Mahathir bin Mohamad
- Dette er et malayisk navn; navnet «bin Mohamad» er et patronymikon, ikke et slektsnavn, og personen bør derfor omtales med sitt fornavn, «Mahathir».
Mahathir bin Mohamad | |||
---|---|---|---|
Født | Mahathir bin Mohamad 10. juli 1925[1][2][3] (99 år) Alor Setar (Ikke-fødererte malaystater) | ||
Beskjeftigelse | Politiker, lege, skribent, selvbiograf | ||
Akademisk grad | Doktorgrad[4] | ||
Utdannet ved | Universiti Malaya (–1953) National University of Singapore Yong Loo Lin School of Medicine | ||
Ektefelle | Siti Hasmah Mohamad Ali | ||
Far | Mohamad bin Iskandar | ||
Mor | Wan Tempawan Wan Hanapi | ||
Søsken | 8 oppføringer
Habsah Mohamad
Murad Mohamad Rafeah Mohamad Mashahor Mohamad Omar Mohamad Johora Mohamad Mustaffa Mohamad Mahadi Mohamad | ||
Barn | 6 oppføringer
Marina Mahathir
Mokhzani Mahathir Mukhriz Mahathir Mirzan Mahathir Melinda Mahathir Mazhar Mahathir | ||
Parti | United Malays National Organisation (–2016) Malaysian United Indigenous Party (2016–2020)[5] partiløs (2020–2020) Homeland Fighter Party (2020–2023)[6] Parti Bumiputera Perkasa Malaysia (2023–)[7] | ||
Nasjonalitet | Malaysia Britisk Malaya | ||
Utmerkelser | 53 oppføringer
Jawaharlal Nehrus pris (1994)[8]
Al-Gaddafi internasjonale menneskettighetspris King Faisal International Prize in Service to Islam (1997) Kommandør av Sedertreordenen Grand Cordon of the Order of the Paulownia Flowers (2018) Storkors av Det gode håps orden Storkors av republikken Polens fortjenstorden (2002)[9] Æresdoktor ved Keio-universitetet (2004)[10] Æresdoktor ved Waseda-universitetet Honorary doctor of the Tsinghua University (2004)[11] Kommandør av Nordstjerneordenen (1996)[12] Nishan-e-Pakistan (2019)[13][14] Den hvite elefants orden Order of Sultan Mahmud I of Terengganu Order of Loyalty to the Royal House of Kedah Order of the Crown of Johor Most Exalted Order of the Star of Sarawak Order of Kinabalu Kedah Supreme Order of Merit Royal Family Order of Kedah Royal Family Order of Johor Vennskapsordenen (2003)[15] Storkors av Den sivile fortjenstorden (1995)[16] Storkors med kjede av Frigjøreren San Martins orden (1991)[12] Grand Commander of the Order of the Defender of the Realm (2003)[17] Asia's Most Influential Malaysia (2021)[18] Storkors av Malis nasjonalorden Dostyk-ordenen av første klasse Paulowniablomstenes orden Order of the Republic Ordensbånd av Den aztekiske ørns orden Storbånd av Den oppadstigende sols orden Storkors av Solordenen Family Order of Laila Utama Frigjøreren San Martins orden Mubarak den stores orden Den oppadstigende sols orden Ordenen for diplomatisk fortjeneste Frigjørerens orden José Marti-ordenen Den aztekiske ørns orden Det gode håps orden Chiles fortjenstorden Nordstjerneordenen Republikken Polens fortjenstorden Den sivile fortjenstorden Republikken Indonesias stjerne Libanons fortjenstorden Sedertreordenen Lakandula-ordenen Republikken Uruguays medalje Solordenen Malis nasjonalorden | ||
Nettsted | thechedet | ||
Malaysias statsminister | |||
1981–2003; 2018–2020 | |||
Forgjenger | Hussein Onn; Najib Razak | ||
Etterfølger | Abdullah Ahmad Badawi; Muhyiddin Yassin | ||
Signatur | |||
Mahathir bin Mohamad (født 1925) er en malaysisk politiker. Han var Malaysias statsminister i 24 år; fra 1981 til 2003 og på nytt fra 2018 til 2020.
