Hopp til innhold

Sorbere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Etnisk flagg
Sorbernes hjemområde
Sorbiske nasjonaldrakter fra Spreewald

Sorbere (oversorbisk: Serbja, nedersorbisk: Serby), også kalt Lausitz-sorbere, Lausitz-serbere og vendere, er et vestslavisk folk som tradisjonelt bor i det historiske landskapet Lausitz (sorbisk Łužica eller Łužyca), som ligger i det sørøstlige Tyskland ved grensen mot Tsjekkia og Polen. Sorberne snakker tradisjonelt det vestslaviske språket sorbisk, som er nært beslektet med tsjekkisk og polsk, og også genetiske studier har vist at sorberne er nærmest beslektet med tsjekkere og polakker.[1] Lausitz deles ofte inn i Niederlausitz og Oberlausitz, og tilsvarende kan sorberne og sorbisk språk deles inn i nedersorbere og oversorbere og nedersorbisk og oversorbisk.

I Tyskland er den sorbiske bosetningen å finne i delstatene Brandenburg og Fristaten Sachsen. Sorberne er anerkjent som en nasjonal minoritet i Tyskland. I tillegg til eget språk og kultur har sorberne et offisielt anerkjent flagg og egen nasjonalsang.[2] Det sorbiske flagget ble første gang tatt i bruk 23. mars 1848. Det ble forbudt av nasjonalsosialistene i 1935, men tatt i bruk igjen 17. mai 1945.

Benevnelsen vendere er historisk noen ganger brukt på en nedsettende måte. Det brukes likevel av nedersorbere som et egennavn, og er historisk et vanlig ord for slaviske folkeslag.

Det antas at omkring 20-30 000 mennesker taler sorbisk, mens 60 000 oppfatter seg selv som sorbere. Sorbisk er offisielt anerkjent som minoritetsspråk i Tyskland, selv om det ikke er likestilt med hovedspråket.

I tidlig middelalder og høymiddelalder ble begrepet sorbere (surbi, sorabi) brukt om det vestslaviske forbund mellom Saale og Mulde som oppsto under det østfrankiske rikets kontroll. I løpet av tidlig moderne tid og moderne tid ble sorberne utsatt for økende assimilering, og så godt som alle sorbere snakket etterhvert tysk ved siden av sorbisk; og mange etterkommere av sorbere snakker ikke det sorbiske språket. På grunn av det lave antallet språkbrukere er språket i dag svært truet.

Blant personer av sorbisk opprinnelse er filosofen Gottfried Wilhelm von Leibniz og oppdageren Ludwig Leichhardt. Den israelske slavisk- og jiddisch-lingvisten Paul Wexler har argumentert for at språklige trekk i jiddisch utgjør «overbevisende holdepunkter for en nær jødisk kontakt med slavere i de tyske og bøhmiske landene så tidlig som det 9. århundre», og at sorbere utgjør et betydelig element i forfedrene til askenasiske jøder.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Veeramah; m.fl. (2011). «Genetic variation in the Sorbs of eastern Germany in the context of broader European genetic diversity». European Journal of Human Genetics. 19: 995–1001. doi:10.1038/ejhg.2011.65. 
  2. ^ Rahmenübereinkommen zum Schutz nationaler Minderheiten av 1. februar 1995
  3. ^ Paul Wexler (1992), "From Serb Lands to Sorb Lands," i The Balkan Substratum of Yiddish: A Reassessment of the Unique Romance and Greek Components, Harrassowitz Verlag, 1992, s. 111

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Tospråklige gateskilt i Cottbus, tysk og nedersorbisk
Sorbisk pike, maleri av William Krause fra 1912

Diverse

[rediger | rediger kilde]

Språk

[rediger | rediger kilde]

Skole og forskning

[rediger | rediger kilde]

Arkeologi og historie

[rediger | rediger kilde]

Medier og foreninger

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sorbere&oldid=24708366»