Hopp til innhold

Karlsprisen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karlsprisen
Oppkalt etterKarl den store
Innstiftet14. mars 1950[1]
Nettstedwww.karlspreis.de
Karlsprisen deles ut i Aachens rådhus.
Winston Churchill fikk prisen for 1955, men kunne ikke motta den før i 1956. Bildet viser Churchill under prisutdelingen og i samtale med den daværende tyske forbundskansler Konrad Adenauer.
Bill Clinton mottok Karlsprisen i 2000. Her sammen med tidligere prismottagere som kong Juan Carlos I av Spania, Václav Havel og Simone Veil
Aachenkatedralen sett fra nord om kvelden. Den eldste delen av kirken som har en oktogonal form og ses i midten, ble påbegynt av Karl den store. Katedralen er en del av verdensarven i Tyskland
Paul-Henri Spaak under pristildelingen i 1957
Angela Merkel bærer prismedaljen i bånd rundt halsen
António Guterres mottar prisen i 2019.

Karlsprisen, eller Den internasjonale Karlspris (tysk Karlspreis, formelt Internationaler Karlspreis zu Aachen), utdeles hvert år av byen Aachen til mennesker som har bidratt til europeisk samarbeid. Prisen ble første gang utdelt i 1950, og består av et diplom og en medalje.

Prisen består av et diplom og en medalje. Medaljens forside er basert på Aachens eldste kjente bysegl fra det 12. århundre; Karl den store sittende på en trone. Medaljen er opphengt i et gult bånd med svarte dobbeltørner, motivet i riksvåpenet for Det tysk-romerske rike.

Tidligere mottok prisvinnerne også et prisbeløp på 5 000 euro, men siden Karlsprisen for ungdom (Jugendkarlspreis) ble etablert i 2007, og først ble utdelt i 2008, har prispengene gått til ungdomsprismottakeren.

Prisen er oppkalt etter Karl den store (742–814), som var keiser av det tysk-romerske rike 800–814.

Prisen ble etablert etter forslag fra innbyggerne i byen Aachen, med kjøpmannen Kurt Pfeiffer som initiativtaker. Forslaget ble framsatt i jula 1949. Grunnleggerne tok utgangspunkt i byen Aachens historiske rolle som et europeiske maktsentrum.[2] Aachen var blant annet Karl den stores residensby. Videre pekte de på byens erfaringer plassert i et grenseområde mellom en rekke stater. På grunn av splittelser i den vesteuropeiske kultur (abendländischer Kultur) var Aachen lagt i grus under både den første og den andre verdenskrigen. Prisen ble derfor opprettet i navnet til grunnleggeren av den samme kultur og fikk navnet Byen Aachens Karlspris (Karlspreis der Stadt Aachen).

Prisen som skulle deles ut årlig skulle gå til verdige enkeltpersoner som har arbeidet for ideen om europeisk samarbeid i politiske, økonomiske og kulturelle spørsmål. (Er wird jährlich an verdiente Persönlichkeiten verliehen, die den Gedanken der abendländischen Einigung in politischer, wirtschaftlicher und geistiger Beziehung gefördert haben)[2] Tildelingen av prisen i 1987 til Henry Kissinger ble møtt med tildels sterk kritikk fra mange hold.[3] Komiteen var heller ikke enig seg i mellom og etter avstemningen gikk det sosialdemokratiske komitemedlemmet og komitemedlemmet fra De grønne av i protest. Det skulle gå helt til 1990 før det daværende Karlsprisselskapet og alle fraksjonene i kommunestyret fant tilbake til hverandre igjen. Det ble i denne diskusjonen også understreket at prisen ble utgitt av selvstendige organer og ikke var en offisiell pris utgitt av byen Aachen. Som et resultat av det siste ble navnet i 1990 endret til Aachen internasjonale karlspris (Internationaler Karlspreis zu Aachen).

