Hopp til innhold

Hvithval

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hvithval
Nomenklatur
Delphinapterus leucas
(Pallas, 1776)
Synonymi
Delphinapterus
Populærnavn
hvithval[1]
(hvitfisk, beluga)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
UnderrekkeVirveldyr
KlassePattedyr
OrdenHvaler
UnderordenTannhvaler
FamilieNarhvaler
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig[2]

Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet
Artsdatabanken (2021)[3]

Økologi
Habitat: marin, kystnære polare havområder
Utbredelse: Arktiske havområder, sirkumpolar

Hvithval (Delphinapterus leucas), også kalt hvitfisk/kvitfisk og beluga, er en tannhval som tilhører narhvalfamilien, en liten familie som består av kun to slekter med en art i hver.

Hvithvalen har status som livskraftig på den internasjonale rødlista,[2] men i norske farvann har arten hatt status som datamangel i den norske rødlista for 2010 og 2015.[3] Dette betyr at kunnskapsgrunnlaget om arten i norske farvann (Barentshavet og Polhavet) har vært mangelfullt. Fra og med Norsk rødliste for arter 2021 er imidlertid status oppgradert til sterkt truet.[3] Dessuten har underpopulasjonen av hvithval i Cook Inlet i Alaskagolfen status som kritisk truet.[4]

Etymologi

[rediger | rediger kilde]
En flokk hvithvaler i det nordlige farvannet mellom Frans Josefs land og Novaja Semlja.
Hvithvalens utbredelse i polhavene.

Det vitenskapelige navnet Delphinapterus leucas betyr hvit delfin uten vinge og viser til dyrets hvite farge og en nærmest ikke-eksisterende ryggfinne.[5]

Biologi

[rediger | rediger kilde]

Hvithvalen er som navnet antyder nærmest helt hvit. Hannene blir sjelden over 5,5 m lange og veier typisk 907–1 361 kg,[6] men hanner kan i sjeldne tilfeller veie opp mot 1 600 kg.[7] Hunnene er mindre og blir sjelden over 4,1 m lange og veier typisk 454–907 kg.[6] Omkring 50 prosent av vekten er spekk, og spekklaget er i snitt cirka 10 cm tykt. Hannene blir gjerne noe større enn hunnene. Nyfødte kalver måler typisk cirka 160 cm i snitt[7] og veier cirka 70 kg.[6]

Hodet er rundt og nesten uten antydning til «nebb», men med en karakteristisk pannekul kalt en melon. I hver underkjevehalvdel er det åtte til ti tenner. Kroppsfargen skifter med alderen. Ungene er grå eller svarte, men får senere blå eller gulaktige flekker for så å bli hvite i 4–5-årsalderen.

Hvithvalen opptrer i flokker som kan bestå av alt fra noen få til flere tusen individer, selv om flokker på mer enn 200 dyr er sjelden å se. Det er kjent at hvithvalen kan gjøre dykk ned mot 650 meters dybde.[6] Normale dykk etter mat varer typisk i 3–5 minutter, men et observert dykk til 647 m dybde varte i cirka 20 minutter.[6] Den viktigste føden er blekksprut, krepsdyr og fisk (særlig torsk), og som tannhvaler flest bruker arten ekkolokalisering når den søker etter føden og orienterer seg under dykking. Den karakteristiske melonen i pannen på dyret er en sentral biosonar, som sender og mottar klikkelydene arten sender ut. Melonen består av et hulrom som er fylt med akustisk fett, som trolig forsterker signalene.

Hunnene blir kjønnsmodne i 4–7-årsalderen, mens hannene blir det i 7–9-årsalderen. Paringstiden er normalt i perioden fra slutten av februar til begynnelsen av april. Etter at hunnene begynner å pare seg får de i snitt en unge hvert tredje år,[6] inntil de når tjueårene. Da slutter de å reprodusere. Drektighetstiden er ca. fjorten måneder. Hunnene kan normalt leve til de blir omkring 32 år gamle, mens hannene kan bli omkring 40 år.

