Journey (band)
- «Journey» har flere betydninger
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Journey | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Utmerkelser | Rock and Roll Hall of Fame (2017)[1] Stjerne på Hollywood Walk of Fame | ||
| Opphav | San Francisco, USA (1973) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Stadionrock, hardrock, progressiv rock | ||
| Aktive år | 1973– | ||
| Plateselskap | Columbia Records | ||
| Nettsted | https://journeymusic.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Medlemmer | |||
| Neal Schon, Ross Valory, Jonathan Cain, Deen Castronovo, Arnel Pineda, Steve Perry, Gregg Rolie, George Tickner, Aynsley Dunbar, Robert Fleischman, Steve Smith, Randy Jackson, Steve Augeri, Steve Perry | |||
| Notable verk | |||
| Separate Ways (Worlds Apart) | |||
Journey er et amerikansk rockeband som ble startet i 1973 i California i USA. Idag består det av Ross Valory og Neal Schon, som har vært med siden starten, og Deen Castronovo, Arnel Pineda og keyboardist Jonathan Cain. De er kanskje mest kjent for hitene «Don't Stop Believin'», «Wheel in the Sky» og «Separate Ways». De har solgt over 100 millioner plater. Storhetstiden var tidlig og midt på 1980-tallet.
Opprinnelse
[rediger | rediger kilde]Bandet besto fra starten av Neal Schon, George Tickner, Prairie Prince, Gregg Rolie og Ross Valory. De ble rekruttert av en gammel Santana-manager, som startet bandet gjennom bekjentskaper. De var alle tre ganske ukjente, og det hele gikk ganske sakte i begynnelsen. Men de brøt til slutt gjennom, og spilte etterhvert sammen med andre storband som Steve Miller Band. Journey var på den tiden sentrert rundt gitaristen Neal Schon, som ble sett på som en av de mest talentfulle gitaristene allerede da han var 17 år.
1980-årene
[rediger | rediger kilde]I 1977 følte manager Herbie Herbert at bandet burde ta en mer kommersiell retning. Selv om det hadde en gruppe hardbarkede fans, solgte det ikke mange plater. Herbie lette etter en ny vokalist til bandet. Den daværende vokalisten het Robert Fleichman. Herbie hørte demoen «If You Need Me, Call Me» av Steve Perry, som på den tiden jobbet på stefarens kalkunranch. Steve Perry var godt kjent i Los Angeles musikkscene, men han kunne ikke leve av musikken. Herbie Herbert skulle betale Steve Perry like mye som han tjente på kalkunranchen for å bli med i Journeys studio. Det tok ikke lang tid før Herbie sa at Steve Perry var Journey's nye vokalist. Men de opprinnelige medlemmene var skeptiske. Uansett viste det seg snart at Neal Schon og Steve Perry kunne skape magi. De skrev låten «Patiently» bare noen dager etter at han kom til bandet. Det første albumet Perry var med på het "Infinity", og ble utgitt i 1978. Journey ble kjent som et turneband, og var på turne oppimot 250 dager i året.
I 1980 sluttet originalmedlemmet og keyboardisten Gregg Rolie, fordi han var lei av å turnere. Inn kom Jonathan Cain fra The Babies, og det var hans sangskrivertalent som løftet Journey til uante høyder. Steve Perry og Jonathan Cain skrev alle låtene til albumet Escape, som fortsatt er deres mestselgende album. Det solgte til 9 x platinaplate. De turnerte på denne tiden over hele USA, og i Japan. De var uhyre populære, men anmelderne mente at de var både både kommersielle og pengesultne. I 1983 ga de ut albumet Frontiers, som også ble en stor hit, med låter som: «Chain Reaction» og «Faithfully». Etter enda et langt år på turne gikk bandet fra hverandre. Journey ble gjenforent i 1985, og gikk i studio for å lage albumet Freedom. Steve Perry ønsket ting annerledes, og sparket både trommeslageren Steve Smith og bassisten Ross Valory. Steve Perry sa i et dokumentarintervju med VH1 i 2003 at han senere angret at han sparket dem. Steve Perry endret albumnavnet til Raised on Radio, og erstattet de sparkede bandmedlemmene med studiomusikere. Bassisten Ross Valory ble erstattet av Randy Jackson, senere kjent som American Idol dommer og plateprodusent. Larrie Londin spilte trommer. I 1986 kom det albumet ut som Steve Perry både hadde endret navn på og nesten egenhendig produsert: Raised on Radio. Det sies å være noe i nærheten av et soloalbum med Steve Perth.
Det var mer trøbbel i Journey-campen. Steve Perry var ekstremt knyttet til sin mor, som gikk bort under Raised on Radio-turneen, og det langvarige forholdet med kjæresten Sherrie var blitt trøblete. Uten noen avskjedskonsert sluttet Steve Perry, og Raised on Radio-turneen ble kansellert.
1996
[rediger | rediger kilde]I 1996 valgte bandet å gå sammen igjen, da med den klassiske line-upen: Ross Valory, Neal Schon, Steve Smith, Jonathan Cain og Steve Perry. Steve Perry sparket dog Herbie Herbert, deres manager siden 1977 og erstattet han med Irving Azzof. De ga ut albumet Trial by Fire, som fikk god mottakelse og låten «When you Love a Woman» ble Grammy-nominert for beste låt. I Trial by Fire møter vi et mye mer modent og melankolsk Journey. Steve Perry skulle gjøre seg klar for den påfølgende turneen med et par ukers treningsopphold på Hawaii. Under en fjelltur fikk han ekstreme smerter i benet, og det viste seg at han trengte hofteerstatning. Journey ventet over to år på at Steve Perry skulle ta hofteoperasjonen, men i 1998 kuttet de alle bånd til ham, og var dermed på leting etter en ny vokalist. Steve Smith mente at Journey ikke ville ha noen framtid uten Steve Perry, og han valgte å forlate bandet.
1998-2006
[rediger | rediger kilde]Neal Schon fant tilslutt en vokalist, Steve Augeri, kjent fra: Tyketto og Tall Stories. Steve Augeri jobbet på denne tiden i en GAP-butikk . I 1998 dro Journey, da med Steve Augeri, på turne. Fansen mente tidlig at man ikke kunne bytte ut originalen Steve Perry, og at Steve Augeri bare var en karaokesanger. De tre albumene Red 13, Arrival og Generations Journey skrev med Steve Augeri har gått mer mot en progressiv rock-retning. I 2006 ble noe overraskende Steve Augeri byttet ut med Jeff Scott Soto, og grunnen var at stemmen til Steve Augeri var brutt ned etter mange år med konserter og arrangementer. Journey brukte også sin nye trommeslager, Deen Castranovo som vokalist en kort stund.
2008-
[rediger | rediger kilde]Journey var igjen på jakt etter en ny vokalist, etter at de lot Jeff Scott Soto gå i 2007. Neal Schon surfet gjennom YouTube, og kom ganske overraskende over den filippinske sangeren Arnel Pineda, som allerede var temmelig kjent i Asia. I januar 2008 annonserte de at han var den nye vokalisten. Albumet Revelations ble bundlet med en konsert-DVD og en re-make av de klassiske Journey-låtene.
Diskografi
[rediger | rediger kilde]- Journey (1975)
- Look Into the Future (1976)
- Next (1977)
- Infinity (1978)
- Evolution (1979)
- In the Beginning (1980) (Samlealbum)
- Departure (1980)
- Dream After Dream (1980) (Soundtrack)
- Captured – Live (1981)
- Escape (1981)
- Frontiers (1983)
- Raised on Radio (1986)
- Greatest Hits (1988) (Samlealbum)
- Wheel in the Sky - Best (1991) (1978-86 Samlealbum)
- Time 3 (1992) (Box-Set)
- Trial by Fire (1996)
- Greatest Hits - Live (1998)
- Journey (2001)
- Essential Journey (2001) (Samlealbum)
- Red 13 (EP) (2002)
- Generations (2005)
- Revelation (2008)
- Eclipse (2011)
- Freedom (2022)
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Journey (musical group) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Journey på Internet Movie Database
- (en) Journey på Discogs
- (en) Journey på MusicBrainz
- (en) Journey på Spotify
- (en) Journey på Songkick
- (en) Journey på Last.fm
- (en) Journey på AllMusic
