Leonid Govorov
| Leonid Govorov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. feb. 1897[1][2][3][4] Yaransky Uyezd | ||
| Død | 19. mars 1955[1][2][3][4] (58 år) Moskva[5] | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Militærakademiet ved generalstaben for Russlands væpnede styrker M.V. Frunzes millitærakademi | ||
| Barn | Vladimir Govorov | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti (1942–) | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Kremlmurens nekropolis | ||
| Utmerkelser | 18 oppføringer
Croix de guerre 1939–1945
Storoffiser av Æreslegionen Leninordenen Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen Røde fane-ordenen Den røde stjernes orden (1940) Helt av Sovjetunionen (1945) Seiersordenen (1945) Jubileumsmedaljen for 20-året for dannelsen av Arbeidernes og bøndenes røde hær 1. klasse av Suvorovordenen 1. klasse av Kutuzovordenen Medaljen for forsvaret av Leningrad Medaljen for forsvaret av Moskva Øverstkommandant av Legion of Merit Legionær av Legion of Merit Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum Jubileumsmedaljen for 30-året for sovjetarmeen og flåten Republikkens orden | ||
Leonid Aleksandrovitsj Govorov (russisk: Леонид Александрович Говоров, født 10. februarjul./ 22. februar 1897greg., død 19. mars 1955) var en sovjetisk militær leder og kommandant.
Han meldte seg i 1920 til den røde hær der han utdannet seg til artillerioffiser. Han var innom flere sovjetiske militære høyskoler, og deltok i vinterkrigen mot Finland som senior-artillerioffiser. Under den andre verdenskrig ledet han en hær i november 1941 under slaget om Moskva. Han ledet fronten i Leningrad fra april 1942 til slutten av krigen. Han ble forfremmet til marskalk av Sovjetunionen i 1944, og han ble tildelt tittelen Helt av Sovjetunionen og mange andre utmerkelser.
Da den russiske revolusjonen brøt ut, og den russiske hæren ble oppløst, vendte Govorov hjem, men ble senere utskrevet inn i Det hvite hæren av Aleksandr Koltsjak. Han deserterte i slutten av 1919 og ble med i Den røde armé tidlig i 1920. I den russiske borgerkrigen tjenestegjorde han i den 51. rifledivisjon, der han kommanderte et artilleribatteri. Han ble tildelt Den røde fanes orden i 1921.
Govorov tok videre militær utdanning, og ble uteksaminert fra artillerikurset i 1926. I 1933 ble han uteksaminert fra Militærakademiet Frunze. I 1936 ble Govorov blant de første offiserene som deltok på det nystartede Den røde hærs generalstabsakademi, der han ble uteksaminert i 1938.
Fra 1936 var han sjef for artilleriavdelingen i Kiev militærdistrikt. I 1938 ble han ansatt som foreleser i taktikk ved Militærakademiet Dzierżyński. I 1939 avsluttet han sin første forskningspublisering. Govorov var nær ved å bli arrestert under Josef Stalins utrenskninger. Men han klarte seg og fortsatte å stige i militær rang. I 1939 brøt den sovjet-finske krigen ut, og Govorov ble utnevnt til sjef for artilleriet i den 7. armé.
Han kommanderte det massive artilleriangrepet som tillot det sovjetiske gjennombruddet langs Mannerheimlinjen i 1940. For dette ble han tildelt Den røde stjernes orden og han ble forfremmet til divisjonskommandant. Han ble deretter utnevnt til assisterende inspektør for artilleriet i Den røde armé.
Etter at Nazi-Tyskland invaderte Sovjetunionen i juni 1941, ledet Govorov artilleriet på vestfronten i Belarus fra august til oktober 1941. Under slaget om Moskva, ble han utnevnt til sjef for artilleriet i den 5. armé, under kommando av generalmajor Dmitri Lelyushenko. Da Lelyushenko ble såret den 18. oktober, ble Govorov gitt kommandoen over hæren. Han var leder under den sovjetiske motoffensiven vinteren 1941-1942, da Mozjajsk ble frigjort. Som et resultat ble han forfremmet til graden generalløytnant av alt sovjetisk artilleri.
I april 1942 ble Govorov utnevnt til kommandør av byen Leningrad og hadde som oppgave å forsvare byen mot de omfattende angrepene byen ble utsatt for fra tysk side. Den 31. mai 1945 ble Govorov tildelt Seiersordenen for erobringen av Estland.
I etterkrigsårene var Govorov kommandør av Leningrad militærdistrikt, og deretter var han inspektør for bakkestyrkene. I 1948 ble han utnevnt til kommandør av luftstyrkene og i 1952 ble han også assisterende forsvarsminister.
Govorov led av en kronisk hjertesykdom og døde i mars 1955. Han er gravlagt i Kremlmuren. En gate i St. Petersburg er oppkalt etter ham.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 22894, oppført som Leonid Aleksandrovič Govorov[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Leonid Aleksandrovič Govorov, Proleksis enciklopedija-ID 24090[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b TracesOfWar, oppført som Leonid Aleksandrovich Govorov, TracesOfWar person ID 28196[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Leonid Aleksandrovich Govorov, Find a Grave-ID 11930571, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Говоров Леонид Александрович, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]