Hopp til innhold

Carolina Panthers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carolina Panthers
Amerikansk fotball Carolina Panthers i NFL-sesongen 2023
Carolina Panthers
Carolina Panthers
Uniformer
Maskot Sir Purr
Lagfarger Sort, prosessblå, sølv[1][2][3]
              
Laginformasjon
Stiftet 26. oktober 1993; 31 år siden (1993-10-26)[4][5]
By USAs flaggCharlotte

Nord-Carolinas flaggNord-Carolina[6]

Kallenavn
Conference National Football Conference
Division NFC South
Ledelse
Eier David Tepper[7][8]
General manager Dan Morgan
Hovedtrener Dave Canales
Laghistorie

Carolina Panthers (1996–nå)

Meritter
  • Conference-titler: (2)
NFC: 2003, 2015
  • Divisjonstitler: (6)
NFC West: 1996
NFC South: 2003, 2008, 2013, 2014, 2015
  • Sluttspill: (8)
Hjemmebane
Carolina Panthers' hjemmebane
Stadionnavn Bank of America Stadium
Bygget 1996
Kapasitet 75 523

Carolina Panthers er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Charlotte, Nord-Carolina. Panthers konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens National Football Conference (NFC) i NFC South-divisjonen. Laget har hovedkvarter i Bank of America Stadium i Charlotte sentrum, som også er lagets hjemmebane. De er ett av få lag I NFL som eier stadionet de spiller i, som er registrert som Panthers Stadium, LLC.[9] Panthers finner tilhengere i Carolinaene; selv om laget har spilt sine hjemmekamper i Charlotte siden 1996, spilte det hjemmekamper i Memorial Stadium i Clemson, Sør-Carolina i sin første sesong.

Panthers ble annonsert som ligaens 29. lag i 1993, og begynte å spille i 1995 under den originale eieren og grunnleggeren Jerry Richardson. Panthers spilte bra i sine to første år, med et sluttresultat på 7–9 i 1995 (en ny rekord for ekspansjonslag i sin første sesong) og 12–4 i sin andre sesong, hvor de også vant divisjonstittelen i NFC West før de tapte mot eventuelle Super Bowl-vinnerne Green Bay Packers i NFC Championships. De fikk ikke en ny positiv sesong før i 2003, da de vant NFC Championship Game og nådde Super Bowl XXXVIII, hvor de tapte 32–29 mot New England Patriots. Etter å ha nådd sluttspillet i 2005 og 2008 var det ikke før i 2013 at de igjen nådde sluttspillet, med den første av tre divisjonstitler de skulle kapre på rad. Etter tap i divisjonsrunden mot San Francisco 49ers i 2013 og Seattle Seahawks i 2014 nådde Panthers igjen Super Bowl i 2015, men tapte da mot Denver Broncos. Panthers har nådd sluttspillet åtte ganger, nådd NFC Championships fire ganger, og Super Bowl to ganger. De har sikret seks divisjonstitler, én i NFC West og fem i NFC South.

Laget er registrert som Panther Football, LLC.[10] og er kontrollert av David Tepper, som kjøpte laget fra Jerry Richardson 22. mai 2018 etter enstemmig vedtak blant NFL-eierne. Klubben er verdt omtrent $2,3 milliarder ifølge Forbes.[11]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Begynnelsen

[rediger | rediger kilde]

Den 15. desember 1987 annonserte entreprenøren Jerry Richardson sitt bud om å få et ekspansjonslag for NFL til Carolinaene.[5] Richardson er selv fra Nord-Carolina, som tidligere var wide receiver for Baltimore Colts og brukte bonusen sin fra seieren i NFL Championship Game 1959 for å stifte restaurantkjeden Hardee's, før han senere ble president og CEO for TW Services. Richardson ble inspirert til å skaffe seg et NFL-lag av George Shinn, som hadde vært vellykket i å få et ekspansjonslag i National Basketball Association (NBA) til Charlotte, Charlotte Hornets. Richardson stiftet Richardson Sports, et partnerskap bestående av han selv, og familien. Et visst antall andre forretningsfolk fra Nord- og Sør-Carolina ble også rekruttert som kommanditter.[12] Richardson så på fire potensielle steder for et stadion, før han eventuelt endte opp med å velge Charlotte sentrum.

For å rette lyset på nivået av interesse i å hente et profesjonelt amerikansk fotballag til Carolinaene avholdt Richardson Sports sesongoppkjøringskamper i området fra 1989 til 1991. De første to ble spilt i Carter-Finley Stadium i Raleigh, Nord-Carolina og Kenan Memorial Stadium i Chapel Hill, Nord-Carolina, mens den tredje og siste kampen ble spilt i Williams-Brice Stadium i Columbia, Sør-Carolina. Kampene ble spilt mellom eksisterende NFL-lag. I 1991 leverte gruppen en formell søknad for den ledige plassen for et ekspansjonslag, og den 26. oktober 1993 stemte de 28 lageierne i NFL enstemmig for å gjøre Carolina Panthers til det 29. laget i NFL.[5]

Jerry Richardson-æraen (1995–2017)

[rediger | rediger kilde]
Senatorene Lauch Faircloth (Nord-Carolina), Bob Dole (Kansas), Jesse Helms (Nord-Carolina), og Strom Thurmond (Sør-Carolina) viser entusiasme for det nye Carolina Panthers.

Panthers' første sesong var i 1995; de var ett av to ekspansjonslag i sesongen sammen med Jacksonville Jaguars.[13] Panthers ble plassert i NFC West som økte størrelsen til fem lag; der var allerede to andre sørøstlige lag i divisjonen, Atlanta Falcons og New Orleans Saints.[14] Tidligere defensive coordinator for Pittsburgh Steelers Dom Capers fikk stillingen som lagets første hovedtrener. Laget avsluttet sin første sesong 7–9, den beste første sesongen for et ekspansjonslag i NFL.[13] De gjorde det enda bedre i sin andre sesong, med et sluttresultat på 12–4 og sin første divisjonstittel i NFC West, samt en bye i første runde av sluttspillet.[15] Panthers slo de regjerende Super Bowl-mestrene Dallas Cowboys i divisjonsrunden[16] før de tapte i NFC Championship Game mot de eventuelle Super Bowl-vinnerne Green Bay Packers.[17] I 1997 falt laget til 7–9, og året deretter avsluttet de sesongen 4–12, som førte til at Capers fikk sparken.[15]

Panthers ansatte tidligere hovedtrener for San Francisco 49ers George Seifert som Capers' erstatning, som ledet laget til et sesongresultat på 8–8 i 1999. Laget avsluttet 2000-sesongen 7–9, og 2001-sesongen 1–15, med seier i sesongens første kamp men tap i de neste 15. Dette tangerte NFL-rekorden for flest nederlag i én sesong, og slo rekorden for flest tap på rad i én sesong som da var holdt av Tampa Bay Buccaneers i 1976 (begge rekordene har siden blitt slått av Detroit Lions i 2008), som førte til at Seifert fikk sparken.[18]

John Fox-årene (2002–2010)

[rediger | rediger kilde]

Etter at NFL utvidet til 32 lag i 2002 ble Panthers flyttet fra NFC West til den nye divisjonen NFC South.[19] Panthers' rivaliseringer med Falcons og Saints ble holdt ved like, og et nytt vokste frem med Tampa Bay Buccaneers. New York Giants' defensive coordinator John Fox ble anstatt for å erstatte Seifert[20] og ledet laget til en 7–9-sesong i 2002. Selv om laget stilte med det nest beste forsvaret i NFL i yards gitt opp, var angrepet rangert som det nest dårligste i yards vunnet.[21] Panthers forbedret seg til 11–5 i 2003, hvor de sikret sin første divisjonstittel i NFC South[22] og nådde Super Bowl XXXVIII hvor de tapte 32–29 mot New England Patriots i en kamp som sportsjournalisten Peter King beskrev som "The Greatest Super Bowl of all time". King skrev at kampen "was a wonderful championship battle, full of everything that makes football dramatic, draining, enervating, maddening, fantastic, exciting" og skrøt blant annet over uforutsigbarheten, trenerne og konklusjonen på kampen.[23] Kampen blir fremdeles sett på som en av de beste Super Bowl-kampene noensinne,[24][25][26][27] og ifølge NPR-reporteren Scott Jagow var det denne kampen som plasserte Charlotte på den nasjonale scenen.[28]

