Grenseprotestene på Gazastripen 2018

Aksjonen på Gazastripen utløste støttemarkeringer andre steder i verden som her i Pamplona

Grenseprotestene på Gazastripen 2018 var en aksjon innledet våren 2018 der palestinske innbyggere på Gazastripen gikk i demonstrasjonstog og krevde å få vende tilbake landområdene hvor de bodde fram til staten Israel ble opprettet i 1948 og jødiske terrororganisasjoner som Lehi og Irgun fordrev rundt 750 000 palestinere fra hjemmene deres, samt å lette på restriksjonene ved grenseovergangene til Israel. Aksjonen eskalerte i forbindelse med flytting av den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem 14. mai. Aksjonene varte til 27. desember 2019.

Demonstrasjonene ble gjennomført på palestinsk side av grensen mellom Gaza og Israel. Ved siden av demonstrasjonstog gjennomførte de kulturelle arrangementer, planting av palestinske flagg i nærheten av grensegjerdet som Israel hadde reist, og noen vielser. Noen ganger beveget noen demonstranter seg tett opp til grensegjerdet mot Israel og tok seg enkelte ganger gjennom, antente bildekk, kastet stein over gjerdet og prøvde å feste sprengladninger på grensegjerdet. Det skal også ha blitt løsnet skudd fra enkelte av demonstrantene. Israelske militære og grensepoliti brukte tåregassgranater, gummikuler, skarpskyterrifler og tanks mot de stort sett ubevæpnede demonstrantene.

Israels ambassadør til Storbritannia, Mark Regev, sa 15. mai 2018 at Israel "gjorde alt vi kunne" for å unngå blodsutgytelse på grensen mot Gaza. Han sa på BBC Radio4 at "Vi bruker skarp ammunisjon på en svært avmålt måte, på en kirurgisk måte og bare når det ikke er noe alternativ".

223 palestinske demonstranter, mange av dem barn, ble drept, og langt over 10 000 såret.

1 israelsk soldat ble drept og 11 ble såret.

De israelske soldatene skjøt hovedsakelig mot beina på demonstrantene inne på palestinsk område for å forkrøple dem. En palestinsk lege uttalte at av de sårede vil halvparten aldri kunne gå naturlig igjen. I mange tilfeller ble tydelig merket medisinsk hjelpepersonell beskutt av israelerne, også når de holdt hendene opp for å vise at de var ubevæpnede. 69 ambulanser ble delvis ødelagt.

Hamas har uttalt at 50 av de 62 som ble drept 14. og 15. mai 2018 var Hamas-medlemmer.

De internasjonale reaksjonene på opptøyene har vært delte. Mens enkelte land har lagt ansvaret på Hamas for dødstallene, har de fleste andre kritisert Israel for overdreven reaksjon. FNs Høykommisjonær for Menneskerettigheter uttalte at Israels maktbruk var "helt uproporsjonal", at "Palestinere har nøyaktig de samme menneskerettigheter som israelere. De har de samme rettigheter til å bo trygt i hjemmene sine, i frihet" og "De er essensielt buret inne i en giftig slum fra fødsel til død, fratatt sin verdighet".

Leger Uten Grenser erklærte 14. mai 2018 Israels respons som "inhuman og uakseptabel".

En kommisjon nedsatt av FNs Menneskerettsråd fant rimelig grunn til å tro at israelske sikkerhetsstyrker hadde begått alvorlige brudd på menneskerettigheter og internasjonal humanitær lov.

FNs Generalforsamling vedtok med stort flertall en resolusjon der de fordømte Israel for overdreven maktbruk ved Gaza-grensen.

Fordømmelse av Israels handlinger har også kommet fra menneskerettsorganisasjoner som Human Rights Watch , B'Tselem og Amnesty International.

I slutten av februar 2019 fant en undersøkelseskommisjon fra Forente Nasjoners Menneskerettsråd at av 489 tilfeller av palestinske dødsfall eller skader som var analysert, var bare to muligens berettiget som respons av israelske sikkerhetsstyrker. Resten ble bedømt som ulovlige. Kommisjonen konkluderte med en anbefaling til Israel om å undersøke om krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten var begått, og i så fall å bringe de ansvarlige inn for retten.