Hvithvalen har en særegen måte å kommunisere på, som har gitt den tilnavnet «havets kanarifugl», fordi lydene kan minne om en kanariirisk.

Hvithvalen har en sirkumpolar utbredelse på den nordlige halvkule, der den trives i tilknytning til iskanten. En populasjon på omkring 10 000 dyr finnes i farvannene rundt Svalbard, men arten er av og til også å se i fjorder og tett opp til kysten, for eksempel i Finnmark. Den globale populasjonen har blitt estimert til cirka 150 000 dyr.[6]

Kuriositeter

[rediger | rediger kilde]

Hvithvalen i Hokksund

[rediger | rediger kilde]

I mai måned 1964 gikk en hvithval opp Drammenselva helt opp mot Hellefossen. Den oppholdt seg ved Hokksund i en uke og tusener strømmet til for å se hvithvalen ved Hokksund-brua, også riksaviser, radio og tv var til stede. Hvalen fikk en trist skjebne fordi laksefiskerne var redde for at den spiste laksen, noe som viste seg å ikke være tilfelle, ble den avlivet av politiet med dynamitt. Den 4,5 meter lange hvithvalen ble dratt på land og dissekert. [8][9]

Hvithvalen Hvaldimir

[rediger | rediger kilde]

I april 2019 dukket en hvithval opp ved Rolvsøya i Finnmark.[10] Den hadde på seg seletøy inntil en fisker hoppet i havet og befridde den. Hvalen er tam og virker trent; den har blant annet plukket en mistet mobiltelefon opp fra vannet og levert den tilbake til eieren. Hvithvalen, som fikk navnet Hvaldimir, ble populær og mange skuelystne kom for å se den. Aviser, radio og TV omtalte den flere ganger.

Lørdag 31. august 2024 ble Hvaldimir funnet død i sjøen utenfor Tananger i Rogaland. I følge Veterinærinstituttets obduksjonsrapport var dødsårsaken trolig bakterieinfeksjon.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 28. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022. 
  2. ^ a b Lowry, L., Reeves, R. & Laidre, K. 2017. Delphinapterus leucas. The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T6335A50352346. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-3.RLTS.T6335A50352346.en. Downloaded on 04 Decemb
  3. ^ a b c Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24. november 2021). «Pattedyr. Vurdering av hvithval Delphinapterus leucas som EN for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023. 
  4. ^ Lowry, L., Hobbs, R. & O’Corry-Crowe, G. 2019. Delphinapterus leucas (Cook Inlet subpopulation). The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T61442A50384653. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-1.RLTS.T61442A50384653.en. Downloaded on 04 December 2021.
  5. ^ O'Corry-Crowe, Gregory M. (2018) Beluga whale: Delphinapterus leucas. Encyclopedia of marine mammals (Third Edition). Pages 93-96. https://doi.org/10.1016/B978-0-12-804327-1.00065-0
  6. ^ a b c d e f g Michael Maes (2021) Beluga Whales, Delphinapterus leucas. The MarineBio Conservation Society. Besøkt 2021-12-04
  7. ^ a b Marine mammals of the world. Jefferson, T.A., S. Leatherwood & M.A. Webber - 1993. FAO species identification guide. Rome, FAO. 320 p. 587 figs. https://www.fao.org/3/t0725e/t0725e12.pdf
  8. ^ «Historien om hvithvalen i Hokksund | Eiker Arkiv». Besøkt 15. november 2020. 
  9. ^ «Mange husker hvithvalen fra 1964». DT. 25.01.2010. 
  10. ^ Anita Føleide, Stian Strøm og Jan Harald Tomassen (2019) Filmet hval med stramt seletøy – kan ha rømt fra fangenskap i Russland. NRK Troms og Finnmark, 26. apr. 2019. Besøkt 2021-12-04.

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hvithval&oldid=24793033»