Hopp til innhold

Sandra Kalniete

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sandra Kalniete
Født22. des. 1952[1][2]Rediger på Wikidata (71 år)
Togur
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Europaparlamentet (Åttende europaparlament, Latvia, 2014–)
  • European Commissioner for Agriculture (2004–2004)
  • ambassador of Latvia (1993–2002)
  • medlem av Saeima (Latvias 9. parlament, 2006–2008)
  • Medlem av Europaparlamentet (Sjuende europaparlament, Latvia, 2009–2014)
  • medlem av Saeima (Latvias 9. parlament, 2008–2008)
  • medlem av Saeima (Latvias 9. parlament, 2008–2009)
  • Medlem av Europaparlamentet (Niende Europaparlament, Latvia, 2019–)
  • European Commissioner for Agriculture (2004–2004)
  • utenriksminister (2002–2004)
  • Medlem av Europaparlamentet (Tiende europaparlament, Latvia, 2024–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedArt Academy of Latvia
PartiEnhet
NasjonalitetLatvia[3]
Utmerkelser
6 oppføringer
Trestjerneordenen
Anerkjennelseskorset
Kommandør av Ordre des Palmes académiques
Kommandør av Æreslegionen
1. klasse av Fyrstinne Olgas orden
Kommandørstorkors av Storfyrst Gediminas av Litauens orden
Nettstedkalniete.lv Rediger på Wikidata

Sandra Kalniete (født 1952) er en latvisk politiker.[4][5] Fra 1. mai til 22. november 2004 var hun Latvias EU-kommisjonær.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Kalniete ble født i Togur i Tomsk oblast i RSFSR Russland ettersom hennes familie ble deportert fra Latvia under Josef Stalins tid.[6][7]

Hun studerte kunst ved Latvias kunstakademi fra 1977 til 1981 ,

Hun arbeidet som kunsthistoriker og utga en bok om latvisk tekstilkunst i 1989. Hun engasjerte seg i politikken i 1988 som en del av selvstendighetsbevegelsen i Latvia og var nestleder for Latvias folkefront, den viktigste organisasjonen i arbeidet for landets selvstendighet.

Etter at Latvia erklærte seg selvstendig arbeidet Kalniete i Latvias utenriksministerium og var Latvias FN-ambassadør fra 1993 til 1997, ambassadør i Frankrike fra 1997 til 2000, og ved Unesco fra 2000 til 2002. Hun ble utenriksminister i november 2002 og besatte denne posten frem til å hun ble utnevnt til EU-kommisjonær i 2004.[8]

Etter perioden som kommisjonær gikk Kalniete 2006 inn i partiet Nye Tider (latvisk: Jaunais Laiks) og ble innvalgt i Latvias parlament høsten 2006. Hun var først partiets presidentkandidat, men trakk sitt kandidatur til fordel for Aivars Endziņš.

I Europaparlamentet er Kalniete medlem av komitéen for utenrikssaker, delegasjonen til den parlamentariske samarbeidskomitéen EU–Ukraina og delegasjonen til den parlamentariske forsamlingen Euronest. Hun er dessuten vararepresentant i komitéen for internasjonal handel, delegasjonen for samarbeid i nord og for forbindelsene med Sveits og Norge, til den felles parlamentarikerkomitéen EU–Island og til EES felles parlamentarikerkomité og delegasjonen for forbindelsene med NATOs parlamentariske forsamling.[9]

I boken Med dansesko i Sibirs snø forteller Kalniete om sin egen og sine foreldres harde tid i Sibir.[10] Boken er utgitt på fransk med tittelen En escarpins dans les neiges de Sibérie og fikk avisen Elles store bokpris 2004 og solgte i store opplag i Frankrike.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000024374, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Members of the European Parliament, Europaparlamentet person-ID 96934[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Politikere fra Latvia og Polen nektes innreise til Russland». Sunnmørsposten. 2. mars 2015. 
  5. ^ «Sandra Kalniete on Latvian independence, her time as foreign minister and battling foreign interference in democratic processes». The Parliament Magazine. 11. april 2022. 
  6. ^ «Hvordan kunne det skje?». Adresseavisen. 14. juni 2011. 
  7. ^ «Smaken av rotte». Klassekampen. 23. mars 2019. 
  8. ^ «Sandra Kalniete». Geneva Graduate Institute. 
  9. ^ «Sandra KALNIETE». Europaparlamentet (på engelsk). Besøkt 16. mars 2024. 
  10. ^ «Latvia: Ukjent litterært naboland». Bok & Bibliotek. 7. oktober 2008. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]