Jake Delhomme med Panthers i 2006

Etter å ha startet 2004-sesongen 1–7 kom Panthers tilbake og vant seks av sine syv siste kamper, til tross for at de mistet 14 spillere til skader i løpet av sesongen. Med et nederlag mot New Orleans i sesongavslutningen mistet Panthers sjansen til å nå sluttspillet, med et sesongresultat på 7–9.[29] Laget forbedret seg til 11–5 i 2005, og sikret en Wild Card-plass i sluttspillet med andreplass i divisjonen.[30] I første runde av sluttspillet slo Panthers New York Giants 23–0, som var første gang et hjemmelag hadde tapt uten å score poeng i sluttspillet i NFLs historie.[31] Uken etter slo de Chicago Bears 29–21 borte, men mistet defensive end Julius Peppers og running back DeShaun Foster til skader i løpet av kampen.[32] Panthers' sesong kom til en slutt i NFC Championship Game, hvor de tapte 34–14 mot Seattle Seahawks.[33] Til tross for at de var favoritter til å vinne divisjonen i 2006 avsluttet de sesongen med et skuffende sammenlagtresultat, 8–8.[34] 2007-sesongen gikk ikke mye bedre, med et sammenlagtresultat på 7–9 etter å ha mistet quarterback Jake Delhomme til en albueskade tidlig i sesongen.[35] Panthers kom sterkt tilbake i 2008 med et sesongresultat på 12–4, men ble slått ut av Arizona Cardinals i divisjonsrunden av sluttspillet.[36] Etter 11 kamper i 2009 ble Delhomme, som til da hadde hatt en relativt dårlig sesong, erstattet med resreven Matt Moore etter at Delhomme knakk fingeren. Under Matt Moore vant Panthers 4 av de fem siste kampene, og avsluttet sesongen 8–8.[37]

I 2010 avsluttet Panthers nederst i ligaen (2–14), med et angrep som rangerte som det dårligste i ligaen. John Fox' kontrakt gikk ut etter sesongen, og laget bestemte seg for å ikke forlenge kontrakten med han eller personalet hans.[38]

Ron Rivera-årene (2011–2019)

[rediger | rediger kilde]
En mann i en hvite Pantherstrøye og briller sitter ved et bor og skriver en autograf.
Tidligere hovedtrener Ron Rivera

Ron Rivera ble ansatt som lagets nye hovedtrener[39] og draftet quarterbacken Cam Newton fra Auburn University, som hadde vunnet Heisman Trophy, med første pick i NFLs draft i 2011.[40] Panthers åpnet 2011-sesongen 2–6, men gikk 4–4 i andre halvdel av sesongen for et sammenlagtresultat på 6–10,[39] og Newton vant AP Offensive Rookie of the Year etter å ha satt en NFL-rekord for flest rushing touchdowns av en quarterback (14) i én sesong, og den første nykommerquarterbacken i NFL med over 4 000 yards i én sesong. Han var også den første nykommere quarterbacken med over 500 rushing years i én sesong.[41] Året etter tapte Panthers fem av de første seks kampene, som ledet til at general manager Marty Hurney fikk sparken. De avsluttet sesongen med fem seiere i seks kamper, og oppnådde et sammenlagtresultat på 7–9.[39] Panthers presterte en positiv sesong neste år, 12–4, og sikret sin tredje NFC South-tittel og en bye i første runde av sluttspillet,[42] men tapte mot 49ers i divisjonsrunden. I 2014 åpnet Panthers sesongen med to seiere, men lå 3–8–1 etter 12 kamper, inkludert syv nederlag på rad. De sikret allikevel sin andre divisjonstittel og sluttspill på rad med fire seiere på slutten av sesongen, til tross for et negativt sammenlagtresultat (7–8–1).[43] I wild card-runden slo Panthers Arizona Cardinals 27–16,[44] men tapte mot Seattle Seahawks 31–17 i divisjonsrunden. Panthers overrasket i 2015-sesongen med 14 seiere på rad og et sluttresultat på 15–1, og tangerte NFC-rekorden for beste resultat i seriespill. Dette sikret lagets tredje divisjonstittel på rad, og første seed i NFC i sluttspillet.[45] I sluttspillet vant Panthers mot Seattle i divisjonsrunden 31–24,[46] og Arizona Cardinals 49–15 i NFC Championship Game, og nådde med det Super Bowl 50, lagets første mesterskapskamp siden 2003.[47] Panthers tapte derimot 24–10 mot Denver Broncos.[48][49]

NFL MVP i 2015Cam Newton

Panthers hadde en skuffende sesong i 2016, hvor de endte sist i NFC South med et sesongresultat på 6–10. I 2017 returnerte Panthers til sluttspillet etter et 11–5 seriespill, men tapte 31–26 mot New Orleans Saints i wild card-runden, som markerte første gang Panthers hadde tapt i den runden av sluttspillet.

David Tepper-æraen (2018–nå)

[rediger | rediger kilde]
Forretningsmannen David Tepper kjøpte Panthers i 2018.

Den 16. mai 2018 kjøpte David Tepper, som tidligere eide en mindre andel av Pittsburgh Steelers opp Panthers. Prislappen var på nesten $2,3 milliarder, som var en ny rekord. Avtalen ble godkjent av ligaen den 22. mai 2018.[50] Salget ble offisielt gjennomført 9. juli 2018.[51] I første sesongen med Tepper som eier startet Panthers bra med 6 seiere på åtte kamper, men avsluttet eventuelt med et negativt sammenlagtresultat på 7–9. De hadde også en relativt solid start på 2019-sesongen, med 5 seiere og 3 tap i sesongens første halvdel, men tapte så hver eneste gjenværende kamp for et sesongresultat på 5–11; sent i sesongen fikk hovedtrener Rivera sparken. Perry Fewell var midlertidig hovedtrener ut sesongen, og tapte de fire kampene han styrte.

Matt Rhule-årene (2020–2022)

[rediger | rediger kilde]

Den 7. januar 2020 ansatte Panthers Matt Rhule, tidligere hovedtrener for Baylor til stillingen.[52] Den 15. januar annonserte Luke Kuechly at han skulle pensjonere seg.[53] Den 17. mars 2020 signerte Panthers Teddy Bridgewater til en 3-årig kontrakt verdt $63 millioner.[54] Den 24. mars ble quarterback Cam Newton, første pick i 2011 og ligaens MVP i 2015, frigitt av Panthers.

Etter 2020-sesongen hentet Panthers Sam Darnold fra New York Jets og sendte Bridgewater til Denver Broncos. Den 11. november 2021 signerte Panthers Cam Newton til en 1-årig kontrakt etter at Darnold ble skadet.[55] Panthers avsluttet sesongen 5–12.[56]

Etter å ha startet 2022-sesongen 1–4 fikk Rhule sparken som hovedtrener den 10. oktober 2022, med et sammenlagtresultat på 11–27. Steve Wilks ble utnevnt til midlertidig hovedtrener ut året.[57] Panthers begynte deretter prosessen med å ombygge laget, blant annet ved å bytte bort spillere som Robbie Anderson og Christian McCaffrey.

Frank Reich (2023)

[rediger | rediger kilde]

Den 26. januar 2023 ble tidligere quarterback for Panthers og hovedtrener for Indianapolis Colts Frank Reich ansatt som Panthers’ hovedtrener.[58] I NFLs draft i 2023, Reichs første som hovedtrener, valgte Panthers quarterback Bryce Young med første pick i draftet.[59]

Den 27. november 2023 fikk Reich sparken, etter en sesongsstart på 1–10.[60]

Dave Canales (2024)

[rediger | rediger kilde]

Den 25. januar 2024 ble tidligere offensive coordinator for Tampa Bay Buccaneers Dave Canales ansatt som hovedtrener.[61]

Logo og uniformer

[rediger | rediger kilde]
[rediger | rediger kilde]

Formen på Panthers' logo ble utformet for å ligne på grenselinjene til både Nord- og Sør-Carolina.[62] I 2012 presenterte Panthers de første endringene til logoen siden laget ble stiftet. Ifølge laget ble endringene gjort for å gi logoen et mer moderne og aggressivt utseende, samt for å fremstå mer tredimensjonalt.[63] De største endringen eble gjort rundt øynene og munnen, hvor bryn og klør ble fremhevet. Logoen fikk en mørk blåfarge.[64]

Lagets første tekstlogo, brukt i 1995-sesongen
Lagets andre tekstlogo, (1996–2011)
Lagets tredje tekstlogo, brukt siden 2012

Uniformer

[rediger | rediger kilde]

Innen de hadde blitt annonsert som det 29. laget i NFL i oktober 1993 hadde Panthers' logo og hjelm allerede blitt designet, men uniformene var fremdeles ikke klare. Etter diskusjoner bestemte organisasjonen seg for trøyefargene hvit, sort og blå, og hvite og sølvfargede bukser. Den nøyaktige typen blåfarge, som de bestemte seg for at skulle være "process blue", var det vanskeligste valget.

