Franz Bopp
| Franz Bopp | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. sep. 1791[1][2][3][4] Mainz[5] | ||
| Død | 23. okt. 1867[1][2][3][4] (76 år) Berlin[5] | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, pedagog, universitetslærer, historical linguist | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Dreifaltigkeitskirchhof II | ||
| Medlem av | 8 oppføringer
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det ungarske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences Académie des inscriptions et belles-lettres (1857–1867) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[6] Det russiske vitenskapsakademi Bayerische Akademie der Wissenschaften Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen | ||
| Utmerkelser | Prix Volney (1866) Pour le Mérite for vitenskap og kunst Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1865) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow | ||
Franz Bopp (født 14. september 1791 i Mainz, død 23. oktober 1867 i Berlin) var en tysk språkforsker. Han regnes som grunnleggeren av den sammenlignende indoeuropeiske språkvitenskapen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Franz Bopp av sønn av Andreas Bopp (ca 1765–1840), en Futter-[7] og Wagenschreiber ved hoffet i Kurmainz og som opprinnelig var fra Stockstadt am Main, og hans hustru Regina Linck († 1820), en borgerdatter fra Mainz.[8] Franz utviklet en interesse for orientalske studier alt som gymnasiast i Aschaffenburg, dit han hadde flyttet med sine foreldre.
Karriere
[rediger | rediger kilde]I 1812 reiste han til Paris på et bayersk statsstipend, hvor han kom sammen med Antoine-Léonard de Chézy, Silvestre de Sacy, August Wilhelm Schlegel, studerte bok- og manuskriptsamlinger og la grunnlaget for sin banebrytende avhandling Über das Konjugationssystem der Sanskritsprache in Vergleichung mit jenem der griechischen, lateinischen, persischen und germanischen Sprache («Om konjugasjonssystemet i sanskrit, sammenlignet med det greske, det latinske, det persiske og det germanske»), som utkom i 1816. Denne avhandlingen markerer begynnelsen til den indoeuropeiske språkforskningen som vitenskap. I dette verket gav disse språks verbalstrukturer det metodiske beviset for deres slektskap, som den engelske orientalisten William Jones hadde oppdaget.
Senere utvidet Bopp begrepet indoeuropeiske språk til også favne slaviske språk, litauisk, armensk og albansk. Franz Bopp var først med på bevise at det albanske språk er et indoeuropeisk språk.[9]
Etter en reise til London, hvor han møtte Wilhelm von Humboldt, ble Bopp i 1821 professor ved universitetet i Berlin.
Av kong Maximilian I av Bayern fikk Bopp midler til å reise til London. Der kom han i nær forbindelse med den daværande preussiske sendemann Wilhelm von Humboldt, som ble hans elev i sanskrit. Han utvidet også sine sammenlignende studier fre konjugasjonssystemet til å også omfatte deklinasjonene i engelskspråklig skrift. Dessuten utgav han en latinsk oversettelse av Nala-sagan, en episode fra Mahabharata, i London 1819.
Etter å han vendt tilbake til Bayern fikk han på Humboldts anbefaling i 1821 et professorat ved universitetet i Berlin og ble i 1822 medlem av Berlins vitenskapsakademi.
Andre verker i utvalg
[rediger | rediger kilde]- Über das Conjugationssystem der Sanskritsprache in Vergleichung mit jenem der griechischen, lateinischen, persischen und germanischen Sprache. Andreäsche Buchhandlung, Frankfurt am Main 1816 (Digitalisat).
- Ausführliches Lehrgebäude der Sanskrita-Sprache. 1827 (Digitalisat).
- Vocalismus, oder sprachvergleichende Kritiken. Berlin 1836 (Digitalisat).
- Über die keltischen Sprachen. Berlin 1839.
- Über die Verwandtschaft der malaiisch-polynesischen Sprachen mit dem Indogermanischen. Berlin 1841.
- Über die kaukasischen Glieder des indo-europäischen Sprachstammes. Berlin 1847.
- Über die Sprache der alten Preußen. Berlin 1853.
- Vergleichendes Accentuationssystem. Berlin 1854.
- Über das Albanesische in seinen verwandtschaftlichen Beziehungen. Berlin 1855.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Franz-Bopp, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 8713[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bopp-franz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KNAW Past Members, oppført som F. Bopp, KNAW past member ID PE00003835, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бопп Франц, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Der Futterschreiber, [381–382] des -s, plur. ut nom. sing. an Höfen, ein Schreiber bey dem Futteramte, ein Schreiber, der dem Futtermarschalle, oder Futtermeister untergeordnet ist. Adelung – Grammatisch-kritisches Wörterbuch der Hochdeutschen Mundart
- ^ (de) Walther Wüst: «Bopp, Franz.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 453 f. (digitalisering).
- ^ Robert Elsie. Historical Dictionary of Albania. sid. 57