Hopp til innhold

Den jungianske skyggen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En abstrakt illustrasjon av den jungianske skyggen

Den jungianske skyggen er et konsept innen analytisk psykologi utviklet av den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung. Skyggen representerer de ubevisste aspektene av personligheten som egoet ikke identifiserer seg med eller anerkjenner.

Konsept

[rediger | rediger kilde]

Ifølge Jung inneholder skyggen de undertrykte tanker, følelser, instinkter og svakheter som individet ikke ønsker å erkjenne.[1] Skyggen manifesterer seg ofte gjennom projeksjoner på andre mennesker eller i drømmer og fantasier.

Den individuelle skyggen

[rediger | rediger kilde]

Den individuelle skyggen refererer til de aspektene av en persons personlighet som vedkommende ikke er bevisst på eller ikke ønsker å erkjenne.[2]

En person kan være så fokusert på karriere eller personlige mål at de overser behovene til familie og venner, uten å være bevisst på den negative påvirkningen dette har.[3]

Individer kan delta i mobbing eller utestenging og oppfatte det som underholdende, uten å erkjenne ofrenes lidelse. De kan også projisere egne uønskede egenskaper på andre, for eksempel å beskylde andre for egoisme mens de selv handler egoistisk.[4]

En person som undertrykker sinne eller andre sterke følelser kan oppleve at disse manifesterer seg ubevisst gjennom passiv-aggressiv atferd eller drømmer. Dette kan føre til stress, angst eller depresjon hvis ikke adressert.[5][6]

En person kan unngå å konfrontere egne avhengigheter eller destruktive vaner, og i stedet fokusere på andres feil, noe som hindrer personlig vekst.[7]

Den kollektive skyggen

[rediger | rediger kilde]

I tillegg til den individuelle skyggen introduserte Jung begrepet den kollektive skyggen, som refererer til de ubevisste aspektene av en gruppe, samfunn eller kultur.[8] Den kollektive skyggen kan manifestere seg i form av fordommer, stereotyper, diskriminering og kollektive handlinger som krig og vold. Jung mente at samfunn, lik individer, må konfrontere og integrere sin skygge for å oppnå helhet og unngå destruktive mønstre.

Stereotyper og kulturelle misoppfatninger av historiske hendelser kan ses som uttrykk for den kollektive skyggen.[9] Når samfunn unnlater å erkjenne eller bearbeide negative aspekter av sin historie, kan dette føre til forvrengte narrativer som legitimerer diskriminering og konflikter. Disse ubevisste kollektivene projiserer ofte sine egne uønskede egenskaper på "de andre", noe som eskalerer spenninger og fører til konflikt.[10]

Moderne tolkninger av den kollektive skyggen inkluderer også miljømessige utfordringer som resultat av samfunnets ubevisste atferd.[11] Manglende eller dårlig avfallshåndtering, overforbruk av ressurser og ignorering av klimaendringer kan sees som manifestasjoner av den kollektive skyggen. Den økende konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren og den påfølgende globale oppvarmingen er eksempler på hvordan kollektive ubevisste handlinger kan føre til destruktive konsekvenser. Dette perspektivet har også blitt sammenlignet med kollektiv karma, der hele samfunn eller til og med hele menneskeheten kan oppleve konsekvensene av felles handlinger, både på godt og vondt.[12]

Integrering av skyggen

[rediger | rediger kilde]

Jung mente at for å oppnå individuasjon—en prosess med personlig vekst og selvrealisering—må individet konfrontere og integrere skyggen i bevisstheten.[2] På samme måte må samfunn erkjenne og adressere sine kollektive skygger for å fremme fred, forståelse og bærekraftig utvikling.[13]

Et historisk eksempel på dette er Nürnbergprosessen etter andre verdenskrig, hvor det internasjonale samfunnet konfronterte de grusomhetene som ble begått av Nazi-Tyskland. Gjennom rettsforfølgelsen av krigsforbrytere og offentlig anerkjennelse av forbrytelsene, begynte Tyskland og verden for øvrig prosessen med å integrere og forstå de kollektive skyggesidene som hadde ført til slike handlinger.[14] Dette la grunnlaget for forsoning, gjenoppbygging og etableringen av internasjonale lover for å forhindre fremtidige overgrep.