Han er utdannet lege og begynte å engasjere seg politisk under avkoloniseringen av Britisk Malaya i 1940-årene. Han er malaynasjonalist.
I løpet av sin første periode som statsminister lanserte Mahathir planen «Vision 2020», som hadde som mål å gjøre Malaysia til et industrialisert høyinntektsland innen 2020. Malaysia ble en av verdens raskest voksende økonomier. Han var også kjent for å fremme økonomisk uavhengighet og nasjonal industriell utvikling.
Politisk karrière
[rediger | rediger kilde]Mahathir ble medlem av United Malays National Organisation i 1946 og representerte partiet inntil 2008.[19]
I 1981 ble Mahathir statsminister for første gang, han holdt posten i første omgang i 22 år frem til 2003. Mahathir styrket den økonomiske politikken som styrket etnisk malayisk eierskap, og eksperimenterte med faser av både privatisering og nasjonalisering. Malaysia i 1980- og 1990-årene ble kjennetegnet av rask, eksportdrevet industrialisering, urbanisering og stor utbygging av infrastruktur. Asiakrisen i 1997 rammet Malaysia hardt, men gjenopphentingen gikk raskere enn i nabolandene.[20]
I 2016 etablerte han partiet Malaysian United Indigenous Party.[21] Ved valget i 2018 var han statsministerkandidat for alliansen Pakatan Harapan, som ble valgets vinner.[22]
Mahathir ble statsminister for andre gang 10. mai 2018.[23][24] Etter å ha vært statsminister for en koalisjonsregjering, trakk Mahathir seg i februar 2020 som følge av splittelse blant koalisjonspartiene.[25] Mahatir ønsket Anwar Ibrahim som sin etterfølger, men kongen utpekte i stedet Muhyiddin Yassin til statsminister.[26]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Mahathir, now 94, says his only wish is to see Malaysia's recovery», publisert i The Straits Times, utgitt 9. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «En Malaisie, du neuf avec un vieux», publisert i Libération, utgitt 11. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ BNF-ID 145788396[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Malaysiakini, «Bersatu pecat Mahathir, Mukhriz dan tiga yang lain», verkets språk malayisk, utgitt 28. mai 2020, besøkt 28. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.sinarharian.com.my[Hentet fra Wikidata]
- ^ malaysiakini.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ isap.sejm.gov.pl[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.keio.ac.jp[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b lib.perdana.org.my[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Malay Mail, www.malaymail.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.thenews.com.pk[Hentet fra Wikidata]
- ^ en.kremlin.ru[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1995-8020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.data.gov.my[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.tatlerasia.com, besøkt 3. november 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Tun Dr Mahathir Mohamad's journey in Umno». The Star. Besøkt 10. mai 2018.
- ^ Tenold, Stig (2002). Asia-krisen – fem år senere. SNF-rapport (på norsk). 2002:11. Bergen: Samfunns- og næringslivsforskning. s. 7–9. ISBN 82-491-0198-7.
- ^ «Muhyiddin registers Mahathir's new party, Parti Pribumi Bersatu Malaysia». The Straits Times (på engelsk). 10. august 2016. Besøkt 10. mai 2018.
- ^ «Malaysia GE: Opposition coalition Pakatan Harapan set to form govt after winning simple majority». The Straits Times (på engelsk). 9. mai 2018. Besøkt 10. mai 2018.
- ^ «Mahathir sworn in as Malaysia's 7th Prime Minister». The Straits Times (på engelsk). 10. mai 2018. Besøkt 1. mars 2020.
- ^ CNN, Euan McKirdy, Marc Lourdes and Ushar Daniele. «Malaysia's Mahathir Mohamad is now the world's oldest leader». CNN. Besøkt 22. mars 2021.
- ^ Ratcliffe, Rebecca (24. februar 2020). «Malaysia PM Mahathir resigns but is asked to stay as interim leader». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 1. mars 2020.
- ^ «Mahathir Mohamad questions legitimacy of Malaysia's new PM». The Guardian (på engelsk). 1. mars 2020. ISSN 0261-3077. Besøkt 1. mars 2020.