilfalle Tyskland. I tillegg ble de enige om at etnisk tysk befolkning i de baltiske landene skulle forflyttes til Tyskland, mens etniske ukrainere og hviterussere i den tyskokkkuperte delen av Polen skulle flyttes østover til sovjetisk område. Mariampole-området skulle ifølge avtalen 28. september tilfalle Tyskland, men ble raskt okkupert av sovjetiske styrker. Molotov og Ribbentrop forhandlet i 1940 om økonomisk kompensasjon til Tyskland for den sovjetiske okkupasjonen av området.[31]:44

Ifølge Baldur von Schirach ble Hitler, som var uvitende om Europa og resten av verden, narret av Ribbentrop. Schirach skal høsten 1939 ha sagt at Tyskland ikke ville overleve krigen.[19]:217

Invasjonen av Sovjetunionen

Ribbentrop ble ikke involvert i forberedelsene til Operasjon Barbarossa og fikk vite om det nøyaktig tidspunkt like før angrepet begynte.[16]:175 Ribbentrop likte Stalin og var imot krigen mellom Tyskland og Sovjetunionen i 1941.[trenger referanse] Sammen med Cecil von Renthe-Fink foreslo han i 1943 en europeisk konføderasjon med Berlin som sentrum.[trenger referanse]

Slutten av krigen

Ribbentrop sammen med Ante Pavelić (til venstre), Salzburg, juni 1941.
Foto: Bundesarchiv, Bild 183-2008-0612-500 / CC BY-SA 3.0 DE

I 1943 arrangerte Goebbels intervju med utenlandske journalister uten å informere Ribbentrop som straks krevde at utenriksdepartementet skulle ha en observatør til stede. Etter intervjuet sørget Ribbentrop for at Goebbels' tirader ble forbudt, hvorpå Goebbels erklærte at Tyskland ikke hadde noen utenrikspolitikk (utenom sin militære styrker) og at utenriksdepartementet kunne stenges. Ribbentrop fikk beholde departementet sitt etter å ha tryglet Hitler. I 1943 brant de øverste etasjene av Ribbentrops hus etter britisk bombing. Skadene ble kamuflert med papp og kulisser.[32]

Første halvår 1945 sonderte han, uten resultat, via nøytrale land (Sverige, Sveits og Spania) muligheten for separat fred på vestfronten. Til forskjell fra Himmlers sonderinger via Folke Bernadotte var Hitler kjent med Ribbentrops initiativ.[16]:45 Etter Hitlers fødselsdag 20. april tok Ribbentrop med seg utenriksdepartementet til Schleswig-Holstein, dit også Himmler og RSHA dro.[33] Han ble avskjediget som utenriksminister av rikspresident Karl Dönitz på slutten av krigen.

I krigens siste skanse, i Førerbunkeren, ble han dårlig likt av Hitler og junkerne.

Nürnbergprosessen

Liket av Ribbentrop etter henrettelsen

Etter krigen ble han dømt under Nürnbergdomstolen for:[34]

  1. sammensvergelse mot freden
  2. forbrytelse mot freden
  3. krigsforbrytelser
  4. forbrytelser mot menneskeheten

Den tysk riksregjeringen ble definert som forbrytersk i likhet med SS.[34] Ribbentrop ble konkret anklaget for å ha lagt opp til angrepskrigen ved sin diplomatiske virksomhet. Ifølge Galeazzo Cianos dagbok uttalte Ribbentrop i møte i Salzburg 11. august 1939 at «Vi ønsker krig». Ribbentrop ble anklaget for å ha forberedt diplomatisk invasjonene av Danmark, Norge og Belgia blant annet gjennom kontakt med Vidkun Quisling. Ribbentrop skal 28. november 1941 ha foreslått angrep på USA og Storbritannia for den japanske ambassadøren. Ribbentrop skal ha foreslått å henrette alle allierte flygere som ble tatt til fange.[35][19]:66-67 Den sovjetiske aktor, Rudenko, la hovedansvaret for plyndring og ødeleggelse i Sovjetunionen på Göring, Ribbentrop og Alfred Rosenberg. Ribbentrop skal ha satt opp en egen bataljon ledet av en Waffen-SS major til å sikre verdigjenstander i de erobrede områdene i øst.[19]:92, 104

Ribbentrop hevdet at han til å begynne med sto på god fot med Himmler, at han ikke var anti-semitt og ikke hadde befattet seg særlig nazistisk ideologi. Ribbentrop hevdet at han hadde gjort alt for å unngå angrep på Polen.[19]:146-147 Alfred Rosenberg hadde noen norske venner på besøk i 1939, men navnet Quisling ifølge Ribbentrop selv betydde ingenting for ham den gangen. Han hevdet å bare kjenne til Dachau, Oranienburg og Theresienstadt konsentrasjonsleirer, og han oppfattet Theresienstadt som et aldershjem for jøder - under kryssforhør innrømmet Ribbentrop at han hadde ivret for sette i gang forfølgelse av jødene i Danmark. Ribbentrop hevdet at Hitlers plan var å flytte jødene fra Europa til Nord-Afrika. Ribbentrop nektet til å begynne med for at han hadde vært medlem av SS. Han fremholdt at han var trofast mot Hitler og utførte ordrene selv om han i noen tilfeller var uenig. Henrettelsen av 50 allierte flyoffiserer fra Stalag Luft III fikk han høre om i ettertid.[19]:151-152 Ribbentrop hevdet at han bare var et verktøy i Hitlers hender: han var trollbundet av Hitler som alene hadde ansvaret.[13]

Ribbentrop ble funnet skyldig på alle fire punkter. Domstolen konkluderte med at han hadde spilt en viktig rolle i planleggingen av angrepskrigen og at han hadde medvirket til et forbrytersk styre i de okkuperte områdene blant annet når det gjaldt utryddelsen av jøder.[34]

Dette[klargjør] var en oppgave han hadde overlatt til utenriksdepartementets «Dienststelle Martin Luther», ledet av en av hans ivrigste støttespillere gjennom mange år, naziembedsmannen Martin Luther.

