Hopp til innhold

Gipsy Kings

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gipsy Kings
UtmerkelserVictoire du groupe (1990)
OpphavArles, Frankrike (1978)
Musikalsk karriere
SjangerFlamenco
Aktive år1979
PlateselskapElektra Records, Columbia Records, Nonesuch
Nettstedhttp://www.gipsykings.com
Medlemmer
Nicolas Reyes, Diego Baliardo, Tonino Baliardo, Patchaï Reyes, Chico Bouchikhi, Paul Roger Reyes, André Reyes, Canut Reyes

Zelt-Musik-Festival 2016 Freiburg, Tyskland
Zelt-Musik-Festival 2016

Gipsy Kings er et band fra Arles og Montpellier i Frankrike, etablert i 1975.[1] Forfedrene rømte dit fra Catalonia under den spanske borgerkrigen. Medlemmene kommer fra to sigøynerfamilier som er i slekt med hverandre; Reyes og Baliardos. Bandet spiller tradisjonell flamenco-musikk med en popvri[2] også omtalt som sigøynerrock[3] eller blanding av pop, rock, salsa, flamenco, rumba og brasilianske rytmer.[4] Sangene har tekster på gitane som er en blanding fransk, spansk og romanes.[5]

Bandet begynte som Los Reyes tidlig på 1970-tallet og skiftet navn til Gipsy Kings i 1980.[6] Gipsy Kings ble etablert av Chico Bouchikhi og hans svogere fra Reyes-familien og deres tre fettere fra Baliardo-familien. Bouchikhi var 12 år gammel da han ble kjent med Reyes-familien som bodde i campingvogner i strøket der han vokste opp i Arles.[7][8] Da Jose Reyes døde på 1970-tallet tok sønnen Nicolas over som sanger.[9] Bandet var relativt ukjent i mange år til 1986 da de gjennom plateprodusenten Claude Martinez moderniserte lydbildet (med elektrisk bassgitar, synthesizer og trommer) og brøt gjennom med albumet Gipsy Kings (spilt inn i 1987, lansert året etter).. Bouchiki var til tider bandets talsperson.[10][11][12] Musikken er en virtuos blanding av sigøynermusikk, flamenco og rock/pop med innslag av arabisk sangstil.[13][14] Til 2006 hadde bandet solgt mer enn 14 millioner album.[15] Bandet var på opp til elleve personer under konserter.[16]

Kjente singler er f.eks. Amoramor, Bem Bem Maria, Volare og «Bamboleo».[17][15] Bouchikhi skrev hiten «Bamboléo» (1988) sammen med andre medlemmer av bandet. Etter han forlot Gipsy Kings grunnla han Chico and the Gypsies og senere The Original Gypsies.[18][19][20] Bouchkiki gikk til sak i Frankrike for å sikre seg retten til navnet og i 1993 gikk de andre medlemmene til sak i Florida for å hindre Bouchiki i å bruke navnet.[21]

I 2006 spilte Gipsy Kings på Nattjazz i Bergen.[15] I april 1990 opptrådte de på Chateau Neuf[3] og i september 1990 opptrådte de på Konserthuset i Oslo.[16] I filmen The Big Lebowski fremførte de «Hotel California» (tittelsporet fra Hotel California).[22][23] I 1994 skulle de etter planen opptre på ettårsdagen for Oslo-avtalen i Oslo spektrum sammen med blant andre Harry Belafonte og Oslo Filharmoniske orkester, de måtte melde forfall og i stedet opptrådte Chico and the Gipsies.[24][25][26] Bandet opptrådte på Molde jazzfestival i 1998.[27] Bandet medvirket på Joan Baez' album Speaking of Dreams (1989)[28] blant annet med en rumba/flamenco-versjon av «May Way».[29]

