Hopp til innhold

Holocaust i Slovakia: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Linje 22: Linje 22:
<ref name="Funnemark">{{ Kilde bok | forfatter = Funnemark, Bjørn Cato | utgivelsesår = 1993 | tittel = Det nye Slovakia og den etnisk ungarske minoritet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Den norske Helsingforskomite | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062708094 | side = }} </ref><ref>Ferguson, Niall (2006): ''The War of the World: Twentieth-Century Conflict and the Descent of the West'', The Penguin Press HC. ISBN 978-1594201004</ref>
<ref name="Funnemark">{{ Kilde bok | forfatter = Funnemark, Bjørn Cato | utgivelsesår = 1993 | tittel = Det nye Slovakia og den etnisk ungarske minoritet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Den norske Helsingforskomite | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062708094 | side = }} </ref><ref>Ferguson, Niall (2006): ''The War of the World: Twentieth-Century Conflict and the Descent of the West'', The Penguin Press HC. ISBN 978-1594201004</ref>
</references>
</references>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|tittel=Encyclopedia of the Holocaust|etternavn=Rozett|fornavn=Robert|etternavn2=Spector|fornavn2=Shmuel|utgiver=Routledge|år=2013|isbn=1-57958-307-5|utgivelsessted=New York|ref=Encyclopedia|kommentar=with [[David Cesarani]] og David Silberklang}}
*{{Kilde oppslagsverk|kapittel=The allies and the holocaust|etternavn=Silberklang|fornavn=David|verk=Encyclopedia of the Holocaust|utgiver=Routledge|år=2013|isbn=1-57958-307-5|redaktøretternavn1=Rozett|redaktørfornavn1= Robert|redaktøretternavn2=Spector|redaktørfornavn2=Shmuel|utgivelsessted=New York|ref=Silberklang}}


[[Kategori:Holocaust]]
[[Kategori:Holocaust]]

Sideversjonen fra 30. mar. 2019 kl. 12:59

Holocaust i Slovakia var utryddelsen av jøder i Republikken Slovakia under andre verdenskrig. Fra mars til oktober 1942 ble 57 628 (to tredjedeler av landets omkring 90 000) jøder deportert til dødsleirer (særlig Majdanek, Auschwitz og Sobibór) i Generalguvernementet i det okkuperte Polen, omkring 300 av disse overlevde. Blant de overlevende var Rudolf Vrba som flyktet fra Auschwitz og skrev en detaljert rapport om forholdene. Omkring 6000 flyktet over grensen til Ungarn. Deportasjonene ble utført av den tyskvennlige regjeringen under Jozef Tiso og Vojtech Tuka. Ytterligere 13 000 ble deportert etter den mislykkede oppstanden høsten 1944 der tyske styrker tok kontroll, om lag halvparten av disse overlevde.[1][2][3] Det totale tallet på ofre kan være så høyt som 71000.[2]

Bakgrunn

Se også: Republikken Slovakia
Oppdelingen av Tsjekkoslovakia etter Münchenavtalen. Det sørlige Slovakia ble overført til Ungarn i november 1938. Republikken Slovakia erklærte uavhengighet 14. mars 1939 samtidig som protektoratet Böhmen-Mähren ble opprettet og Transkarpatia ble annektert av Ungarn.

I 1938 ble de sudettyske områdene innlemmet i Tyskland som følge av Münchenavtalen. Fra Slovakia ble 11 900 km2 langs grensen i sør overført til Ungarn - området hadde 870 000 innbyggere hvorav 87 % etniske ungarere.[4] I forbindelse med München-avtalen hadde Ungarn i utgangspunktet krevd å få overført hele Slovakia. Polen (støttet av Italia) forlangte at Karpato-Ukraina skulle overføres til Ungarn slik at landene fikk felles grense. Ved forhandlingene i Wien 2. november 1938 ble Ungarn tildelt en liten del av Karpato-Ukraina inkludert hovedbyene Uzjhorod og Mukatsjeve, resten ble okkupert av Ungarn etter Tsjekkoslovakias oppløsning i mars 1939.[5][6]

Republikken Slovakia gikk i 1940 inn i allianse med Tyskland og Italia. Slovakia deltok i angrepet på Sovjetunionen i juni 1941. En folketelling i desember 1940 oppga at landet hadde 88 951 jødiske borgere.[1]

Himmler hadde sammen med Joachim von Ribbentrop 20. oktober 1941 et møte med Jozef Tiso, Vojtech Tuka og Alexander Mach. De slovakiske lederne fikk der tilbud om å deportere landets jøder til et særskilt avsatt område i Generalguvernementet. Dette forslaget ble svært godt mottatt i den slovakiske delegasjonen.[7] Jozef Tiso var erklært antisemitt og omtalt blant annet jødene som slovakenes «evige fiender».[8] I februar 1942 ble 20.000 jøder sendt som arbeidere til Tyskland.[2]

Deportasjoner

Fil:Alexander Mach Slovakia15.jpg
Stats- og utenriksminister Vojtech Tuka (på talerstolen) ivret for deportasjonene. Tuka og Alexander Mach (til venstre) tilhørte det slovakiske folkepartiets mest ytterliggående og nazivennlige fløy. Ferdinand Čatloš til høyre.