For sin deltakelse i holocaust ble Ribbentrop hengt 16. oktober 1946, samme dag som ni andre dødsdømte fra Nürnberg.[34]

Hans memoarer, Zwischen London und Moskau, nedskrevet i fengsel og utgitt av hans enke, utkom i 1953.[21]

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ I was the Nuremberg jailer (1st American edition)[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Nuremberg Trials Project[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «DECRETO concediendo el Collar de la Orden de Isabel la Catolica a Su Excelencia el Ministro de Negocios Extranjeros del Imperio Alemán, don Joaquín von Ribbentrop», hefte 144, side(r) 2808, publisert i Boletín Oficial del Estado, utgitt 24. mai 1939[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ BOE ID BOE-A-1939-4203[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Kunnian ruletti: korkeimmat ulkomaalaisille 1941-1944 annetut suomalaiset kunniamerkit, side(r) 513[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ BOE ID BOE-A-1940-5715[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Piekalkiewicz, Janusz (1987). Den annen verdenskrig. Oslo: P. Asschenfeldts bokklubb. ISBN 8240105009. 
  13. ^ a b c d e f g h i j k l m Bloch, Michael (2003). Ribbentrop. London: Hachette/Crown. 
  14. ^ Elson, Robert T. (1979). Forspillet. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205132488. 
  15. ^ a b c d Hegner, H.S. (1961). Det tredje rike 1933-1945. Oslo: Aschehoug. 
  16. ^ a b c d e f g h Bahnsen, Uwe (1976). Førerbunkeren: det tredje rikets siste dager. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203084923. 
  17. ^ a b c Steffahn, Harald (1989). Hitler: mennesket, makten, undergangen. Oslo: Schibsted. ISBN 8251612586. 
  18. ^ a b c d e f g h i j k l Bullock, Alan (1957). Hitler: tyrannen og tyranniet. Oslo: Aschehoug. 
  19. ^ a b c d e f g h i Berg, Frederick (1946). Nürnberg-prosessen fra uke til uke. Oslo: Mortensen. 
  20. ^ https://www.washingtonpost.com/archive/entertainment/books/1993/07/11/hitlers-visionary-fool/419597a4-01c1-4e76-98a9-5a89f1a5c87c/
  21. ^ a b c d e «Hitler's visionary fool». Washington Post. 11. juli 1993. «Ribbentrop was not merely a stooge, that he was indeed Hitler's most reliable "yes-man," and that "he did possess a gift which endeared him enormously to Hitler: that of taking some half-formed idea of the Fuhrer and elaborating it, in the course of a discussion, into some grand vision. He was a music maker and dreamer of dreams."» 
  22. ^ «BOOK REVIEW / Bookshop Window: Ribbentrop - Michael Bloch: Bantam,». The Independent (på engelsk). 19. mars 1994. Besøkt 17. mars 2019. «This might be the definitive biography of that great opportunist of Nazism, Joachim von Ribbentrop.» 
  23. ^ a b c d e f Just, Carl (1939). Krigens menn: deres liv og karriére. Oslo: Blix. 
  24. ^ a b c d e f g h i Shirer, William L. (1961). Det tredje rikes vekst og fall. Oslo: Cappelen. 
  25. ^ a b Rees, Lawrence The Nazis: A Warning From History, New Press: London, 1997 side 95
  26. ^ Synder, Louis Encyclopedia of the Third Reich, New York: McGraw-Hill, 1976 side 295
  27. ^ Dag og Tid, 6. februar 2015.
  28. ^ a b Thue, Elisabeth (1994). Nobels fredspris - og diplomatiske forviklinger: tysk-norske forbindelser i kjølvannet av Ossietzky-saken. Oslo: Institutt for forsvarsstudier. 
  29. ^ a b c d Fraenkel, Heinrich (1963). Hermann Göring. [Oslo]: Nasjonalforl. 
  30. ^ Wasberg, Gunnar Christie (1923-2015) (1967). Den annen verdenskrig: en kort oversikt. Oslo: Olaf Norli. 
  31. ^ a b c Baalsrud, Terje (1990). Stalin-Hitler pakten og de baltiske staters skjebne. [Bergen]: Thorolf Raftos stiftelse for menneskets rettigheter. ISBN 8274710134. 
  32. ^ Ringsted, Henrik V. (1945). Omkring Tysklands fall. Oslo: EKKO. 
  33. ^ Piekalkiewicz, Janusz (1988). Den annen verdenskrig. Oslo: P. Asschenfeldts bokklubb. ISBN 8240105769. 
  34. ^ a b c d Verden i bilder. Oslo: Norsk faglitteratur. 1955. 
  35. ^ Ciano, Galeazzo (1947). Cianos dagbok 1939-1943. Oslo: Aschehoug. s. 111. 

Eksterne lenker

Forgjenger  Tysklands utenriksminister
1938–1945 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Joachim_von_Ribbentrop&oldid=19271444»