P.G.T. Beauregard

Pierre Gustave Toutant de Beauregard
P.G.T Beauregard under borgerkrigen
Født		Pierre Gustave Toutant de Beauregard 28. mai 1818 St. Bernard Parish i Louisiana
Død		20. februar 1893 (74 år) New Orleans i Louisiana Hjerte- og karsykdommer
Beskjeftigelse		Offiser, ingeniør
Utdannet ved		United States Military Academy (–1838)
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Metairie kirkegård
Kallenavn		«The Little Creole», «The Little Napoleon», «Bory», «Felix»
Troskap		USA CSA
Våpenart		Confederate States Army, United States Army
Tjenestetid		1838 - 1861 (USA) 1861 - 1865 (CSA)
Militær grad		Generalmajor (21. juli 1861), brigadgeneral (mars 1861 – 21. juli 1861), general
Deltok i		Den mexicansk-amerikanske krig Den amerikanske borgerkrig
Signatur
P.G.T. Beauregard på Commons

Pierre Gustave Toutant de Beauregard (født 28. mai 1818 i St. Bernard Parish i Louisiana, død 20. februar 1893 i New Orleans) var general for Amerikas konfødererte stater under den amerikanske borgerkrigen. Han ble etter krigen forfatter og politiker.

Tidlig liv

Beauregard ble født i St. Bernard Parish utenfor New Orleans i Louisiana, hvor familien hadde en sukkerplantasje. Beauregards familie var av fransk/spansk-kreolsk bakgrunn og han var det tredje barnet til Jacques Toutant-Beauregard og Hélène Judith de Reggio Toutant-Beauregard. Han fikk tre brødre og tre søstre. Han fikk skolegang ved privatskoler i New Orleans og på en fransk skole i New York City fra han var tolv år. Det var først da han begynte å snakke engelsk, da fransk var hans morsmål.

Tidlig militær og politisk karriere

Han utdannet seg til ingeniør og offiser ved West Point militærakademi og gikk ut i 1838.

Under den meksikansk-amerikanske krigen tjenestegjorde Beauregard under Winfield Scott som ingeniørsoldat, og ble i løpet av denne krigen i 1847 utnevnt til midlertidig kaptein, og midlertidig major under slaget ved Chapultepec 20. august 1847, da han ble såret i skulderen og låret, men var en av de første offiserene som rykket inn i Mexico by etter slaget.

Han vendte tilbake etter den mexicansk-amerikanske krigen i 1848, og i de neste tolv årene arbeidet han med å vedlikeholde, og bygge nye forsvarsverker i det sørlige USA. I 1858 stilte han til valg til borgermester i New Orleans som representant for både Whig Party og Det demokratiske parti, men tapte knepent for Gerald Stith som var kandidat fra Know-Nothingpartiet.

Han hadde giftet seg i 1841 med Marie Laure Villeré som var fra en av de mest prominente familiene i Louisiana, og fikk tre barn, men han ble enkemann allerede i 1850.

Ved hjelp av sin svoger John Slidell som var senator for Louisiana til USAs senat, lyktes det Beauregard å bli utnevnt til sjef for West Point 23. januar 1861, men bare fem dager senere trakk Louisiana seg ut av Unionen.

Borgerkrigen

Beauregard ble med i den konfødererte hæren da den ble dannet. Han var den første som fikk generalgrad, da han 1. mars 1861 ble utnevnt til brigadegeneral.

Utdypende artikkel: Slaget ved Fort Sumter

Bombardment of Fort Sumter (1861) av George Edward Perine (1837-1885)

Hans første oppdrag under borgerkrigen var å kommandere de konfødererte styrkene i Charleston hvor han utløste de første skuddene i krigen da han beordret ild mot unionsfortet Fort Sumter 12. april 1881. Fortets kommandant, Robert Anderson, som kapitulerte overfor Beauregard, hadde vært hans artilleriinstruktør ved West Point.

Beauregard ble den 21. juli samme år utnevnt til general, som en av tilsammen syv i den konfødererte hæren med full generalsgrad.

Tre måneder senere ledet Beauregard sammen med general Joseph E. Johnston konfødererte tropper til seier i det første slaget ved Bull Run, hvor de slo unionsgeneralen Irvin McDowell som hadde vært en av Beauregard tidligere klassekamerater ved West Point.

Utdypende artikkel: Slaget ved Shiloh

Han hadde kommandoen på den vestlige krigsskueplassen, og deltok blant annet i slaget ved Shiloh sammen med Albert Sidney Johnston. Etter dette fikk han igjen oppgaven med å forsvare Charleston, som han var ansvarlig for i perioden 1862 til 1864. I denne perioden slo han tilbake en rekke angrep fra både sjø- og landsiden i 1863. Han største bedrift kom da han forsvarte den viktige industribyen Petersburg i Virginia.

Beauregards hus i New Orleans

Deretter assisterte han Robert E. Lee med å forsvare den konfødererte hovedstaden Richmond i juni 1864. Da han senere var ansvarlig for forsvaret Petersburg, klarte han dette med 2 200 mann mot Unionens 16 000. Dette slaget er kjent som det andre slaget ved Petersburg.

Han innflytelse på de konføderertes strategi ble imidlertid hemmet av hans dårlige relasjoner til president Jefferson Davis og andre høyere offiserer og tjenestemenn.

Han overgav seg til generalmajor William Tecumseh Sherman i april 1865, samtidig med hoveddelen av den konfødererte hæren.

Senere liv

Beauregard mot slutten av livet

Statue av Beauregard i New Oreans, utført av Alexander Doyle

Beauregard var etter borgerkrigen tilbakeholden med om å søke amnesti som tidligere sørstatsoffiser ved å offentlig sverge lojalitet til Unionen, men både Robert E. Lee og Johnston rådet ham til å gjøre det. Dette gjorde han for New Orleans' borgermester 16. september 1865, og han ble inkludert i det store amnestiet som ble utstedt av president Andrew Johnson 4. juli 1868. Hans siste rettighet som amerikanske statsborger, nemlig retten til å inneha politiske verv, ble gitt ham av president Ulysses S. Grant 24. juli 1876.

Etter krigen jobbet han lang tid med å gi frigitte slaver stemmerett. Han var også en demokrat som arbeidet for å få fjernet republikanernes styre under rekonstruksjonen av USA, spesielt i de sørlige statene.

Han fikk etter krigen også tilbud fra både Egypt og Romania om å bli sjef for hæren, men avslo og realiserte sine planer innenfor jernbanen og var president i New Orleans, Jackson & Mississippi Railroad fra 1865 til 1870, og New Orleans and Carrollton Railroad i årene 1866 til 1876.

I sitt virke i det siste selskapet fant han opp et nytt teknisk system for bytrikker. Hans arbeid var meget vellykket, også økonomisk, men han ble etter hvert avsatt av aksjeeierne som ønsket en mer direkte kontroll over selskapet.

Han døde i 1893 i New Orleans.

Minne

Beauregard Parish i det vestlige Louisiana er oppkalt etter general Beauregard, noe også militærleiren Camp Beauregard ved Pineville i det sentrale Louisiana er.

Beauregards bolig i New Orleans heter nå Beauregard-Keyes House og er et historisk museum.

Eksterne lenker

• (en) P.G.T. Beauregard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Pierre Gustave Toutant Beauregard – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Beauregard-Keyes House nettside