Lagets uniform har ikke gjennomgått større endringer siden de først ble avduket. Mindre endringer inkluderer endring på sokkefargene for de sorte uniformene fra blå til sort, og at fargen på skoene ble endret fra hvitt til sort.[65] Richardson, som beskrev seg selv som en tradisjonalist, sa at uniformene ikke kom til å gjennomgå store endringer så lenge han levde.[66]

Panthers har tre hovedfarger på trøyene: sort, hvit og blå.[67] De blå trøyene, som er lagets alternative uniform, er nyest, introdusert i 2002.[68] NFLs regler tillater laget å bruke de blå trøyene to ganger per sesong.[67] I alle andre kamper må laget enten bruke de hvite eller sorte trøyene; i NFL er det hjemmelaget som avgjør om de skal bruke mørke eller lyse trøyer, mens bortelaget da bruker det motsatte.[69] Panthers bruker vanligvis hvitt eller blått når det er varmt, og sort om det er kaldt.[70]

Panthers bruker vanligvis hvite trøyer med hvite bukser, mens de sorte og blå trøyene brukes med sølvfargede bukser; der har kun vært få unntak. Første tilfelle var 1998 da laget brukte hvite trøyer med sølvfargede bukser i en kamp mot Indianapolis Colts. Andre gangen kom i 2012 i en kamp mot Denver Broncos, da laget brukte sorte trøyer med de nye sorte buksene;[69] uniformen ble dermed helt sort, med unntak av blå sokker og sølvfargede hjelmer. Avgjørelsen med å bruke blå sokker ble tatt av lagkapteinen Steve Smith, som mente at de blå sokkene vil skille dem ut fra andre lag som bruker helt sorte uniformer.[71] De helt sorte uniformene vant konkurransen "Greatest Uniform in NFL History", hvor folk kunne stemme på sine favorittuniformer på NFL.com i juli 2013. Samme måned erklærte lagets equipment manager Jackie Miles at laget hadde planer om å bruke den sorte uniformen oftere i fremtiden.[72] Panthers brukte de sorte uniformene tre ganger i den neste sesongen, en gang i sesongoppkjøring, en i seriespill og en i divisjonsrunden av sluttspillet mot 49ers.[73] Under Thanksgiving Day-kampen i 2015 mot Dallas Cowboys debuterte laget en helt blå uniform, som en del av Nikes "Color Rush"-program.[74]

I sesongoppkjøringen i 2018 brukte Panthers sorte bukser med blå trøyer i en hjemmekamp mot New England Patriots, og deretter sorte bukser med hvite trøyer i en bortekamp mot Pittsburgh Steelers. I seriespill samme året brukte ikke laget sølvfargede bukse, men byttet heller mellom helt sorte uniformer og blå trøyer med hvite bukser. I bortekamper brukte laget sorte bukser med hvite trøyer, samt de tradisjonelle helt hvite uniformene.

Uniformene ble ikke endret særlig etter at Nike ble leverandør for uniformer i NFL, men kragen ble endret til ære for tidligere spiller og trener for Panthers Sam Mills ved å inkludere frasen "Keep Pounding". Det var Nike som kom med idéen, og laget støttet konseptet som en måte å introdusere nye tilhengere til Mills, som døde av kreft i 2005. Mills hadde introdusert frasen, som senere ble lagets slagord, i en tale til spillerne og trenerne i forkant av sluttspillkampen mot Dallas i 2003; i kampen sammenlignet Mills sin kamp mot kreften med lagets kamp på banen, og sa "When I found out I had cancer, there were two things I could do – quit or keep pounding. I'm a fighter. I kept pounding. You're fighters, too. Keep pounding!"[75][76]

I 2019 avduket Panthers nye uniformer. Disse er basert på Nikes "Vapor Untouchable"-serie, og har kun noen få, mindre endringer: stripene på buksene går nå ned til sokkene, det reflektive stoffet brukt på skuldrene ble erstattet, og logoen på hoften ble fjernet. Uniformene har det samme grunnleggende utseende, fargene og numrene som originalen.[77]

Etter NFL tillot lag å ta i bruk alternative hjelmdesign i 2022 avduket Panthers sorte hjelmer som ikke hadde hvitt i lagets logo.[78]

Stadion og treningsfasiliteter

[rediger | rediger kilde]
Bank of America Stadium i 2006.

Panthers spilte sin første sesong i Memorial Stadium i Clemson, Sør-Carolina, da stadionet i Charlotte fremdeles var under konstruksjon. Ericsson Stadium, som har hatt navnet Bank of America Stadium siden 2004, åpnet i sommeren 1996. Stadionet eies av Panthers, som gjør dem til ett av får lag i NFL som eier sitt eget stadion.[79] Stadionet ble designet av HOK Sports Facilities Group for amerikansk fotball, og er også administrativt hovedkvarter for laget. Noen dager er stadionet åpent for publikum mot en pris. Private turer for gruppen tilbys syv dager i uken med mindre unntak, og slike turer må avtales i forkant.[80] To panterstatuer i bronse er plassert på hver side av stadionets tre hovedinnganger; de er de største skulpturene bestilt i USA.[5][81] Navnene på lagets originale PSL-eiere er inngravert på hver statue. De to første personene i Panthers Hall of Honor, Mike McCormack og linebacker Sam Mills hedres med hver sin bronsestatue utenfor stadionet.[82] I tillegg til å være den eneste spilleren i Hall of Honor i over 20 år er Mills også den eneste hvis spillernummer (#51) har blitt pensjonert av Panthers per 2016.[83]

Lagets vektrom i Bank of America Stadium.

Panthers har tre utendørs baner ved siden av Bank of America Stadium hvor de holder trening;[84] i 1995-sesongen, da laget spilte hjemmekamper i Sør-Carolina, ble treningene holdt ved Winthrop University i Rock Hill, Sør-Carolina.[85] Siden treningsbanene, sammen med stadionet, ligger sentralt i Charlotte er alle banene synlige fra skyskrapere samt fra et fire-etasjers leilighetskompleks på andre siden av gaten. For å hindre folk fra å se banen mens laget trener har laget lagt til "strategically planted trees and a tarp over the ... fence surrounding the fields". Laget har også ansatt folk til å se etter og jage bort personer som stopper ved gjerdet rundt banen.[86] Dersom det er dårlig vær blir lagets treninger flyttet til et innendørs fasilitet omtrent 10 miles fra stadionet, som ikke er eid av laget.[87] Panthers har holdt sin årlige treningsleir ved Wofford College i Spartanburg, Sør-Carolina siden 1995.[88]

Panthers hadde planer om å bygge treningsfasiliteter og hovedkvarter for $1 milliard i Rock Hill i Sør-Carolina med kallenavnet «The Rock».[89] Etter seks måneder med diskusjoner og $115 millioner i insentiver fra delstaten kom den formelle annonseringen av lagets planer 5. juni 2019. Rock Hills borgermester John Gettys beskrev prosjektet som det største i byens historie.[90] Arbeidet begynte i juli 2019 og var forventet ferdigstilt i løpet av sommeren 2023.[89] Avtalen med Rock Hill ble derimot opphevet 19. april 2022 da eier David Tepper erklærte seg konkurs.[91]

Kultur

[rediger | rediger kilde]

Panthers finner støtte i både Nord- og Sør-Carolina; guvernøren i Sør-Carolina Nikki Haley erklærte 30. juli 2012 som "Carolina Panthers Day" i sin stat, og sa at "when it comes to professional teams, the Carolina Panthers are the team that South Carolina calls their own".[85] Under NFC Championships og Super Bowl i 2016 ble hashtaggen #OneCarolina brukt av idrettslag på college- og profesjonelt nivå i Nord- og Sør-Carolina for å vise sin støtte.[92]

Sports Illustrated rangerte Panthers som #10 på sin liste over "NFL Fan Value Experience" i 2007, og mente at mye av atmosfæren skyldtes at laget var så nytt sammenlignet med regionens basketballag. De observerte også at stadionet hadde spredte parkeringsplasser, hvor hvert område hadde sin egen type tailgate. Fotballkamper i parkeringsplassene er vanlige.[93] Carolina Panthers’ stadion har en kapasitet på like under 75 000[94] og tilskuertallene på hjemmebane har holdt seg på topp ti i NFL siden 2006.[95][96]

Maskot, cheerleadere og trommerekke

[rediger | rediger kilde]
Panthers' maskot Sir Purr iført en hvit trøye

Sir Purr, en antropomorf sort katt med trøyenummere 00 har vært Panthers' maskot siden lagets første sesong. Under kamper underholder Sir Purr ved sidelinjen.[97] Maskoten deltar i flere arrangementer året rundt, inkludert et månedlig besøk hos pasientene ved Levine Children's Hospital. Sir Purr avholdret også det årlige Mascot Bowl, hvor maskoter for college og profesjonelle lag spiller mot hverandre under halftime ved en av Panthers' hjemmekamper.[98]

Lagets cheerleadere heter Carolina Topcats, som underholder seere under hjemmekamper. TopCats deltar i private arrangementer samt i sammenheng med veldedigheter.[99] I mars 2022 ble Carolina Topcats den første cheerleadinggruppen i NFL med en transkjønnet cheerleader i Justine Lindsay.[100] Lagets trommerekke heter PurrCussion. PurrCussion spiller utenfor stadion og under introduksjonen av spillerne ved hjemmekamper, og består av trommespillere fra Carolinaene.[101]

Keep Pounding Drum

[rediger | rediger kilde]

I 2012 introduserte Panthers «Keep Pounding Drum», inspirert av en motivasjonstale holdt av Sam Mills før en sluttspillkamp mot Cowboys i 2004.[102] Før hver kamp får en person lov til å slå på den seks fot høye tromme fire ganger, som representerer de fire kvarterene i en kamp. Ifølge laget komme trommeslagerne fra "a variety of backgrounds and occupations, but all have overcome a great trial or adversity that has not only made them strong but also pushes them to make others around them stronger". Tidligere og nåværende spillere har slått på trommen, samt veteraner, Make-A-Wish-barn og atleter fra andre idretter, inkludert NBA MVP Stephen Curry, fotballspillerne Whitney Engen og Heather O'Reilly og NASCAR-føreren Jimmie Johnson.[103]

Sanger og tradisjoner

[rediger | rediger kilde]

Panthers hadde en offisiell kampsang i sin første sesong som ble spilt før hver hjemmekamp.[104] Sangen, «Stand and Cheer», er fremdeles lagets offisielle kampsang,[105] men laget spiller den vanligvis ikke før hjemmekamper lenger.[104] På grunn av negative reaksjoner fra tilhengere sluttet laget å bruke sangen i 1999, men tok den i bruk igjen i 2006.[106] Laget spiller Neil Diamonds «Sweet Caroline» etter seiere på hjemmebane.[107]

Et «keep pounding»-kamprop ble introdusert i 2012-sesongen, som starter før avspark ved hjemmekamper. Den ene siden av stadionet roper "Keep", mens den andre siden svarer "Pounding".[108]

Veldedighet og arbeid i nærmiljøet

[rediger | rediger kilde]

Carolina Panthers har støttet forskjellige veldedige organisasjoner i Nord- og Sør-Carolina gjennom Carolina Panthers Charities. Fire årlige stipend blir gitt til studenter som driver med idrett gjennom Carolina Panthers Graduate Scholarship og Carolina Panthers Players Sam Mills Memorial Scholarship.[109] Carolina Panthers Charities gir også pengestøtte til organisasjoner som støtter utdanning, idrett og sosialtjenester i nærmiljøet. Panthers og Fisher Athletic har gitt ut seks utstyrsstipend til high school footballag i Carolinaene hvert år siden 2010.[109][110] Carolina Panthers Charities har tre årlige arrangementer hvor de samler inn penger: Countdown to Kickoff Luncheon, som er lagets første offentlige arrangement hver sesong; Football 101, hvor tilhengere kan delta for å lære mer om fotball; og Weekend Warrior Flag Football Tournament, en to dager lang flag football-turnering. Panthers arrangerer også Taste of the Panthers, som samler inn penger til Second Harvest Food Bank of Metrolina.[111]

I 2003 etablerte Panthers sammen med Carolinas HealthCare Foundation "Keep Pounding Fund", et initiativ til støtte for forskning på brystkreft og støtte for pasienter. Panthers har samlet inn over $1,4 millioner gjennom direkte donasjoner, auksjoner, "blood drives" og et årlig 5k. Panthers og Levine Children's Hospital koordinerer månedlige sykehusbesøk og VIP-opplevelser for syke barn.[112]

Panthers deltar også i flere andre initiativer som er promotert av NFL og USA Football, ligaens partner for ungdomsatleter. Dette inkluderer USA Football Month i august som skal fremme football blant yngre; A Crucial Catch, ligaens program for brystkreftmåneden; Salute to Service i november som støtter personer som tjener i militæret samt deres familier; og PLAY 60, som fokuserer på at unge tilhengere av NFL skal være aktive i minst 60 minutter per dag.[113]

Radio og TV

[rediger | rediger kilde]
Kart over Carolina Panthers' radiopartnere i Carolinaene og Virginia

Panthers' hovedstasjon på radio er WRFX, og videre dekning tilbys gjennom Carolina Panthers Radio Network, med partnere i Carolinaene og Virginia. Sendingene ledes av hovedkommentatoren Anish Shroff med Jake Delhomme som analytiker og WBTs sportsansvarlige Jim Szoke som vert i studio. Radionettverket sender dekning før kamper, kamper med kommentatorer og oppsummeringer etter kampene. De sender også de ukentlige direktesendte programmet Panther Talk fra Bank of America Stadium, som gir tilhengere muligheten til å møte en spiller og stille spørsmål til personalet.[114]

Fra 1995 til 2004 var Bill Rosinski lagets hovedkommentator. Han fikk sparken i 2005 og ble da erstattet med Mixon.[115] I en pressemelding kommenterte Panthers at de hadde sparket Rosinsiki for å "go in a different direction", men Rosinski mente at han hadde irritert noen de han hadde kommentert at det mest skuffende øyeblikket i hans karriere var at han ikke fikk en NFC Championships-ring da Panthers vant.[116]

Riksdekkende kringkastere og kabelnettverk dekker kamper i seriespill, samt noen i sesongoppkjøringen. Lokalt er det Fox’ partner WJZY som sender de fleste kampene i seriespillet, mens hjemmekamper mot lag i AFC vanligvis sendes på CBS’ WBTV. Monday Night Football-kamper sendes samtidig på ABC-partneren WSOC-TV, mens Thursday Night Football-kamper sendes samtidig på WSOC. Kamper på søndag og torsdag kveld sendes på NBCs WCNC-TV.

Alle sesongoppkjøringskampene og Panthers' egne programmering sendes på WSOC-TV gjennom Carolina Panthers Television Network i Charlotte, samt fjorten partnere i Carolinaene, Georgia, Virginia og Tennessee. WSOC tok over som hovedstasjon før 2019-sesongen,[117] og erstattet da WCCB som hadde tatt over for Fox-kanalen WJZY i 2013. Per 2021 dekkes sesongoppkjøringskampene på TV av hovedkommentator Taylor Zarzour, tidligere Panthers-spiller Steve Smith som analytiker, og sidelinjereporteren Kristen Balboni. Nettverket sender også det ukentlige programmet The Panthers Huddle med fokus på lagets neste motstander.

Panthers tilbyr også dekning på spansk i Carolinaene og i Mexico.

Rivaler

[rediger | rediger kilde]

Panthers har utviklet rivaliseringer med de tre andre lagene i NFC South (Atlanta Falcons, Tampa Bay Buccaneers og New Orleans Saints).[118][119] Lagets mest intense rivalisering er med Falcons[120] og Buccaneers.[118]

Falcons er naturlig geografiske rivaler med Panthers, da Atlanta ligger kun 370 kilometer sør for I-85.[118] De to lagene har møttes to ganger i året siden Panthers' første sesong, og når de to møtes er det alltid et høyt antall Panthers-tilhengere i Atlantas Mercedes-Benz Stadium og Falcons-tilhengere i Bank of America Stadium.

Panthers' rivalisering med Tampa Bay har blitt beskrevet som det mest intense i NFC South.[121] Rivaliseringen oppstod i 2002 da NFC South ble opprettet, men ble mer intenst i forkant av 2003-sesongen på grunn av ordkrig mellom spillere på de to lagene. Det eskalerte videre da Panthers slo Tampa Bay på bortebane i det Pat Yasinskas, skribent for ESPN.com, beskrev som "one of the most physical contests in recent memory". Rivaliseringen har resultert i flere seriøse skader for spillere på begge lag, hvor noen har blitt forårsaket av skittent spill.[121][122] En av skadene, et ulovlig angrep på Tampa Bays punt returner Clifton Smith, førte til en kort slåsskamp mellom de to lagene i 2009.[122]

Spillere

[rediger | rediger kilde]

Nåværende spillerstall

[rediger | rediger kilde]
Spillerstall Carolina Panthers
Quarterbacks (QB)

Running backs (RB)

Wide receivere (WR)

Tight ends (TE)

Offensive linemen (OL)

Defensive linemen (DL)

Linebackere (LB)

Defensive backs (DB)

Special teams

Treningsstall

Reservelister


Per 24. oktober 2024. Nykommere i kursiv.

