Validesultan
Validesultan (arabisk walida, mor, hun som har født til verden) er en historisk tittel og posisjon som tilkom mødrene til Det osmanske rikes regjerende sultaner. Valide sultan 7 validesultan, ble regnet som den nest mektigste rang og posisjon i riket. Hun var den høyest rangerte kvinnen i riket, og kom før sultanens fire hustruer, som i henhold til islam måtte behandles likt; de hadde ikke noen posisjon tisvarende en dronnings.
En validesultan hadde, i pakt med det muslimske syn på mødrrrs rett, en legitim rett til å utøve politisk innflytelse over rikets styre. De fleste valide sultan var formelt sett slaver (saqaliba) fra det keiserlige osmanske harem, hvis overhode de var. To av dem regjerte også alene som rikets regenter under sine sønners umyndighet.
- Validesultaner
- 1520–1534 : Ayşe Hafsa Sultan
- 1574–1583 : Nurbanu Sultan
- 1594–1603 : Safiye Sultan
- 1603–1604 : Handan Sultan
- 1617–1618 : Halime Sultan (første gang)
- 1618–1622 : Mahfiruz Hadice Sultan
- 1622–1623 : Halime Sultan (andre gang)
- 1623–1648 : Kösem Sultan (regent)
- 1648–1683 : Turhan Hatice Sultan (regent)
- 1687–1689 : Saliha Dilâşub Sultan
- 1695–1715 : Emetullah Rabia Gülnûş Sultan
- 1730–1739 : Saliha Sultan
- 1754–1757 : Şehsuvar Sultan
- 1789–1805 : Mihrişah Valide Sultan
- 1807–1808 : Ayşe Seniyeperver Sultan
- 1808–1817 : Nakşidil Sultan
- 1839–1853 : Bezmiâlem Sultan
- 1861–1876 : Pertevniyal Sultan
- 1876–1876 : Şevkefza Sultan
- 1876–1904 : Rahime Perestu