Hopp til innhold

Irsk folkemusikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Irske musikere under en musikkøkt, blant dem Christy Barry (til venstre) og James Devitt (i midten). Tradisjonelle musikkøkter er vanlig i offentlige hus over hele Irland.
Statuer av tradisjonelle musikere, Lisdoonvarna
Framføring av irsk musikk i en irsk pub i Tokyo, 2016 (klikk på bildet for film)

Irsk folkemusikk er musikk i ulike sjangre som har sitt opphav på øya Irland. Den er forstått som å bestå av både sang og musikkinstrumenter.[1] Vanlige irske instrumenter er fele, bodhran, blikkfløyte, trekkspill, konsertina og uilleann pipes, foruten harpe.[2] Rytmen er viktig, og det er som oftest jig eller reel.

Irsk folkemusikk har holdt seg levende gjennom 1900- og inn på 2000-tallet, til tross for globaliserende ytre krefter. Grunnet emigrasjon og en velutviklet tilknytning til musikkpåvirkninger fra Storbritannia og USA, har irsk tradisjonell musikk likevel beholdt mange av sine tradisjonelle elementer og har selv påvirket mange former for musikk, som country- og rootsmusikk i USA, som igjen har hatt en viss innflytelse på moderne rockemusikk. Det har tidvis blitt smeltet sammen med rock and roll, punkrock og andre sjangre. Noen av disse musikerne med mer mangfoldige uttrykk har oppnådd suksess i musikalsk hovedstrømninger i både inn- og utland. Størstedelen av tradisjonell irsk musikk er musikk for dans, men det er også en betydelig balladetradisjon.[3]

Musikkhistorikeren W. H. Grattan Flood skrev i A History of Irish Music (1905) at det i irsk-gæliske Irland var det minst ti instrumenter i generell bruk. Disse var cruit (en liten harpe) og cláirseach (en større keltisk harpe med typisk 30 strenger), tiompán (et lite strengeinstrument spilt med en bue eller plekter), feadán (en marsjfløyte), buinne (en obo eller fløyte), guthbuinne (et fagottlignende horn), beannbhuanisblenis og corn (hornpipe), cuislenna (sekkepipe), stoc og storgán (klarino eller trompet), og cnámha (rytmebein).[4] Det er også bevis på at fela ble brukt allerede på 800-tallet.[4]

Det finnes flere samlinger av irsk folkemusikk fra 1700-tallet, men det var først på 1800-tallet at trykkerier med utgivelser av notesamlinger ble etablert i Dublin. Framstående innsamlere og samlere av tradisjonell musikk var blant annet Colm Ó Lochlainn, George Petrie, Edward Bunting, Francis O'Neill, James Goodman og mange andre.[5][6] Selv om soloframføringer er hyppigst, kanskje også foretrukket, i folketradisjonen, har band eller i det minste små grupper eller ensembler sannsynligvis vært en del av irsk musikk siden i det minste midten av 1800-tallet, selv om dette omdiskutert blant musikkteoretikere og etnomusikologer.[7]

Irsk tradisjonell musikk har holdt ut sterkere mot kreftene til kino, radio og massemedier enn innenlandsk og stedegne musikken i de fleste europeiske land. Fra slutten av andre verdenskrig og fram til slutten av femtitallet hadde irsk folkemusikk en lav profil. Comhaltas Ceoltóirí Éireann (en irsk tradisjonell musikkforening)[8] og populariteten til musikkfestivalen Fleadh Cheoil[9] bidro til å gjenopplivingen av musikken. Folkemusikkscenen i England oppmuntret også irske musikere. Etter suksessen til The Clancy Brothers og Tommy Makem i USA i 1959 ble irsk folkemusikk stadig mer populært, også internasjonalt. Den frodige og sentimentale stilen til sangere som Delia Murphy ble erstattet av gitardrevne mannlige grupper som The Dubliners. Irske showband presenterte en blanding av popmusikk og folkedans, selv om disse døde ut i løpet av syttitallet. Den internasjonale suksessen til The Chieftains og påfølgende musikere og grupper har gjort irsk folkemusikk til et globalt merkevare.

Historisk sett vokste mye oldtimemusikken i USA ut av musikken fra Irland, England og Skottland, som et resultat av kulturell spredning. På 1970-tallet påvirket irsk tradisjonell musikk igjen musikken i USA og Europa, og lenger unna i Australia. Det har tidvis blitt smeltet sammen med rock and roll, punkrock og andre sjangre.[10][11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Irish Traditional Music», Ireland’s National Inventory of Intangible Cultural Heritage
  2. ^ Irish Harp, Center for Irish Music
  3. ^ «What Is Traditional Irish Music?», Live About
  4. ^ a b Flood, William H. Grattan (1905): A History of Irish Music, kapittel III: «Ancient Irish musical instruments», via Library Ireland
  5. ^ «Collectors», Leaving Cert' Music
  6. ^ «Some Collectors of Irish Traditional Music», ITMA
  7. ^ Hillhouse, Andy (juli 2013): «Hooks And New Tunes: Contemporary Irish Dance Music In Its Transnational Context» (PDF), Ethnomusicology Ireland 2/3, s. 38
  8. ^ «Comhaltas Ceoltóirí Éireann», Comhaltas.ie
  9. ^ Fleadh Cheoil, Fleadhcheoil.ie
  10. ^ Moore, Rick: «Greens And Blues: The Long Arm of Irish Music», Americansongwriter.com
  11. ^ Billick, Brooke (22. september 2022): «Continuing Irish Incursions Into American Roots Music And Bluegrass — We Banjo 3 And JigJam», Americana Highways

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Wallis, Geoff; Wilson, Sue (2001): The Rough Guide to Irish Music. London: Rough Guides. ISBN 1-85828-642-5.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]