Jødene i Slovakia var blant de første som ble deportert til Polen etter en avtale med Tyskland signert mars 1942. Regjeringen la 25. mars 1942 frem et lovforslag om deportasjoner for parlamentet. Før loven var vedtatt og uten å informere parlamentet organiserte Tuka den først toglasten til det okkuperte Polen. Loven om deportasjon og Tisos rett til å unnta personer fra deportasjon ble vedtatt 15. mai.[2] Hlinkagarden og slovakisk frivillig SS internerte 57 000 jøder i leirer hovesakelig Sered, Novaky og Vyhne. Fra leirene ble de fraktet til grensen til Generalguvernementet og overlatt til tysk SS. Da president Jozef Tiso fikk kjennskap til at de deporterte jødiske slovakene ble utryddet holdt han igjen videre deportasjoner av de gjenværende 24 000.[9] I avtalen med Tyskland krevde de slovakiske lederne at de deporterte jødene ikke skulle komme tilbake. Deportasjonen fra Slovakia dannet trolig mønster for senere deportasjoner fra okkuperte områder. Vojtech Tuka ivret for deportasjonene.[10] Av en samtale mellom Heydrich og Tuka 10. april 1942 fremgår det at deportasjonene fra Slovakia var del av et større program for å deportere minst en halv million jøder fra Vest-Europa og Tsjekkoslovakia til de erobrede områdene i øst.[11]

Deportasjonen begynte i mars 1942 og stanset opp i oktober 1942, da hadde 57 toglaster reist fra Slovakia til leirene i Polen. I Slovakia vokste motstanden mot deportasjonene i 1942. Biskoper i den katolske kirke i landet og Vatikanet protesterte mot de antijødiske tiltakene, to lutherske biskoper protesterte offentlig i mai 1942. Flere regjeringsmedlemmer og presidenten i parlamentet var motstandere av deportasjonene. De gikk rykter om at jødene ikke kom levende fra deportasjonen. Presset fra Vatikanet var trolig medvirkende til at regjeringen stanset deportasjonene i oktober 1942.[2]

Innenriksminister Alexander Mach annonserte 7. februar 1943 at regjeringen ville gjenoppta deportasjonene hvorpå biskopene 16. februar sendte en protest til regjeringen og presidenten. Midt i mars ble et protestskriv på vegne av jødene fremført i landets katolske kirker. Regjeringen avlyste de planlagte deportasjonene i april 1943, og forsøkte uten hell å gjenoppta deportasjonene sommeren 1943 og våren 1944. Etter oktober 1942 var det ingen deportasjoner før den slovakiske oppstanden fra august 1944 da 13500 jøder ble deporterte eller henrettet av tyske styrker med tidvis bistand fra Hlinkagarden.[2]

Referanser

  1. ^ a b «The Holocaust in Slovakia». encyclopedia.ushmm.org (på engelsk). Besøkt 30. mars 2019. 
  2. ^ a b c d e f Kirschbaum, S. J. (2019). Sister Margit Slachta of Hungary and the deportation of Slovak Jews. Canadian Slavonic Papers, 1-18. «During and after the uprising, deportations and summary executions in Slovakia of approximately 13,500 Jews took place and were carried out by German units with “the occasional assistance of the emergency units of the Hlinka Guard.” In the end, the total number of Jewish victims of Slovak anti-Semitic measures is estimated to be as high as 71,000.»
  3. ^ Rozett & Spector (2013) s. 54
  4. ^ Funnemark, Bjørn Cato (1993). Det nye Slovakia og den etnisk ungarske minoritet. Oslo: Den norske Helsingforskomite. 
  5. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Elster1939
  6. ^ Ward, J. M. (2015). The 1938 First Vienna Award and the Holocaust in Slovakia. Holocaust and Genocide Studies, 29(1), 76-108. «On November 2, 1938, Czecho-Slovak and Hungarian delegations assembled in Vienna's Belvedere Palace for final arguments before the two arbiters, German Foreign Minister Joachim von Ribbentrop and Italian Foreign Minister Count Galeazzo Ciano.»
  7. ^ Longerich, Peter (2011). Heinrich Himmler. Oxford: Oxford University Press. 
  8. ^ Deschner, Karlheinz (1971). Med Gud og fascistene. Oslo: Pax. ISBN 8253003072. 
  9. ^ https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/the-holocaust-in-slovakia
  10. ^ Yahil, L. (1991). The Holocaust: The Fate of European Jewry, 1932-1945. Oxford University Press.
  11. ^ Longerich, P. (2010). Holocaust: The Nazi persecution and murder of the Jews. OUP Oxford.

Siteringsfeil: <ref>-tagg definert i <references> har ikke noe navneattributt.

Litteratur

  • Rozett, Robert; Spector, Shmuel (2013). Encyclopedia of the Holocaust. New York: Routledge. ISBN 1-57958-307-5.  [with David Cesarani og David Silberklang]
  • Silberklang, David (2013). «The allies and the holocaust». I Rozett, Robert; Spector, Shmuel. Encyclopedia of the Holocaust. New York: Routledge. ISBN 1-57958-307-5. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Holocaust_i_Slovakia&oldid=19307418»