Ford Fiesta

Ford Fiesta
Produsent	Ford
Produsert	1976–
Designer	–
Klasse	Supermini
Karosserityper	Femdørs halvkombi og tredørs kupé
Generasjoner	7
Nettsted	Offisielt nettsted (it)
	Tekniske data
Lengde	3 560 millimeter
Motor	Rekke-4
	Ford Fiesta på Commons

Ford Fiesta er en bilmodell i supermini-klassen produsert av den amerikanske bilprodusenten Ford som bygges i Europa, Brasil, Argentina, Mexico, Venezuela, Kina, India og Sør-Afrika. Modellen selges over hele verden, inkludert Japan og Australasia, og har også blitt solgt i Nord-Amerika i en periode. Fiesta er en av Fords mest suksessfulle biler, og er solgt i over ti millioner eksemplarer siden introduksjonen i 1976, i åtte ulike generasjoner.

Historie

Tidlig på 1970-tallet var det europeiske markedet i økende grad interessert i såkalte supermini-biler. Selv Fords minste modell, Escort, ble stor sammenliknet med de stadig mindre modellene konkurrentene lanserte, som Fiat 127 og Renault 5. Effekten av oljekrisen i 1973 sørget også for å øke etterspørselen etter mindre biler. BMC (som senere hadde blitt til British Leyland) hadde lansert sin Mini i 1959, mens Rootes Group hadde lansert den ikke fullt så suksessfulle Hillman Imp i 1963, men tidene hadde forandret seg, og kundene som var ute etter mindre biler ville nå ha praktiske hatchbackmodeller i stedet for konvensjonelle sedanutgaver. Vauxhall hadde også kastet seg inn i kampen med sin Chevette, en tredørs hatchbackmodell lansert tidlig i 1975.

Ford trengte en liten modell som kunne konkurrere i dette stadig større markedet. Etter en rekke forsøk og undersøkelser ble et prosjekt kalt «Bobcat» opprettet, og en prototype ble påbegynt. De opprinnelige planene for «Bobcat»-prosjektet uttrykte et ønske om en bil som skulle koste 100 amerikanske dollar mindre å produsere enn Escort. Blant navneforslagene til den nye bilen var Amigo, Bambi, Bebe, Bravo, Bolero, Cherie, Tempo, Chico, Fiesta, Forito, Metro, Pony og Sierra. Til tross for flere stemmer for «Bravo» skar Henry Ford II personlig gjennom og bestemte at bilen skulle hete «Fiesta», mens navnet «Sierra» ble benyttet på erstatteren for Cortina i 1982. Ironisk nok ble navnet «Metro» benyttet av konkurrenten British Leyland på Austin Metro, som størrelsesmessig liknet på Fiesta, i 1980.

Navnet «Fiesta» tilhørte General Motors, men ble gitt gratis til Ford for bruk på deres nye bil i B-segmentet, og etter mange år med spekulasjoner i pressen omkring Fords nye modell ble den lansert sent i 1975.

Mk1 (1976–1983)

Mekanisk sett var Ford Fiesta tradisjonell, med en firetrinns manuell girkasse montert til en ny utgave av Fords Kent-motor med overliggende ventiler, kalt «Valencia» etter den nye fabrikken som skulle bygge bilen. Fords fabrikker i Dagenham, England og Köln, Tyskland ble også benyttet for å produsere Fiesta. For å kutte kostnader og øke hastigheten på utviklingen ble mange modifiserte motorer ment for Fiesta testet i Fiat 127.

Ved lanseringen var Fiesta den andre engelskbygde hatchback-utgaven, etter Vauxhall Chevette, og den ble en svært stor suksess allerede fra lanseringen. Fiesta nummer én million ble produsert allerede den 9. januar 1979, og var tilgjengelig i en rekke utgaver med 957 ccm, 1,1 l eller 1,3 l motorer samt Base, Popular, L, GL (fra 1978), Ghia og S-utstyrsnivåer, samt som varebil. Den amerikanske utgaven ble bygget i Tyskland, men var annerledes fra den europeiske utgaven og ble solgt i Base, Decor, Sport og Ghia-utstyrsnivåer. Alle amerikanske utgaver ble utstyrt med den kraftigere 1,6 liters Kent-motoren, større støtfangere, sidemarkeringslys, runde hovedlykter og luftkondisjonering som ekstrautstyr, noe som ikke var tilgjengelig i Europa. Ford Escort erstattet Fiesta i USA i 1981.

En sportsligere versjon, 1,3 Supersport, ble introdusert i Europa i 1980, sannsynligvis for å teste markedet for den liknende XR2 som ble introdusert et år senere, utstyrt med en 1,6 liters versjon av samme motor. Bilen fikk sort plast både utvendig og innvendig og et sportslig design, og de små, firkantede frontlyktene ble erstattet med større runde lykter. Dette sørget også for at blinklysene foran ble flyttet til støtfangeren.