52 aktive, 11 inaktive, 14 treningsstall (+1 exempt)


Hall of Honor

[rediger | rediger kilde]

Carolina Panthers Hall of Honor ble etablert i 1997 for å hedre individer for det de hadde gjort for organisasjonen.[82]

Carolina Panthers Hall of Honor
Nr. Person Posisjon(er) Periode Innlemmet
— Mike McCormack President/General manager Carolina Panthers i NFL-sesongen 1993–1997 21. september 1997
51 Sam Mills LB, trener 1995–1997 27. september 1998
— PSL-eierne siden 1995 13. september 2004
89 Steve Smith Sr WR 2001–2013 6. oktober 2019[123]
17 Jake Delhomme QB 2003–2009
85 Wesley Walls TE 1996–2002
69 Jordan Gross OT 2003–2013
90 Julius Peppers DE 2002–2009
2017–2018		 29. oktober 2023[124]
87 Muhsin Muhammad WR 1996–2005
2008–2009

Pensjonerte numre

[rediger | rediger kilde]

Carolina Panthers har pensjonert kun ett uniformnummer, Sam Mills’ 51.[125]

Carolina Panthers’ pensjonerte numre
Spillere
Nr. Navn Posisjon Periode
51 Sam Mills LB 1995–1997

Panthers i Pro Football Hall of Fame

[rediger | rediger kilde]

Tre medlemmer av Pro Football Hall of Fame har tilbragt minst én sesong med Panthers, men alle tre brukte mesteparten av sin karriere med andre lag i NFL.

Carolina Panthers Pro Football Hall of Famere
Spillere
Nr. Navn Posisjon(er) Periode Innlemmet
92 Reggie White DE 2000 2006
91 Kevin Greene LB / DE 1996, 1998–1999 2016
51 Sam Mills LB 1995–1997 2022
90 Julius Peppers DE / LB 2002–2009, 2017–2018 2024
Trenere og ansatte
Bill Polian GM 1995–1997 2015

Eierskap og administrasjon

[rediger | rediger kilde]

Jerry Richardson

[rediger | rediger kilde]

Jerry Richardson var grunnleggeren og den originale eieren av Carolina Panthers.[126] Richardson og hans familie eide omtrent 48% av laget,[N 1] mens de resterende 52% eies av en gruppe bestående av 14 begrensede partnere.[65] Richardson sammen med de andre investorene betalte $206 millioner for rettighetene til å starte laget i 1993.[128]

Lagets president

[rediger | rediger kilde]

Hall of Fameren Mike McCormack, tidligere lineman for Cleveland Browns og trener hos Seattle Seahawks, var Panthers' første president, en rolle han holdt fra 1994 til han pensjonerte seg i 1997; McCormack var den første til å bli innlemmet i Carolina Panthers Hall of Honor senere samme år.[5] Jerry Richardsons sønn, Mark, ble lagets andre president i 1997, og holdt rollen til han sa opp i 2009. Hans bror Jon, som hadde vært president for Bank of America Stadium, sa opp samtidig. Oppsigelsene kom som en overraskelse, da det ble antatt at de to skulle overta laget fra faren.[129] Mark Richardson ble erstattet av Danny Morrison, som tidligere hadde vært athletics director ved både Texas Christian University[130] og Wofford College, Richardsons alma mater. Morrison sa opp tidlig i 2017.[131] Rollen ble ikke besatt igjen før i august 2018, da Tom Glick ble ansatt. Han hadde tidligere vært COO for Manchester City.[132]

David Tepper

[rediger | rediger kilde]

Den 16. mai 2018 kjøpte David Tepper, som tidligere eide en mindre andel av Pittsburgh Steelers opp Panthers. Prislappen var på nesten $2,3 milliarder, som var en ny rekord. Avtalen ble godkjent av ligaen den 22. mai 2018.[50] Salget ble offisielt gjennomført 9. juli 2018.[51] Ifølge Forbes er laget verdt omtrent $2,3 milliarder per 2018. Magasinet rangerte Panthers som det 21. mest verdifulle laget i NFL[11] og det 36. mest verdifulle idrettslaget i verden.[133]

Hovedtrenere

[rediger | rediger kilde]

Carolina Panthers har hatt ti hovedtrenere hvorav to har vært midlertidige. Dom Capers var hovedtrener fra 1995 til 1998 og ledet laget til sluttspillet én gang. Inkludert sluttspill oppnådde han et sammenlagtresultat på 31–35 (.470). Geroge Seifert var hovedtrener fra 1999 til 2001, med 16 seiere og 32 tap (.333). John Fox, som er Panthers' lengs sittende hovedtrener, ledet laget fra 2002 til 2010, og nådde sluttspillet tre ganger inkludert Super Bowl XXXVIII hvor Panthers tapte. Inkludert sluttspillet avsluttet Fox sin tid med Panthers med et sammenlagtresultat på 78–74 (.513), den første hovedtreneren som har avsluttet med et positivt resultat. Ron Rivera holdt stillingen fra 2011 til 2019 og ledet laget til sluttspillet fire ganger, inkludert Super Bowl 50 hvor Panthers også tapte. Inkludert sluttspillet har han et sammenlagtresultat på 79–67–1 (.541).[134] Statistisk sett har Rivera den høyeste seierprosenten av Panthers' hovedtrenere. Den 3. desember 2019, etter et nederlag på hjemmebane mot Washington Redskins og et sesongresultat på 5–7 fikk Rivera sparken av David Tepper. Perry Fewell, som var lagets defensive backs coach, ble utpekt til midlertidig hovedtrener samme deg.[135] Den 7. januar 2020 ble Matt Rhule ansatt som lagets hovedtrener. Rhule fikk sparken under sin tredje sesong, og ble midlertidig erstattet av Steve Wilks.[136] Den 26. januar 2023 ble Frank Reich ansatt til stillingen.[58] Reich fikk sparken den 27. november 2023.[60] Dave Canales ble ansatt som hovedtrener den 25. januar 2024.[61]

Navn Periode Total Seriespill Sluttspill Ref
K S T U PST K S T U PST K S T PST
Dom Capers 1995–1998 66 31 35 0 .470 64 30 34 0 .469 2 1 1 .500 [137]
George Seifert 1999–2001 48 16 32 0 .333 48 16 32 0 .333 0 — — – [138]
John Fox 2002–2010 152 78 74 0 .513 144 73 71 0 .507 8 5 3 .625 [139]
Ron Rivera[N 2] 2011–2019 146 79 67 1 .541 140 76 63 1 .546 7 3 4 .429 [140]
Perry Fewell 2019 (Midlertidig) 4 0 4 0 .000 4 0 4 0 .000 0 — — – [141]
Matt Rhule 2020–2022 38 11 27 0 .289 38 11 27 0 .289 0 — — – [142]
Steve Wilks 2022 (midlertidig) 12 6 6 0 .500 12 6 6 0 .500 0 — — –
Frank Reich 2023 11 1 10 0 .091 11 1 10 0 .091 0 — — –
Chris Tabor 2023 (midlertidig) 8 1 7 0 .125 8 1 7 0 .125 0 — — –
Dave Canales 2024 3 1 2 0 .333 3 1 2 0 .333 0 — — –

Nåværende personale

[rediger | rediger kilde]
Carolina Panthers personale
Administrasjon
  • Eier – David Tepper
  • President – Kristi Coleman
  • President of football operations/general manager – Dan Morgan
  • Executive vice president of football operations – Brandt Tilis
  • Director of player personnel – Cole Spencer
  • Director of college scouting – Jared Kirksey
  • Assistant director of college scouting – Dave Whittington
  • VP of development/football administration – Brian Decker
Hovedtrenere
Offensive coaches
  
Defensive coaches
  • Defensive coordinator – Ejiro Evero
  • Defensive passing game coordinator – Jonathan Cooley
  • Defensive line – Todd Wash
  • Linebackers – Peter Hansen
  • Outside linebackers – Tem Lukabu
  • Secondary – Bert Watts
  • Assistant defensive backs – DeAngelo Hall
  • Senior defensive assistant – Dom Capers
  • Defensive assistant – Mayur Chaudhari
  • Defensive quality control – Bobby Maffei
Special teams coaches
Support staff
  • Senior assistant – Jim Caldwell
  • Vice president of team development – Brian Decker
  • Director of coaching development – Scott Cooper
  • Game management coordinator – George Li
Strength and conditioning
  • Head athletic trainer – Kevin King
  • Strength and conditioning – Jeremy Scott
  • Strength and conditioning assistant – Thomas Barbeau
  • Human performance assistant – Timothy Rabas

→ Trenerstall
→ Administrasjon

Resultater og rekorder

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over Carolina Panthers’ sesonger

A man, in football uniform but not wearing a helmet, is standing at midfield, preparing to shake hands with another person.
John Kasay holder lagrekorden for poeng[143]

Siden lagets første sesong i 1995 har Panthers nådd NFC Championship Game fire ganger; de tapte to (1996 og 2005) og vant to (2003 og 2015).[144] Panthers har vunnet seks divisjonstitler: NFC West i 1996 og NFC South i 2003, 2008, 2013, 2014 og 2015. De var første laget som vant NFC South to år på rad. De har avsluttet sesongen på andre plass i divisjonen åtte ganger, i NFC West i 1997 og 1999 og i NFC South i 2005, 2006, 2007, 2012, 2017 og 2018.[145] De har kvalifisert seg til sluttspillet 8 ganger, sist i 2017.[144]