Diskusjonen om prisens praksis og navn førte også til diskusjon om prisens formål og berettigelse, dette på bakgrunn av de store endringer i den europeiske region siden 1949.[3] Det ble vist til betydningen av Sovjetunionens fall, andre politiske endringer i Øst-Europa og Tysklands gjenforening. Det daværende karlsprisselskapet og byrådet i Aachen ble i 1990 enige om å videreføre prisen. De konstaterte at en omfattende europeisk sammenslutning ikke lengre var utopi og at Europa ville komme til å få en særlig viktig rolle i løsningen av konflikten mellom fattige og rike land (nord-sør konflikten). Arbeidet med å verne miljøet for å opprettholde folkenes livsgrunnlag både i Europa og i en overbefolket verden for øvrig, ble også understreket som stadig viktigere.[4]

Siden 1997 har en egen stiftelse hatt ansvaret for prisen.[5] Prisvinnerne velges av en komité bestående av borgermesteren i Aachen, domprosten i Aachenkatedralen, rektor ved Rheinisch-Westfälische Technische Hochschule, bystyrepartienes gruppeledere, to representanter for Karlsprisstiftelsen og to innvalgte «verdensborgere» som ikke kommer fra byen.[6]

Tildeling av prisen skjer hvert år på Kristi himmelfartsdag og finner sted i kroningssalen i Aachens rådhus. Seremonien avsluttes med en forelesning av prismottageren.

Som en reaksjon på at Henry Kissinger ble tildelt prisen for 1987, ble det i 1988 etablert en konkurrerende pris, Aachener Friedenspreis. Denne prisen har siden blitt delt ut årlig.[7]

Karlsprisens Europaforum

[rediger | rediger kilde]

Karlsprisens Europaforum er en konferanse som holdes den siste onsdag før den årlige utdelingen av Karlsprisen Kristi himmelfartsdag.[8] Konferansen ble opprettet i 2006 for å videreutvikle Karlsprisens anseelse og betydning og for å bidra til internasjonal forståelse og videreutvikling av Det europeiske fellesskap.

Karlsprisen for ungdom

[rediger | rediger kilde]

Den europeiske karlsprisen for ungdom deles årlig ut i en konkurranse for ungdom mellom 16 og 30 år. Konkurransen dreier seg om hvilke prosjekter som best fremmer europeisk og internasjonal forståelse og dessuten utvikling av en felles følelse av europeisk identitet og integrasjon.[9][10]

Ungdomsprisen ble utdelt første gang i 2008. Konkurransen og utdelingen skjer i samarbeid mellom Europaparlamentet og Karlspris-stiftelsen.

Prisvinnere

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ "Entstehungsgeschichte"; besøksdato: 14. desember 2014; arkivert hos: Wayback Machine; verkets språk: tysk; arkiv-URL: https://web.archive.org/web/20141214013308/http://www.karlspreis.de/de/der-karlspreis/entstehungsgeschichte.
  2. ^ a b Karlsprisens internettside: Die Proklamation von 1949 besøkt 29. juni 2014
  3. ^ a b Karlsprisens internettside: Weiterentwiklung besøkt 29. juni 2014
  4. ^ Karlsprisens internettside: Erklärung des Rates der Stadt Aachen und der Gesellschaft für die Verleihung des Internationalen Karlspreises zu Aachen e. V. im Jahre 1990 besøkt 29. juni 2014
  5. ^ Foundation; karlspreis.de
  6. ^ Die Karlspreisgesellschaft und das Karlspreisdirektorium; karlspreis.de
  7. ^ aachener-friedenspreis.de
  8. ^ Karlsprisens internettside: Das Karlspreis-Europa-Forum besøkt 29. juni 2014
  9. ^ Europaparlamentets internettportal besøkt 28. juni 2014
  10. ^ Karlsprisens internettside besøkt 28. juni 2014
  11. ^ Litauische Präsidentin erhält Karlspreis i Frankfurter Rundschaus nettutgave, besøkt 9. desember 2012
  12. ^ Begründung des Direktoriums der Gesellschaft für die Verleihung des Internationalen Karlspreises zu Aachen an Seine Heiligkeit Papst Franziskus, Karlsprisens nettsted. Lest 23. desember 2015.
  13. ^ Begründung des Direktoriums der Gesellschaft für die Verleihung des Internationalen Karlspreises zu Aachen an den britischen Historiker und Publizisten Professor Timothy Garton Ash, Karlsprisens nettsted, lest 22. januar 2017
  14. ^ Karlsprisens internettside besøkt 9. desember 2017.
  15. ^ Karlsprisens internettside besøkt 29. januar 2019.
  16. ^ Karlsprisen 2023
  17. ^ Karlsprisens hjemmeside, besøkt 21. januar 2024

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]