Babur

Babur
Født	14. feb. 1483; Andizjan (Timuridriket)
Død	26. des. 1530 (47 år); Agra (Mogulriket)
Beskjeftigelse	Lyriker, selvbiograf, monark, skribent
Embete	Stormogul (1526–1530) ;
Ektefelle	Aisha Sultan Begum (1499–1503) (avslutningsårsak: skilsmisse, bryllupssted: Kodzjent); Mubarika Yusufzai; Maham Begum; Masuma Sultan Begum; Zainab Sultan Begum
Partner(e)	Baburi Andijani
Far	Umar Shaikh Mirza II
Mor	Qutlugh Nigar Khanum
Søsken	Khanzada Begum
Barn	10 oppføringer Mirza Hindal; Gulbadan Begum; Humayun; Kamran Mirza; Askari Mirza; Fakhr-un-Nissa; Gulchehra Begum; Altun Bishik; Masuma Sultan Begum; Gulrukh Begum
Gravlagt	Gardens of Babur; Kabul; Afghanistan
	Babur på Commons

Zahir-ud-din Mohammad Babur (alternativ staving Zaheeruddin og Babar eller Baber (født 14. februar 1483 i Andijon i Ferganadalen i Sentral-Asia, død 26. desember 1530 i Agra) var en erobrer fra Sentral-Asia som la grunnlaget for mogulriket på Det indiske subkontinent, og ble den første mogulkeiseren i 1526. Han var etterkommer av Djengis Khan på morssiden. Han var sterkt påvirket av persisk kultur, og dette påvirket både ham, hans etterkommere og forholdene i hans keiserrike.^[5]^[6]

Liv og virke

Bakgrunn

Hans opprinnelige navn var Zahir ad-Din Muhammad, men både hans familie og hans følgesvenner foretrakk å kalle ham Babur. Babur som var mer umiddelbart en etterkommer av Timur Lenk, var opprinnelig hersker i fyrstedømmet Ferghana i det senere Usbekistan. Hans morsmål var djaghatityrkisk. Men han ble som mindreårig fordrevet fra landet av usbekiske krigsherrer.

Hærfører

Han førte deretter kamper i området for at finne nye områder å erobre. I 1504 erobret han Kabul som gjennom tyve år så var hans maktbase og brakte ham inn i indisk maktpolitikk.

I 1526 foretok han et fremstøt mot Delhi-sultanatet som gjorde ham til herre over Nord-India. Hans hær hadde et overlegent kavaleri og artilleri.^{[trenger referanse]} Slik slo han med letthet den tallmessig overlegne styrken ledet av sultanen Ibrahim Lodhi og erobret Punjab. Så rykket han videre, og ved Panipat den 21. april 1526 og året etter ved Khanwa (Khanua) vant han avgjørende seirer, igjen hovedsakelig takket være anvendelse av ildvåpen og rytteri.^{[trenger referanse]} Med dette grunnla han mogulenes indiske herredømme blant annet over Delhi. Det lyktes ham imidlertid ikke å skape en fast administrasjon før sin tidlige død.

Babur ble regnet som en betydelig militær begavelse med intellektuelle interesser.^{[trenger referanse]} Han har skrevet en selvbiografi, ved navn Baburnama, hvori han subjektivt beskriver sin karriere og politiske synspunkter.

Referanser

^ VE / Baber, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ESBE / Babur, Zegir-eddin-Mokhammed, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.sscnet.ucla.edu^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Bāburnāma, side(r) 120-121, avsnitt, vers eller paragraf FARGHANA (q. Babur's first marriage.)^{[Hentet fra Wikidata]}
^ F. Lehmann: Ẓahīr-al-Dīn Moḥammad Bābor. In Encyclopaedia Iranica. Online Ed. December 1988 (updated August 2011). "BĀBOR, ẒAHĪR-AL-DĪN MOḤAMMAD (6 Moḥarram 886-6 Jomādā I 937/14 February 1483-26 December 1530), Timurid prince, military genius, and literary craftsman who escaped the bloody political arena of his Central Asian birthplace to found the Mughal Empire in India. His origin, milieu, training, and education were steeped in Persian culture and so Bābor was largely responsible for the fostering of this culture by his descendants, the Mughals of India, and for the expansion of Persian cultural influence in the Indian subcontinent, with brilliant literary, artistic, and historiographical results."
^ Robert L. Canfield, Robert L. (1991). Turko-Persia in historical perspective, Cambridge University Press, p.20. "The Mughals-Persianized Turks who invaded from Central Asia and claimed descent from both Timur and Genghis – strengthened the Persianate culture of Muslim India".

Kilder

The Babur-nama. Memoirs of Babur, Prince and Emperor Translated, Edited and annotated by Wheeler M. Thackston (New York) 2002 (Baburs selvbiografi).
Rudi Thomsen: Stormogulernes Indien, København 1989.

Eksterne lenker

(en) Babur – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) ﻇﻬﻴﺮ ﺍﻟﺪﻳﻦ محمد بابر – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

[hash-65f12778720842c8bcf5fa03ef3cbfce1713f22c-1] VE / Baber, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-341353582eae5a1c7ff4aa277e33788ce79cfc35-2] ESBE / Babur, Zegir-eddin-Mokhammed, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7b28798886d72e79de447693725949398007aeb1-3] www.sscnet.ucla.edu^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-031fa983422a9fb530cd16bd994fb25aa20cc2bc-4] Bāburnāma, side(r) 120-121, avsnitt, vers eller paragraf FARGHANA (q. Babur's first marriage.)^{[Hentet fra Wikidata]}

[5] F. Lehmann: Ẓahīr-al-Dīn Moḥammad Bābor. In Encyclopaedia Iranica. Online Ed. December 1988 (updated August 2011). "BĀBOR, ẒAHĪR-AL-DĪN MOḤAMMAD (6 Moḥarram 886-6 Jomādā I 937/14 February 1483-26 December 1530), Timurid prince, military genius, and literary craftsman who escaped the bloody political arena of his Central Asian birthplace to found the Mughal Empire in India. His origin, milieu, training, and education were steeped in Persian culture and so Bābor was largely responsible for the fostering of this culture by his descendants, the Mughals of India, and for the expansion of Persian cultural influence in the Indian subcontinent, with brilliant literary, artistic, and historiographical results."

[6] Robert L. Canfield, Robert L. (1991). Turko-Persia in historical perspective, Cambridge University Press, p.20. "The Mughals-Persianized Turks who invaded from Central Asia and claimed descent from both Timur and Genghis – strengthened the Persianate culture of Muslim India".

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]