Kicker John Kasay er lagets leder i poeng. Kasay scoret 1 482 poeng i sine 16 sesonger (1995 til 2010) med Panthers.[146] Quarterback Cam Newton leder i passing yards; han ksatet for 29 041 i sine ni sesonger med laget (2011–2020).[147] Running back Jonathan Stewart leder i rushing yards, med 7 318 rushing yards mellom 2008 og 2017.[148] Wide receiver Steve Smith holder rekorden for receiving yards med 12 197 i sine 13 år (2001-2013) med laget.[149]

Carolina Panthers' resultater[150]
Seriespill Sluttspill Totalt
Resultat 200–215–1 9–8 209–223–1
Prosent .482 .529 .484

Noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ifølge NFLs regler må en eier og hans familie kontrollere minst 30% av laget for å bli sett på som kontrollerende eier.[127]
  2. ^ Rivera fikk sparken under 2019-sesongen etter et nederlag mot Washington Redskins og et sesongresultat på 5–7. Perry Fewell ble utpekt til midlertidig hovedtrener uken etter nederlaget.[135]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gantt, Darin (6. april 2023). «Panthers jersey color changing slightly». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 10. april 2023. 
  2. ^ Shook, Nick (6. april 2023). «Panthers to make color correction, but not changing uniforms». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 10. april 2023. «Save for an update to the team's logo, the Panthers have maintained the same appearance throughout their 28-year existence, leaning on the same color scheme of black, Panther blue (process blue, if we want to get technical) and silver.» 
  3. ^ «Carolina Panthers Team Capsule» (PDF). 2022 Official National Football League Record and Fact Book (på engelsk). NFL Enterprises. 20. juli 2022. Besøkt 16. juli 2024. 
  4. ^ «Carolina Panthers Team Facts». ProFootballHOF.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 17. september 2021. 
  5. ^ a b c d e «Team Chronology» (PDF). 2023 Carolina Panthers Media Guide (på engelsk). NFL Enterprises. 31. august 2021. Besøkt 19. november 2023. 
  6. ^ «Contact Us». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 10. april 2023. 
  7. ^ Knoblauch, Austin (22. mai 2018). «NFL approves David Tepper as new Panthers owner». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 3. mai 2019. 
  8. ^ «David Tepper approved to purchase Panthers». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises. 22. mai 2018. Besøkt 3. mai 2019. 
  9. ^ «Panthers Stadium, LLC». SOSNC.gov (på engelsk). North Carolina Department of the Secretary of State. 16. juli 2002. Besøkt 24. juli 2020. 
  10. ^ «Panther Football, LLC». SOSNC.gov (på engelsk). North Carolina Secretary of State. 1. januar 2000. Besøkt 24. juli 2020. 
  11. ^ a b «Carolina Panthers». Forbes (på engelsk). Besøkt 4. mai 2019. 
  12. ^ Hoffer, Richard (28. oktober 1991). «The Franchise». Sports Illustrated (på engelsk) (19 utg.). New York: Time Inc. 75: 64–66, 70, 72–73. ISSN 0038-822X. Arkivert fra originalen 17. februar 2011. Besøkt 3. mai 2019. 
  13. ^ a b Swan, Gary (19. september 1996). «Carolina's Davis Has His Hands Full Again / Former 49ers corner renews duel with Rice». San Francisco Chronicle (på engelsk). OCLC 137344428. Besøkt 3. mai 2019. 
  14. ^ Caldwell, Dave (3. november 1994). «Nfl Owners Decide Against Realignment Complications Carolina Panthers "Slotted" To Nfc West. Jacksonville Jaguars Go To Afc Central.». The Philadelphia Inquirer (på engelsk). Arkivert fra originalen 11. januar 2014. Besøkt 3. mai 2019. 
  15. ^ a b «Panthers let Capers go after dismal 4–12 season». Sports Illustrated (på engelsk). 28. desember 1998. Arkivert fra originalen 3. januar 2014. Besøkt 3. mai 2019. 
  16. ^ Don, Pierson (6. januar 1997). «Panthers Push Out Cowboys». Chicago Tribune (på engelsk). ISSN 1085-6706. Arkivert fra originalen 28. juli 2013. Besøkt 3. mai 2019. 
  17. ^ «1996 Green Bay Packers Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 3. mai 2019. 
  18. ^ «Panthers fire head coach Seifert after 1–15 season». Sports Illustrated (på engelsk). 2. januar 2002. Arkivert fra originalen 11. januar 2014. Besøkt 3. mai 2019. 
  19. ^ Banks, Don (22. mai 2001). «Seattle moved to NFC in approved realignment plan». Sports Illustrated (på engelsk). Arkivert fra originalen 16. april 2014. Besøkt 3. mai 2019. 
  20. ^ Fryer, Jenna (26. januar 2002). «Carolina hires Fox as new head coach». Athens Banner-Herald (på engelsk). Arkivert fra originalen 30. juli 2013. Besøkt 3. mai 2019. 
  21. ^ Chadiha, Jeffri (1. september 2003). «Carolina Panthers». Sports Illustrated (på engelsk). Arkivert fra originalen 27. mars 2014. Besøkt 3. mai 2019. 
  22. ^ Walker, Richard (6. september 2016). «Carolina Panthers year-by-year: A history of the franchise's 21 years in Charlotte». The Gaston Gazette (på engelsk). Arkivert fra originalen 19. oktober 2016. Besøkt 3. mai 2019. 
  23. ^ King, Peter. «What more could you want?». Sports Illustrated (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. april 2004. Besøkt 3. mai 2019. 
  24. ^ «Top Ten Super Bowls: Super Bowl XXXVIII» (på engelsk). National Football League. 27. januar 2011. Besøkt 3. mai 2019. 
  25. ^ «Top 10 best Super Bowl games». Fox Sports on MSN (på engelsk). 22. januar 2012. Arkivert fra originalen 11. september 2013. Besøkt 3. mai 2019. 
  26. ^ Fischer-Baum, Reuben (6. februar 2013). «What Was The Best Super Bowl Ever? Ranking All 47 Games According To Watchability» (på engelsk). Deadspin. Besøkt 3. mai 2019. 
  27. ^ Rothschild, Richard (3. januar 2012). «Grading all 45 Super Bowls». Sports Illustrated (på engelsk). Arkivert fra originalen 1. februar 2012. Besøkt 3. mai 2019. 
  28. ^ «Carolina Panther's [sic] 'Wine and Cheese' Fans» (på engelsk). NPR. 29. januar 2004. Besøkt 3. mai 2019. 
  29. ^ Bernstein, Viv (3. januar 2005). «Teams Battle Like There's No Tomorrow, and There Isn't». The New York Times (på engelsk). Besøkt 4. mai 2019. 
  30. ^ «Panthers clinch berth, expend little effort vs. Falcons». ESPN.com (på engelsk). 1. januar 2006. Besøkt 4. mai 2019. 
  31. ^ Bayless, Skip. «Wanna go for a [wild] ride?». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 4. mai 2019. 
  32. ^ Bayless, Skip. «The Seahawks are far from super». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 4. mai 2019. 
  33. ^ «Seahawks smash Panthers, clinch first Super Bowl in team history». ESPN.com (på engelsk). 22. januar 2006. Besøkt 4. mai 2019. 
  34. ^ «Playoff-bound Saints rest key starters in loss to Panthers». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 4. mai 2019. 
  35. ^ Yasinskas, Pat. «Delhomme sees silver lining in long rehab from elbow injury». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 4. mai 2019. 
  36. ^ «Soaring Cardinals one game away from first Super Bowl berth». ESPN.com (på engelsk). 10. januar 2009. Besøkt 4. mai 2019. 
  37. ^ Easterbrook, Gregg (5. januar 2010). «New York Jets in playoffs = conspiracy». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 4. mai 2019. 
  38. ^ Odum, Charles (3. januar 2011). «Falcons beat Panthers 31–10, win home-field edge» (på engelsk). Yahoo! Sports. Arkivert fra originalen 4. desember 2013. Besøkt 3. mai 2019. 
  39. ^ a b c «Ron Rivera knows he has to win». ESPN.com (på engelsk). 29. januar 2013. Besøkt 3. mai 2019. 
  40. ^ Leahy, Sean (28. april 2011). «Carolina Panthers select Cam Newton with No. 1 pick in NFL draft». USA Today (på engelsk). Besøkt 3. mai 2019. 
  41. ^ «Panthers' Newton voted AP Offensive Rookie of the Year». NFL.com (på engelsk). 4. februar 2012. Besøkt 26. april 2020. 
  42. ^ «Cam Newton, Greg Hardy help Panthers clinch NFC South title». ESPN.com (på engelsk). 3. desember 2013. Besøkt 3. mai 2019. 
  43. ^ «Playoff clinching: Carolina Panthers lock up NFC South». NFL.com (på engelsk). 28. desember 2014. Besøkt 3. mai 2019. 
  44. ^ «Panthers bury Cardinals behind Cam Newton, historic effort on defense». ESPN (på engelsk). 3. januar 2015. Besøkt 3. mai 2019. 
  45. ^ Hanzus, Dan (3. januar 2016). «Panthers clinch home-field advantage in playoffs» (på engelsk). National Football League. Besøkt 3. mai 2019. 