Kollektiv integrasjon av skyggen innebærer at en kultur eller samfunn blir bevisst sine egne ubevisste fordommer, destruktive mønstre og miljømessige påvirkninger. Ved å konfrontere disse aspektene kan samfunn arbeide mot helbredelse og utvikling, samt forhindre gjentakelse av tidligere feil.[15]

Betydning i moderne psykologi

[rediger | rediger kilde]

Skyggebegrepet har hatt betydelig innflytelse på både klinisk praksis og populærkultur. Det brukes ofte i terapeutiske sammenhenger for å hjelpe individer og grupper med å forstå og integrere undertrykte aspekter av deres personlighet og kultur.[16]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Jung, Carl Gustav (1959). The Archetypes and the Collective Unconscious. Princeton: Princeton University Press. ISBN 978-0-691-01833-1. 
  2. ^ a b Jung, Carl Gustav (1964). Man and His Symbols. New York: Doubleday. ISBN 978-0-385-05221-1 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  3. ^ Hollis, James (2002). «The Shadow and the Problem of Evil». Journal of Jungian Theory and Practice. 4 (1): 1–12. 
  4. ^ Zweig, Connie (1991). Meeting the Shadow: The Hidden Power of the Dark Side of Human Nature. Jeremy P. Tarcher/Putnam. ISBN 978-0-87477-618-8. 
  5. ^ Johnson, Robert A. (1993). Owning Your Own Shadow: Understanding the Dark Side of the Psyche. HarperOne. ISBN 978-0-06-250754-9. 
  6. ^ Edinger, Edward F. (1992). Ego and Archetype: Individuation and the Religious Function of the Psyche. Shambhala Publications. ISBN 978-0-87773-576-2. 
  7. ^ Kopp, Sheldon B. (1980). Mirror, Mask, and Shadow: The Risks and Rewards of Self-Acceptance. Random House. ISBN 978-0-394-73075-7 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  8. ^ Jung, Carl Gustav (1964). Civilization in Transition. Princeton: Princeton University Press. ISBN 978-0-691-09774-9. 
  9. ^ Singer, Thomas; Samuel L. Kimbles (2004). «The Cultural Complex: Contemporary Jungian Perspectives on Psyche and Society». Routledge. 
  10. ^ Volkan, Vamik D. (2004). Blind Trust: Large Groups and Their Leaders in Times of Crisis and Terror. Pitchstone Publishing. ISBN 978-0-9723957-3-1. 
  11. ^ Buzzell, Linda; Craig Chalquist (2009). «Ecotherapy: Healing with Nature in Mind». Sierra Club Books. 
  12. ^ Roszak, Theodore (2001). The Voice of the Earth: An Exploration of Ecopsychology. Phanes Press. ISBN 978-1-890482-87-9. 
  13. ^ Schwartz-Salant, Nathan (1998). «The Mystery of Human Relationship: Alchemy and the Transformation of the Self». Routledge. 
  14. ^ Taylor, Telford (1992). The Anatomy of the Nuremberg Trials: A Personal Memoir. Knopf. ISBN 978-0394560391 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  15. ^ Singer, Thomas (2004). «The Cultural Complex: Contemporary Jungian Perspectives on Psyche and Society». Routledge. 
  16. ^ Fordham, Michael (1957). «The Objective Psyche». Journal of Analytical Psychology. 2 (2): 73–80. 

Videre lesning

[rediger | rediger kilde]
  • Jung, C.G. (1959). Aion: Researches into the Phenomenology of the Self. Princeton University Press.
  • Jung, C.G. (1964). Civilization in Transition. Princeton University Press.
  • Roszak, Theodore (2001). The Voice of the Earth: An Exploration of Ecopsychology. Phanes Press.
  • Buzzell, Linda & Chalquist, Craig (2009). Ecotherapy: Healing with Nature in Mind. Sierra Club Books.
  • Singer, Thomas & Kimbles, Samuel L. (2004). The Cultural Complex: Contemporary Jungian Perspectives on Psyche and Society. Routledge.
  • Volkan, Vamik D. (2004). Blind Trust: Large Groups and Their Leaders in Times of Crisis and Terror. Pitchstone Publishing.
  • Stein, Murray (1998). Jung's Map of the Soul: An Introduction. Open Court Publishing.
  • Zweig, Connie & Abrams, Jeremiah (1991). Meeting the Shadow: The Hidden Power of the Dark Side of Human Nature. Jeremy P. Tarcher/Putnam.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den_jungianske_skyggen&oldid=24867099»