Luis García Meza Tejada

Luis García Meza Tejada
Født		8. aug. 1929 La Paz
Død		29. apr. 2018 (88 år) La Paz
Beskjeftigelse		Politiker, offiser
Embete		Bolivias president (1980–1981)
Parti		partiløs
Nasjonalitet		Bolivia
Signatur

Luis García Meza Tejada (født 8. august 1929 i La Paz i Bolivia, død 29. april 2018 samme sted) var en boliviansk offiser og politiker. I perioden fra 1980 til 1981 var García Meza diktator i Bolivia.

Biografi

Bakgrunn

García Meza Tejada gikk ut av militærakademiet i 1952 og begynte som yrkesoffiser i det bolivianske militæret. Han var akademiets leder fra 1963 til 1964, og ble forfremmet til general under regimet til diktatoren Hugo Banzer (1971–1978).^{[trenger referanse]}

Diktator

En sterk gruppe innen det militæret presset president Lidia Gueiler Tejada (hans kusine) til å innsette General García Meza som hærsjef.^{[trenger referanse]} Få måneder etter tok García Meza makten i det såkalte kokainkuppet 17. juli 1980, da flere dusin døde, og som hadde støtte av den argentinske arméenheten Batallón de Inteligencia 601 (Etterretningsbataljon 601).^{[trenger referanse]}

Han hadde en sterkt antikommunistisk overbevisning og strebet etter å innføre et Pinochet-ligende diktatur.^{[trenger referanse]} Han forbød umiddelbart alle politiske partier, landsforviste opposisjonsledere, undertrykte fagforeninger og kneblet pressen. Han hadde hjelp fra den tidligere nazistoffiseren Klaus Barbie og den italienske terroristen Stefano Delle Chiaie.^{[trenger referanse]} Blant de utenlandske sympatisørene var det profesjonelle torturister som skulle ha vært hentet fra det argentinske diktaturet under general Jorge Rafael Videla.^{[trenger referanse]} Selv om García Mezas statskupp møtte protester fra den amerikanske administrasjonen under president Jimmy Carter, satte han sin lit til han at en mer diktaturvennlig administrasjon snart skulle overta makten i Washington DC.^{[trenger referanse]}

García Mezas regime, selv om det ble kortvarig, ble internasjonalt kjent for sin brutalitet. Befolkningen ble underkuet med metoder som aldri tidligere var blitt tatt i bruk av bolivianske diktaturer. På bare 13 måneder ble omkring 1 000 personer drept av den bolivianske armé og sikkerhetstjeneste.^{[trenger referanse]} Den som ledet administrasjonens undertrykkende tiltak var innenriksministeren, oberst Luis Arce Gómez. Det mest fremstående offeret for diktaturet var kongressmannen og politikeren Marcelo Quiroga Santa Cruz, som ble myrdet og forsvant straks etter kuppet. Quiroga hadde vært en tilhenger for å stille den tidligere diktatoren Hugo Banzer for retten for brudd mot menneskerettighetene og økonomisk vanstyre.

García Mezas regjering var dypt involvert i narkotikahandel og antas å ha tatt makten med hjelp av narkotikakarteller, noe som førte til en total isolering av regimet.^{[trenger referanse]} Den nye konservative presidenten i USA, Ronald Reagan, holdt regimet på avstand og valgte andre alternativer.^{[trenger referanse]}

Til slutt ble klagemålene så store at García Meza ble tvunget til å fratre 3. august 1981. Han ble etterfulgt av den mindre besudlede men like undertrykkende generalen Celso Torrelio.^{[trenger referanse]} Det bolivianske militæret satt slik fortsatt ved makten i ytterligere et år innen de forlot makten, utskjemt og besudlet av diktaturets eksesser 1980-1982.^{[trenger referanse]}

García Meza dro fra landet, men ble stilt for retten in absentia og dømt. I 1995 ble han utlevert til Bolivia fra Brasil og satt i fengsel. Den 29.april 2018 døde García Meza av et hjerteslag.