  46. ^ «Panthers hold off Seahawks, advance to NFC title game». ESPN.com (på engelsk). 18. januar 2016. Besøkt 3. mai 2019. 
  47. ^ «Cam Newton, Panthers smother Cards to reach Super Bowl 50». ESPN.com (på engelsk). 25. januar 2016. Besøkt 3. mai 2019. 
  48. ^ Felt, Hunter (8. februar 2016). «Super Bowl 50 was billed as Newton v Manning – but the defenses tore up the script». The Guardian (på engelsk). Besøkt 3. mai 2019. 
  49. ^ Renck, Troy E. (7. februar 2016). «Von Miller, defense carry Broncos to Super Bowl victory». The Denver Post (på engelsk). Besøkt 3. mai 2019. 
  50. ^ a b Newton, David (22. mai 2018). «David Tepper approved as new owner of Panthers». ESPN (på engelsk). Besøkt 3. mai 2019. 
  51. ^ a b «Sale of Panthers to David Tepper closes». Panthers.com (på engelsk). 9. juli 2018. Arkivert fra originalen 26. november 2020. Besøkt 3. mai 2019. 
  52. ^ «Panthers reach agreement with Matt Rhule to become head coach». Panthers.com (på engelsk). 7. januar 2020. Besøkt 19. mars 2020. 
  53. ^ Newton, David (14. januar 2020). «Panthers LB Luke Kuechly, 28, says retiring from NFL is right thing to do». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 19. mars 2020. 
  54. ^ Newton, David (17. mars 2020). «Panthers give Teddy Bridgewater $63M deal; Cam Newton unhappy». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 19. mars 2020. 
  55. ^ Gantt, Darin (11. november 2021). «Panthers agree to terms with Cam Newton». Panthers.com (på engelsk). Besøkt 14. november 2021. 
  56. ^ Fowler, Scott (9. januar 2022). «Bucs 41, Panthers 17: Instant reaction as Carolina loses 7th straight to end season». The Charlotte Observer (på engelsk). Chatham Asset Management. Besøkt 28. januar 2022. 
  57. ^ Gantt, Darin (10. oktober 2022). «Panthers part ways with head coach Matt Rhule». Panthers.com (på engelsk). Besøkt 16. oktober 2022. 
  58. ^ a b Gantt, Darin (26. januar 2023). «Panthers agree to terms with Frank Reich to become next head coach». Panthers.com (på engelsk). Besøkt 27. januar 2023. 
  59. ^ «Panthers select Bryce Young with No. 1 pick in 2023 draft». NFL.com (på engelsk). Besøkt 30. april 2023. 
  60. ^ a b Sullivan, Tyler (27. november 2023). «Panthers fire head coach Frank Reich after league-worst 1-10 start in first season with Carolina». CBS Sports (på engelsk). Besøkt 28. november 2023. 
  61. ^ a b Gantt, Darin (25. januar 2024). «Panthers agree to terms with Dave Canales to become head coach». Panthers.com (på engelsk). Besøkt 26. januar 2024. 
  62. ^ Breiner, Ben (5. februar 2016). «Are the Panthers South Carolina's team?». The State (på engelsk). Besøkt 3. mai 2019. 
  63. ^ «Panthers introduce refined logo». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. 29. januar 2012. Arkivert fra originalen 31. januar 2016. Besøkt 3. mai 2019. 
  64. ^ «Carolina Panthers change logo for the first time». ESPN (på engelsk). 30. januar 2012. Besøkt 3. mai 2019. 
  65. ^ a b Chandler, Charles (26. oktober 2008). «Fifteen years of the Panthers». The Charlotte Observer (på engelsk). Arkivert fra originalen 15. februar 2013. Besøkt 3. mai 2019. 
  66. ^ Fowler, Scott (2. februar 2012). «Richardson tells Panther fan that helmets will change, uniforms won't» (på engelsk). The Charlotte Observer. Besøkt 3. mai 2019. 
  67. ^ a b «Wear your team jersey colors». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. 8. august 2012. Arkivert fra originalen 12. januar 2013. Besøkt 3. mai 2019. 
  68. ^ Strickland, Brian (28. september 2012). «Fans ask about team morale, uniforms». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 18. mars 2013. Besøkt 3. mai 2019. 
  69. ^ a b Strickland, Bryan (31. januar 2013). «When will Panthers be back in black?». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 14. mai 2013. Besøkt 3. mai 2019. 
  70. ^ Jones, Jonathan (10. september 2015). «Carolina Panthers wearing blue, trying to beat Jacksonville's heat» (på engelsk). The Charlotte Observer. Besøkt 3. mai 2019. 
  71. ^ Henson, Max. «Notes: Committed to the Carolinas». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 27. januar 2013. Besøkt 3. mai 2019. 
  72. ^ Fowler, Scott (24. juli 2013). «Panthers win Greatest Uniform Ever contest, and will now wear black more often». The Charlotte Observer (på engelsk). Besøkt 3. mai 2019. 
  73. ^ Strickland, Brian (12. desember 2013). «Notes: Panthers to wear black pants». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 26. desember 2013. Besøkt 3. mai 2019. 
  74. ^ «Panthers Unveil Color Rush Uniform». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. 19. november 2015. Arkivert fra originalen 1. mars 2016. Besøkt 3. mai 2019. 
  75. ^ Fowler, Scott (3. april 2012). «Carolina Panthers' uniforms to honor Sam Mills legacy». The State (på engelsk). Arkivert fra originalen 4. april 2012. Besøkt 4. mai 2019. 
  76. ^ Strickland, Bryan (3. april 2012). «Panthers uniforms unveiled». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 8. mars 2016. Besøkt 4. mai 2019. 
  77. ^ Henson, Max (10. august 2019). «Did you notice the Panthers' new uniforms? Learn more about the changes». Panthers.com (på engelsk). Besøkt 26. august 2019. 
  78. ^ Patra, Kevin (19. juli 2022). «Panthers unveil new all-black helmet, debut set for Week 10 of 2022 season». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 20. oktober 2024. 
  79. ^ «Contact Us». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 4. mai 2019. 
  80. ^ «Tours». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 4. mai 2019. 
  81. ^ «Best Public Art in Uptown Charlotte» (på engelsk). CBS Charlotte. 1. oktober 2012. Arkivert fra originalen 28. august 2013. Besøkt 4. mai 2019. 
  82. ^ a b «Hall of Honor». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 19. juli 2012. Besøkt 4. mai 2019. 
  83. ^ «Sam Mills III». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 13. desember 2013. Besøkt 4. mai 2019. 
  84. ^ «Stadium Facts». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 4. mai 2019. 
  85. ^ a b Strickland, Brian (30. juli 2012). «Governor proclaims "Carolina Panthers Day" in S.C.». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 1. oktober 2012. Besøkt 4. mai 2019. 
  86. ^ Cranston, Mike (13. september 2007). «Panthers fortify practice facility to keep out spies». USA Today (på engelsk). Besøkt 4. mai 2019. 
  87. ^ Yasinskas, Pat (4. mai 2009). «NFC South not big on 'bubbles'». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 4. mai 2019. 
  88. ^ Banks, Don (2. august 2012). «Postcard from camp: Panthers». Sports Illustrated (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. august 2012. Besøkt 4. mai 2019. 
  89. ^ a b Getzenberg, Alaina (7. oktober 2020). «What’s inside 'The Rock' — the Panthers’ new $1 billion training facility in Rock Hill». The Charlotte Observer (på engelsk). Besøkt 21. oktober 2020. 
  90. ^ Marks, John (5. juni 2019). «'Welcome to Rock Hill': Carolina Panthers make move official at downtown pep rally». The Charlotte Observer (på engelsk). Besøkt 21. oktober 2020. 
  91. ^ Eskieva, Indira; Korynta, Emma (3. juni 2022). «'From honeymoon to divorce' SC politicians, residents respond as effort to bring Panthers training facility to Rock Hill ends». WCNC Charlotte (på engelsk). Arkivert fra originalen 6. juni 2022. Besøkt 30. juni 2022. 
  92. ^ Breech, John (24. januar 2016). «LOOK: Panthers' #OneCarolina hashtag has taken over social media». CBS Sports (på engelsk). Besøkt 4. mai 2019. 
  93. ^ «NFL Fan Value Experience». Sports Illustrated (på engelsk). 7. november 2007. Arkivert fra originalen 10. desember 2007. Besøkt 4. mai 2019. 
  94. ^ «10 Biggest NFL Stadiums». FoxSports.com (på engelsk). 31. juli 2024. Besøkt 20. oktober 2024. 
  95. ^ «2012 NFL Football Attendance». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 4. mai 2019. 
  96. ^ «2018 NFL Football Attendance». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 4. mai 2019. 