Fiesta Cabriolet

Karosseribyggeren Crayford bygget «Fiesta Fly» i 1982, en cabrioletutgave av Fiesta 1300 Ghia, i totalt 15 eksemplarer. Året etter ble cabrioletutgaven bygget på den kraftigere Fiesta 1600 XR2, og ytterligere syv biler ble bygget.

Mk2 (1983–1989)

Fiesta Mk2 ble introdusert høsten 1983, og karosseriet var svært likt forgjengeren, med en mer aerodynamisk front og et oppdatert interiør. Motoren på 1,3 liter ble droppet, og for første gang ble en dieselutgave produsert med en 1,6 liters motor hentet fra Escort. XR2-modellen ble oppdatert med mer utvendig styling, og en 1,6-liters motor hentet fra Escort XR3 samt femtrinns girkasse. I 1987 fikk Fiesta en CVT-girkasse på modellene med 1,1 liters motor.

Mk3 (1989–1997)

Introduksjonen av tredje generasjon Fiesta, kodenavn «BE-13», styrket Fiestas popularitet, spesielt takket være en ny utgave med fem dører. Denne modellen skulle bli den lengstlevende Fiesta-generasjonen, og ble totalt produsert i en lang rekke ulike utstyrsnivåer i løpet av produksjonsperioden. En varebil basert på Fiesta, Ford Courier, ble introdusert i 1991.

Motorer med direkte innsprøytning ble tilgjengelig i 1991, og i 1994 fikk modellen sin første store ansiktsløftning, hvor blant annet kollisjonspute for fører ble standardutstyr på alle modeller. Det ble også gjennomført store strukturelle endringer for å forbedre sikkerheten, og en ny startsperre ble montert på bensindrevne utgaver.

Mk4 (1995–1999)

Fjerde generasjon, kodenavn «BE91», ble lansert i 1995 og var i bunn og grunn kun et nytt karosseri bygget på plattformen fra forrige generasjon, selv om de fleste komponentene også var endret, blant annet et nytt understell som sørget for at Fiesta var blant bilene med best kjøreegenskaper i sin klasse. Bilen delte produksjonslinje og design med Mazda 121, som solgte i et langt lavere antall.

Den tyskbygde Ford Puma delte plattform med Fiesta.

Mk5 (1999–2002)

I 1999 fikk Fiesta en lettere ansiktsløftning som skulle gi bilen Fords nye New Egde-look, med en Focus-inspirert front, nye støtfangere og nye felger. Mk5 var siste generasjon bygget på Dagenham-fabrikken i England, og det interne kodenavnet var fortsatt BE91.

Bilen var også basis for Ford Ikon, kodenavn «C195», som var en firedørs sedan utviklet for det indiske markedet, hvord Ford nå produserte biler i samarbeid med Mahindra. Ikon ble også introdusert i andre utviklingsland, som Brasil (hvor den er kjent som Fiesta Sedan), Sør-Afrika, Mexico og Kina, hvor man foretrekker sedaner fremfor hatchbacker.

Mk6 (2002–2008)

I 2002 ble en ny Fiesta presentert, og selv om de fleste motorene var tatt med videre fra den forrige generasjonen var dette en helt ny modell. Dette var den første generasjonen utstyrt med blokkeringsfrie bremser og kollisjonsputer for både fører og passasjer som standardutstyr. Blant motorvalgene fant man 1,25 liter, 1,3 liter, 1,4 liter, 1,6 liter og 2,0 liter, enkelte i både bensin- og dieselvarianter. I Brasil ble bilen solgt med motorer på 1,0 liter samt en spesiell versjon av 1,6-literen i en såkalt «flexifuel»-utgave som kunne gå på ulike typer drivstoff.

Ford Fiesta ST er den mest sportslige varianten, utstyrt med en 2,0-liters motor på 150 hestekrefter og en rekke visuelle endringer for å skille den fra øvrige Fiesta-modeller. I Australia ble denne utgaven solgt som «Fiesta XR4». Dette var også den første Fiesta-utgaven som ble solgt i Asia og Australasia, og erstattet dermed den Kia-baserte Festiva. I Brasil og Argentina ble en sedanutgave introdusert sent i 2004, mens en liknende sedanutgave med annen front ble lansert i India sent i 2005.

Mk7 (2008–)

Ford syvende Fiesta ble vist som konseptbil på bilutstillingen i Frankfurt am Main i september 2007. Den deler sin plattform med Mazda 2, og før introduksjonen ville rykter ha det til at Ford vurderte et navnebytte, til «Verve». Dette ble raskt avvist av Ford, som henviste til Fiesta-navnets lange tradisjoner. Bilen kom for salg i oktober 2008, og den skal i tillegg til Europa også selges i Østen og Nord-Amerika.

Eksterne lenker

(it) Offisielt nettsted
(en) Ford Fiesta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons