Kanadahemlokk
| Kanadahemlokk | |||
|---|---|---|---|
 Gren med umodne kongler
| |||
| Nomenklatur | |||
| Tsuga canadensis (L.) Carrière | |||
| Populærnavn | |||
| kanadahemlokk[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Nakenfrøede planter | ||
| Orden | Bartrær | ||
| Familie | Furufamilien | ||
| Slekt | Tsuga | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[2] | |||
ver 3.1  NT — Nær truet | |||
| Fremmedartslista:[3] | |||
 LO — Lav risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Kanadahemlokk (vitenskapelig navn Tsuga canadensis) er en bartreart innenfor hemlokkslekten i furufamilien. Den er en av fire hemlokkarter som vokser i Nord-Amerika.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Trærne blir som regel opptil 30 meter høye med en stammediameter på 150 cm. Det høyeste kjente treet var 53 meter med en stammediameter på 193 cm. Den har konisk eller uregelmessig bred krone, og gråbrun, skjellaktig bark med lyse furer. Stammen har grener langt nede. Hovedskuddet dør ofte slik at stammen blir krokete. Trærne kan bli minst 800 år gamle.
Nålene er 1,5–2 cm lange, og kjennes spesielt på at undersiden av bladene har spalteåpninger i smale bånd under. Dessuten er de festet til grenene med korte stilker. Nålene blir smalere ut mot spissen. De står i to rader på flere plan, og har ulik lengde. På oversiden av grenene står det flere blad som vender undersiden opp.
Hannblomstene sitter i bladhjørnene og er kuleformet, gulgrønne, og har en lengde på inntil 3-4 mm. Hunnblomstene finnes på grenene og peker oppover – de er kongleaktige, og lyst grønne. Konglene er ca. 2 cm lange, og henger på grenene i store antall. De modnes på ett år og faller ned neste år. Konglene er eggformede.
Utbredelse og økologi
[rediger | rediger kilde]Nordgrensen for utbredelsen strekker seg fra nordøstlige Minnesota og den nordlige tredjedelen av Wisconsin østover gjennom nordlige Michigan, sørlige sentrale Ontario, lengst sør i Québec, gjennom New Brunswick og hele Nova Scotia. I USA finnes arten i New England, New York, Pennsylvania og sentrale New Jersey. Den finnes sørover i Appalachene til nordlige Georgia og Alabama. Spredte bestander finnes lengst sør i Michigan, vest i Ohio, sør i Indiana og øst for Appalachene i de midtatlantiske statene.
I de sørlige Appalachene overlapper utbredelsen helt med den til carolinahemlokk (Tsuga caroliniana). Kanadahemlokk er delstatstreet i Pennsylvania.
Kanadahemlokk er avhengig av et kjølig og fuktig klima. I nord vokser den fra havnivå opptil 700 moh., i New York og Pennsylvania 300–910 moh, og i de sørlige Appalachene 610–1520 moh. og da helst i nord- og østskråninger eller andre steder med passende mikroklima. Treslaget er svært skyggetålende. Arten vokser i rene bestander eller sammen med weymouthfuru, gulbjørk, tulipantre, rødeik, rødlønn, sukkerlønn, rødgran, amerikabøk og balsamedelgran. Bestander med kanadahemlokk er ofte så tette og mørke at det ikke er noen undervegetasjon. Der det finnes undervegetasjon kan den omfatte planter som Lysimachia borealis, bregner i stortelgslekta, kråkefot, sigdmoser og bjørnemoser.
Bartrelusa Adelges tsugae ble innført fra Asia til USA i 1924. Den gjorde liten skade fram til midten av 1980-tallet, men begynte da å spre seg til nesten hele utbredelsesområdet. Lusa suger saft fra trærne så de får tørkeskader. Trærne dør som regel 4–10 år etter at de er blitt infisert. På grunn av denne trusselen har kanadahemlokk status som nær truet i IUCNs rødliste.[4][5][2]
Nytte
[rediger | rediger kilde]Trevirket er ganske svakt og råtner lett, men det ble tidligere brukt til trelast. Hugsten var størst mellom 1890 og 1910. Barken var en viktig kilde for tannin til lærindustrien. I dag brukes virket fra kanadahemlokk helst som papirmasse.
Kanadahemlokk plantes ofte som prydtre. Det finnes mange kultivarer med ulik vekstform. I Norge er arten plantet nordover til Trøndelag, og den er langt mer hardfør enn vestamerikansk hemlokk (Tsuga heterophylla). Kanadahemlokk er i Norge bare funnet forvillet på ett sted, i Hurdal i Akershus.[6]
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Kanadahemlokk i Vest-Virginia -
Bark -
Bar -
Kongle -
Kultivaren 'Sargentii' med hengende grener
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 16. april 2023. Besøkt 16. april 2023.
- ^ a b A. Farjon (2013). «Tsuga canadensis». The IUCN Red List of Threatened Species. doi:10.2305/IUCN.UK.2013-1.RLTS.T42431A2979676.en.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for kanadahemlokk Tsuga canadensis som LO (NK i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 26. september 2023.
- ^ «Adelges tsugae (hemlock woolly adelgid)». Invasive Species Compendium. Besøkt 25. juli 2019.
- ^ S.M. Salom og F. Hale. «Adelges tsugae». Bugwood Wiki. Besøkt 25. juli 2019.
- ^ «Kanadahemlokk Tsuga canadensis». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 23. juli 2019.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 143. ISBN 82-10-01282-7.
- «Tsuga canadensis». Flora of North America. Besøkt 22. desember 2015.
- R.M. Godman og K. Lancaster. «Eastern Hemlock». Silvics of North America. Besøkt 22. desember 2015.
- «Tsuga canadensis». The Gymnosperm Database. Besøkt 22. desember 2015.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Canadahemlokk i Encyclopedia of Life
- (en) Canadahemlokk i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Canadahemlokk hos Artsdatabanken
- (sv) Canadahemlokk hos Dyntaxa
- (en) Canadahemlokk hos ITIS
- (en) Canadahemlokk hos NCBI
- (en) Canadahemlokk hos The International Plant Names Index
- (en) Canadahemlokk hos Tropicos
- (en) Kategori:Tsuga canadensis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Tsuga canadensis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Tsuga canadensis – detaljert informasjon på Wikispecies