Bandmedlemmer

[rediger | rediger kilde]
Chico Bouchikhi (med rød gitar) med bandet «The Original Gypsies» under Lieder am See, Bayern, 2018.
  • Nicolas Reyes – sang
  • Pablo Reyes – bakgrunnsanger, gitar
  • Canut Reyes – bakgrunnsanger, gitar
  • Patchai Reyes – bakgrunnsanger, gitar
  • Andre Reyes – gitar
  • Diego Baliardo – gitar
  • Paco Baliardo – gitar
  • Tonino Baliardo – første gitarist
  • Chico Bouchikhi – medgrunnlegger og medlem frem til albumet Mosaique; Jose Reyes' svigersønn.[30]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
Nicolas Reyes er bandets ledende sanger.
  • Gipsy Kings (1988)
  • Mosaique (1989)
  • Allegria (1990)
  • Este Mundo (1991)
  • Live (1992)
  • Love and Liberte (1993)
  • The Best of the Gipsy Kings (1995)
  • Tierra Gitana (1996)
  • Compas (1997)
  • Cantos De Amor (1998)
  • Volare: The Very Best of (2000)
  • Somos Gitanos (2001)
  • Tonino Baliardo (2003)
  • Roots (2004)
  • Pasajero (2006)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ AG, www bernerzeitung ch, Berner Zeitung, Tamedia Espace (21. august 2018). «Die Vertonung des Sommers». Berner Zeitung (på tysk). ISSN 1424-1021. Besøkt 4. februar 2019. «gegründet 1975 als Begleitgruppe für den Patron: Die Söhne des Flamencosängers José Reyes – Nicolas, Paul, Canut, Patchaï und André – schlossen sich mit dessen Schwiegersohn Chico Bouchikhi zusammen, um José Reyes mit traditionellen Flamencorhythmen bei seinen Auftritten zu begleiten.» 
  2. ^ «THE GIPSY KINGS' HOT FLAMENCO ROCK». Washington Post. 3. april 1989. 
  3. ^ a b «De inntok Norge med storm». Aftenposten. 02.04.1990. s. 4. «…. de 1600 andre som lørdag fylte kjelleren i Chateau Neuf til trengsel under konserten med Gipsy Kings. Gruppen er ikke så kjent i Norge ennå, men har vunnet stor popularitet på kontinentet og i USA for sin sigøynerrock - tradisjonell flamenco, sigøynermusikk, latinamerikanske rytmer og noe nordafrikansk som de har tilført sin høyst personlige stil og rytme.» 
  4. ^ Gipsy Kings til Molde. Aftenposten, 29. mai 1998.
  5. ^ Flamenco til topps. Aftenposten, 25. august 1989, s. 38.
  6. ^ Aftenposten, 7. januar 1996, s. 4.
  7. ^ Kale, Neha (5. februar 2019). «Original Gypsies strike a chord wherever they roam». The Sydney Morning Herald (på engelsk). Besøkt 26. mars 2020. «The son of Algerian and Moroccan immigrants to France, he grew up in a housing estate in Arles. At 12, he met Jose Reyes, the iconic gypsy flamenco singer, who at the time was living in a caravan in the neighbourhood.» 
  8. ^ AG, www bernerzeitung ch, Berner Zeitung, Tamedia Espace (21. august 2018). «Die Vertonung des Sommers». Berner Zeitung (på tysk). ISSN 1424-1021. Besøkt 4. februar 2019. «gegründet 1975 als Begleitgruppe für den Patron: Die Söhne des Flamencosängers José Reyes – Nicolas, Paul, Canut, Patchaï und André – schlossen sich mit dessen Schwiegersohn Chico Bouchikhi zusammen, um José Reyes mit traditionellen Flamencorhythmen bei seinen Auftritten zu begleiten.» 
  9. ^ Dimery, Robert (2010). 1001 Songs: You Must Hear Before You Die. London: Hachette/Quintessence. 
  10. ^ «Gipsy Kings, le temps des Gitans». Libération.fr (på fransk). 12. juli 2019. Arkivert fra originalen 26. mars 2020. Besøkt 26. mars 2020. «Années 70 Les familles Baliardo et Reyes, respectivement originaires de Montpellier et d’Arles, se retrouvent lors du pèlerinage annuel des Gitans aux Saintes-Maries-de-la-Mer. De ces rencontres entre cousins naît le groupe Los Reyes, auquel va se joindre Chico Bouchikhi, gendre de José Reyes.» 
  11. ^ Sullivan, Steve (2013): Encyclopedia of Great Popular Song Recordings, Volum 1. Rowman & Littlefield, Lanham.
