Hopp til innhold

Strandzja

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Strandzja
Utsyn fra Papija (502 m) i den bulgarske delen av Strandzja.
Geografi
LandBulgarias flagg Bulgaria
Tyrkias flagg Tyrkia
Dimensjoner
Areal10 000 km²
Høyeste punkt
NavnMahya Dağı
Høyde1 031 moh.
Beliggenhet
Strandzja
Strandzja merket med rødt

Landskap i den bulgarske delen av Strandzja

Strandzja (bulgarsk: Странджа, skrives også Strandja og/eller Stranja; tyrkisk: Yıldız Dağları eller Istranca) er et fjellmassiv i det sørøstlige området av Bulgaria og den europeiske delen av Tyrkia, eller den sørøstlige delen av Balkan mellom slettene i Trakia i vest, lavlandet nær Burgas i nord, og Svartehavet i øst. Den høyeste toppen er Mahya Dağı (bulgarsk: Махиада, Mahiada) (1 031 meter) i Tyrkia, mens det høyeste punktet i den bulgarske delen er Goljamo Gradisjte (710 meter). Det totale arealet av massivet er om lag 10 000 km².[1]

Geografi og klima

[rediger | rediger kilde]

Klimaet i området er i stor grad påvirket av Svartehavet, og det er stort sett et fuktig kontinentalklima i fjellene og fuktig subtropisk klima ved kysten. Store elver i området er; Veleka (147 km) og grenseelva Rezovska (112 km). Strandzja naturpark, som ble oppretta i 1995 i den bulgarske delen av fjellet, er det største verna området i Bulgaria med 1 161 km², eller om lag 1 % av den totale flatevidda i Bulgaria. Kanskje opptil 50 % av plantelivet i Bulgaria er representert i denne parken.

Historie og kultur

[rediger | rediger kilde]

Området var befolket av trakere i antikken og inneholder i dag mange ruiner av trakiske helligdommer og offeralter, steindysser og andre arkeologiske legemer.

Fjellene var åsted for det bulgarske Ilinden-Perobrazjenie-opprøret i 1903, som ble knust av osmanske (tyrkiske) tropper. Den nåværende grensa mellom Bulgaria og Tyrkia ble oppretta etter Balkankrigene i 1912-1913, da nordlige deler av Stradzja ble en del av Bulgaria.

Kulturelt er den bulgarske delen av Stradzja kjent for en spesiell arkitektur som en kan se i Malko Tarnovo, Brasjljan og de fleste andre landsbyer, med rike folkeminne og særprega ritualer, slik som nestinarstvo (barbeint dansing på glødende kull), som har mange hedenske elementer.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]