Dariénplanen

New Caledonia og bosettingen «New Edinburgh» og dets «Fort St Andrew», 1699, på kart reprodusert i 1727.

Darieneidet og Panama, kart fra 1699.

Markering på et moderne kart.

Dariénplanen var et mislykket forsøk av Skottland på å etablere en koloni kalt «New Caledonia» på Panamaeidet på 1690-tallet. Kolonistene ankom 2. november 1698, og etter å ha prøvd seg på to steder forlot de siste overlevende kolonien i februar 1700.

Beskrivelse

Det sene 1600-tallet var økonomisk en vanskelig tid for Skottland. En rekke tiltak for å bote på den desperate situasjonen ble statuert av parlamentet i 1695. Bank of Scotland ble grunnlagt, og skolesystemet ble omgjort. Dette gav Skottland et relativt stort overtak i overfor England, ettersom England utviklet kommunal utdannelse relativt sent.

Men landet ble likevel ytterligere rammet i 1995. Det hadde problemene til felles med store deler av Europa. I årene 1695-97 herjet en katastrofal hungersnød i det som senere er blitt Estland, Finland, Latvia, Norge og Sverige, og anslagsvis to millioner døde i Frankrike og det nordlige italienske landene. 1690-årene var Skottlands kaldeste tiår på 750 år, som dokumentert av forskning på årringer på trær.

I løpet av 1600-tallet hadde England profitert stadig mer og mer av sine oversjøiske kolonier, ikke minst i Nord-Amerika. Siden 1603 var kongen av England også konge av Skottland (ved at de skotske Stuarts hadde arvet den skotske trone), men trass i dette fikk ikke skottene tilgang til de engelske kolonier. Koloniene stod den gang under handelskompaniers forvaltning; de hadde sine respuktive områder som de hadde kongelig patent på. Det var dermet kompaniet som bestemte, også mover hvem som hadde rett til å reise til koloniene eller ta del i kolonienes handel. Skottene forble utestengtre ellersom de ikke var engelske borgere.

Men så ble Company of Scotland (Skottlandskompaniet, fullt navn Company of Scotland Trading to Africa and the Indies; også kalt Scottish Darien Company) opprettet, og fikk skotske statlige midler til å etablere seg med handel med urinnvånere i egne koloniserte områder.

Skottene hadde tidligere sendt kolonister til den engelske kolonien New Jersey i Nord-Amerika, og hadde hadde etablert en mislykket koloni, Stuart's Town, i det som senere skulle bli South Carolina. Skottlandskompaniet ble snart involvert i Dariénplanen, en ambisiøs plan utarbeidet av bankieren William Paterson. Planens mål var å etablere en koloni på Panamaeidet - der avstanden over det amerikanske dobbeltkontinent var på det smaleste mellom Atlanterhavssiden og Stillehavet i håp om å kunne drive handel med Det fjerne østen. Det var dette mål som langt senere førte til byggingen av Panamakanalen.

Skottlandskompaniet klarte raskt å finne støtte for planen i London, men den engelske regjeringen var imot idéen ettersom man var i krig med Frankrike og ikke ville havne i trengsmål samtidig med Spania, som gjorde krav på Panamaeidet som del av Ny Granada. De engelske investorene ble derfor nødsaget til å trekke tilbake sine bud.

Tilbake i Edinburgh lyktes kompaniet å innhente 400.000 pund på et par uker, takket være investeringer fra alle deler av samfunnet. Det var langt fra bare de rikeste som investerte. Totalt fikk kompaniet samlet inn tilsvarende en tredjedel av hele Skottlands tilganger.

Tre mindre flåter med totalt 3.000 mann ble sendt av sted til Panama. Det hele endte med katastrofe. Man hadde tenkt seg at det skulle være relativt enkelt å krysse fra kyst til kyst, men det var den gang på det nærmeste umulig gjennom jungelen.

Skottene trodde dessuten at kolonien i seg selv skulle være et tropisk paradis med vennskapelige indianere som var villige til å handle med dem. I stedet viste det seg at området var en ugjestmild jungel med dårlig jordsmonn, og urinnvånere (kunafolket) som var totalt uintresserte av de handelsvarer som skottene hadde tatt med seg, istedet for god jordbruksutrustning som de ville ha. Skottene var dårlig utrustet og utsatte av uavbrutt regn. De ble angrepet av spanjolene i Cartagena, og ble samtidig nektet støtte fra engelskmennene i Vestindien. Dette førte til at kolonien ble oppgitt, og de fleste av kolonistene døde av sult eller sykdommer. Bare 1.000 overlevde, og bare ett skip klarte å ta seg tilbake til Skottland. Ett skip nådde Port Royal på Jamaica, men ble nektet hjelp fra engelskmennene etter ordre fra det engelske parlament.

Dariénplanens sammenbrudd nevnes ofte som en av foranledningene til Acts of Union av 1707. Engelsmennene gikk med på å dekke den skotske regjeringens gjeld til sin befolkning, noe som trolig også var en av grunnene til at Unionsakten ikke møtte like stor motstand i Skottland som de tidligere forsøkene på å forene landene.

Litteratur

• The Scottish Colony of Darien, 1698–1700. I: The Retrospective Review, Consisting of Criticisms Upon, Analyses of, and Extracts from Curious, Valuable, and Scarce Old Books, utgitt av John Russell Smith. Bd. 1. London 1853, s. 173–189.
• Laura Held: Das Darien Desaster. I: ila, ISSN 0946-5057, Hefte 372 (Februar 2014), s. 55–56.
• John Prebble: The Darien Disaster. Secker & Warburg, London 1968, ISBN 0436386062.
• John Stuart Shaw: The Political History of eighteenth century Scotland. Macmillan [o. a.], Basingstoke 1999, ISBN 0-312-22430-3.
• Helmut Weber: Unterdrückte Nation oder Profiteur der Union? Schottlands Rolle im Vereinigten Königreich (Vortrag am 23. Juni 2003 im Großbritannien-Zentrum der Humboldt-Universität Berlin), dort S. 8–10.

Eksterne lenker

• Darién-ekspedisjonen – mer detaljert informasjon om hendelsen