  12. ^ «THE GIPSY KINGS' HOT FLAMENCO ROCK». Washington Post. 3. april 1989. 
  13. ^ Colin Larkin (2011): The Encyclopedia of Popular Music, tredje utgave. Omnibus press, London.
  14. ^ Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1996. ISBN 8257302449. 
  15. ^ a b c «Gipsy Kings til Nattjazz». NTB. 11.04.2006. «Bergen (NTB): Gipsy Kings er på plass i USF Verftet i Bergen når Nattjazz åpner onsdag 24. mai.» 
  16. ^ a b «Gipsystorm». Aftenposten. 10.09.1990. s. 8. «Selv om klimaanlegget må ha jobbet på høygir, ble det likevel varmt i Konserthuset igår kveld. Veldig varmt. Men så sto også 1400 heltente publikummere og klappet takten, danset og skrek seg hese til musikken fra Sigøynerkongene - Gipsy Kings.» 
  17. ^ Sullivan, Steve (2013). Encyclopedia of Great Popular Song Recordings, Volum 1. London/Toronto/Plymouth: Scarecrow/Rowman&Littlefield. s. 144-145. 
  18. ^ «Gypsy Kings star Chico defies Israel boycott despite Mossad». The Independent (på engelsk). 9. oktober 2014. Besøkt 4. februar 2019. «As a founder-member of the Gypsy Kings, Chico Bouchikhi introduced a new strain of pop music with a vibrant Mediterranean pulse to a global audience. However the music stopped when his elder brother was assassinated by agents from Mossad in a case of mistaken identity. .. Chico became a special envoy for peace and an ambassador for UNESCO, following a path which eventually led him to shake hands with the former Israeli Prime Minister, who as foreign minister first pursued secret negotiations with Yasser Arafat’s PLO.» 
  19. ^ Rüth, Steffen (8. oktober 2018). «Die Band, die nicht die Gipsy Kings heißt». Berliner Morgenpost (på tysk). Besøkt 4. februar 2019. 
  20. ^ Sullivan, Steve (2013). Encyclopedia of Great Popular Song Recordings, Volum 1. London/Toronto/Plymouth: Scarecrow/Rowman&Littlefield. s. 144-145. 
  21. ^ New York Magazine 12. april 1993
  22. ^ https://www.laweekly.com/music/the-definitive-guide-to-the-music-of-the-big-lebowski-4168132
  23. ^ Brady, Tara (22. september 2018). «The Dude abides: The Big Lebowski 20 years on». The Irish Times (på engelsk). Besøkt 6. februar 2019. «We already know that The Dude hates The Eagles when we see Turturro’s Jesus bowling suggestively to a Gipsy Kings Spanish-language over of that band’s Hotel California.» 
  24. ^ «PERES OG ARAFAT MARKERER ETTÅRS-JUBILEUM I OSLO». NTB. 9. september 1994. «Den såkalte fredskonserten skal holdes i Oslo Spektrum og er blitt tilrettelagt av Arja Saijonmaa. Blant de medvirkende er Oslo Filharmoniske orkester med dirigenten Zubin Mehta, calypsokongen Harry Belafonte, Gipsy Kings og Juliette Greco.» 
  25. ^ En kveld med magi. VG, 14. september 1994
  26. ^ FREDSKONSERT MED NYE HÅP OM FORSONING. NTB, 14. september 1994
  27. ^ Eksotisk avslutning for Molde-jazz. NTB, 19. juli 1998.
  28. ^ Orange Coast Magazine, januar 1990, s. 177
  29. ^ Larkin, Colin (2007). The Encyclopedia of Popular Music. London: Omnibus Press. 
  30. ^ «Gypsy Kings star Chico defies Israel boycott despite Mossad». The Independent (på engelsk). 9. oktober 2014. Besøkt 4. februar 2019. «As a founder-member of the Gypsy Kings, Chico Bouchikhi introduced a new strain of pop music with a vibrant Mediterranean pulse to a global audience. However the music stopped when his elder brother was assassinated by agents from Mossad in a case of mistaken identity. .. Chico became a special envoy for peace and an ambassador for UNESCO, following a path which eventually led him to shake hands with the former Israeli Prime Minister, who as foreign minister first pursued secret negotiations with Yasser Arafat’s PLO.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]