  97. ^ «Mascot». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 18. januar 2013. Besøkt 4. mai 2019. 
  98. ^ «Sir Purr – Outreach». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 31. mai 2013. Besøkt 4. mai 2019. 
  99. ^ «Cheerleaders». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 4. mai 2019. 
  100. ^ Factora, James (6. juni 2022). «Carolina Panthers' Justine Lindsay Is the First Openly Trans NFL Cheerleader». Them.us (på engelsk). Besøkt 7. juni 2022. 
  101. ^ «Drumline». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 18. januar 2013. Besøkt 4. mai 2019. 
  102. ^ Schwartz, Nick (1. februar 2016). «How 'Keep Pounding' became the Panthers' inspirational team motto». USA Today (på engelsk). Besøkt 4. mai 2019. 
  103. ^ «Keep Pounding Community Outreach». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 4. mai 2019. 
  104. ^ a b Squires, Chase (1. februar 2004). «Squad's '95 fans remember the team spirit». St. Petersburg Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 18. juni 2004. Besøkt 4. mai 2019. 
  105. ^ «Stand and Cheer». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. 9. mars 2009. Arkivert fra originalen 5. januar 2014. Besøkt 4. mai 2019. 
  106. ^ Inscoe, Corey (27. oktober 2015). «The story behind that cheesy "Stand and Cheer" Carolina Panthers fight song». CharlotteFive.com (på engelsk). Besøkt 4. mai 2019. 
  107. ^ Sorenson, Tom (25. oktober 2010). «Panthers like sweet sound of victory». The News & Observer (på engelsk). Arkivert fra originalen 9. september 2013. Besøkt 4. mai 2019. 
  108. ^ Keep Pounding. 4. januar 2016. Besøkt 4. mai 2019. 
  109. ^ a b «Carolina Panthers Charities». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 15. september 2013. Besøkt 4. mai 2019. 
  110. ^ «Carolina Panthers – Fisher Athletic High School Equipment Grant» (PDF). Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen (PDF) 3. desember 2013. Besøkt 4. mai 2019. 
  111. ^ «Charity Events». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 4. mai 2019. 
  112. ^ «Keep Pounding Community Outreach». Panthers.com. NFL Enterprises, LLC. Besøkt 4. mai 2019. 
  113. ^ «Community». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 4. mai 2019. 
  114. ^ «Radio». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 4. mai 2019. 
  115. ^ «N.C. Sportscaster of the Year: Mick Mixon». Salisbury Post (på engelsk). 3. mai 2004. Arkivert fra originalen 3. november 2014. Besøkt 4. mai 2019. 
  116. ^ Rosinski, Bill; Yasinskas, Pat (2007). Bill Rosinski's Tales from the Carolina Panthers (på engelsk). Sports Publishing LLC. s. 124, 128, 131. ISBN 978-1-59670-178-6. 
  117. ^ «WSOC-TV, Carolina Panthers announce new partnership» (på engelsk). WSOC-TV. 17. april 2019. Besøkt 4. mai 2019. 
  118. ^ a b c Sorenson, Tom (28. september 2008). «Sorensen: Falcons vs. Panthers is no rivalry». The Charlotte Observer (på engelsk). Arkivert fra originalen 15. februar 2013. Besøkt 4. mai 2019. 
  119. ^ «Saints, Panthers rivalry deepening after New Orleans' 30–27 win» (på engelsk). WWL-TV. 21. oktober 2011. Arkivert fra originalen 11. januar 2014. Besøkt 4. mai 2019. 
  120. ^ Yasinskas, Pat (9. desember 2012). «Panthers score some points for Rivera». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 4. mai 2019. 
  121. ^ a b Yasinskas, Pat (11. september 2008). «NFC South's most intense rivalry: Panthers vs. Bucs». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 4. mai 2019. 
  122. ^ a b Holder, Stephen F. (19. oktober 2009). «Carolina Panthers cornerback Dante Wesley suspended for hit on Tampa Bay Buccaneers returner Clifton Smith». Tampa Bay Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 11. januar 2014. Besøkt 4. mai 2019. 
  123. ^ «Hall of Honor induction ceremony set for Jaguars game». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. 2. august 2019. Besøkt 11. september 2019. 
  124. ^ «Panthers to induct Muhsin Muhammad, Julius Peppers into team's Ring of Honor during Week 8 game vs. Texans». NFL.com (på engelsk). Besøkt 31. oktober 2023. 
  125. ^ Beavers, Dane. «Retired jersey numbers for all 32 NFL teams». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 16. oktober 2022. 
  126. ^ Person, Joseph (4. januar 2011). «Panthers owner looks back, ahead». The News & Observer (på engelsk). Arkivert fra originalen 16. mars 2013. Besøkt 4. mai 2019. 
  127. ^ Biggs, Brad (26. oktober 2009). «Change in NFL ownership rules aids family-owned teams like Bears». Chicago Sun-Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 12. mai 2013. Besøkt 4. mai 2019. 
  128. ^ «Jerry Richardson says in statement he is putting Panthers up for sale». Newsday (på engelsk). 18. desember 2017. Arkivert fra originalen 10. desember 2018. Besøkt 4. mai 2019. 
  129. ^ Yasinskas, Pat (1. september 2009). «Richardson's sons resign unexpectedly». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 4. mai 2019. 
  130. ^ Person, Joe; Jones, Jonathan; Green Jr., Ron (2. september 2009). «Danny Morrison file». Charlotte.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. november 2013. Besøkt 4. mai 2019. 
  131. ^ Person, Joseph (9. februar 2017). «Back to school? Panthers president Danny Morrison resigns to pursue job on college level». The Charlotte Observer (på engelsk). Besøkt 25. september 2019. 
  132. ^ Rodrigue, Jourdan; Peralta, Katherine (24. august 2018). «Carolina Panthers owner David Tepper finds new team president». The Charlotte Observer (på engelsk). Besøkt 25. september 2019. 
  133. ^ Badenhausen, Kurt (18. juli 2018). «Full List: The World's 50 Most Valuable Sports Teams of 2018». Forbes (på engelsk). Besøkt 4. mai 2019. 
  134. ^ «Head Coaches». Panthers.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 12. november 2013. Besøkt 4. mai 2019. 
  135. ^ a b «Carolina Panthers fire head coach Ron Rivera» (på engelsk). ESPN. 3. desember 2019. Besøkt 5. desember 2019. 
  136. ^ Newton, David (10. oktober 2022). «Carolina Panthers fire coach Matt Rhule after 1-4 start». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 16. oktober 2022. 
  137. ^ «Dom Capers Record, Statistics, and Category Ranks». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Sports-Reference. Besøkt 4. mai 2019. 
  138. ^ «George Seifert Record, Statistics, and Category Ranks». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Sports-Reference. Besøkt 4. mai 2019. 
  139. ^ «John Fox Record, Statistics, and Category Ranks». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Sports-Reference. Besøkt 3. mai 2019. 
  140. ^ «Ron Rivera Record, Statistics, and Category Ranks». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Sports-Reference. Besøkt 4. oktober 2019. 
  141. ^ «Perry Fewell Record, Statistics, and Category Ranks» (på engelsk). Sports Reference. Besøkt 5. desember 2019. 
  142. ^ «Matt Rhule Record, Statistics, and Category Ranks». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 12. oktober 2020. 
  143. ^ Yasinskas, Pat (31. august 2012). «John Kasay back to Panthers? Doubt it». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 4. mai 2019. 
  144. ^ a b «Carolina Panthers Playoffs History». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 4. mai 2019. 
  145. ^ «Carolina Panthers Franchise Encyclopedia». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 4. mai 2019. 
  146. ^ «Carolina Panthers Career Scoring Summary Leaders». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 4. mai 2019. 
  147. ^ «Carolina Panthers Career Passing Leaders». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 4. mai 2019. 
  148. ^ «Carolina Panthers Career Rushing Leaders». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 4. mai 2019. 
  149. ^ «Carolina Panthers Career Receiving Leaders». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 4. mai 2019. 
  150. ^ «Carolina Panthers Head-to-Head Records». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 4. mai 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Carolina_Panthers&oldid=24754142»