Val d’Ossola
Val d’Ossola | |||
---|---|---|---|
Land | Italia | ||
Region | Piemonte | ||
Provins | Verbano Cusio Ossola | ||
Ligger ved | Toce | ||
Hovedstad | Domodossola | ||
Areal | 1607 km² | ||
Befolkning | 67 400 | ||
Bef.tetthet | 41,9 innb./km² | ||
Kommuner | 38 | ||
Val d'Ossola 46°17′00″N 8°21′00″Ø | |||
Val d'Ossola er en alpedal i den norditalienske regionen Piemonte som grenser mot de sveitsiske kantonene Wallis og Ticino. Dalen strekker seg fra Maggioresjøen i sør og oppover langs elven Toces løp frem mot Alpenes hovedkam i nord. Dalens største by er Domodossola, omtrent midt i dalen.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Val d'Ossola er Piemontes nordligste dal. Qua areal utgjør den mer enn to tredjedeler av provinsen Verbano Cusio Ossola, men har pga. dalens alpine karakter under halvparten av provinsens innbyggere.
Strengt tatt er det bare den nedre, brede dalen frem til Domodossola som heter Val d'Ossola. Fortsettelsen nordover langs Toce heter først Valle Antigorio, mens den øverste delen heter Val Formazza. Her fører flere uutbygde fjellpass til Sveits: Arbola- og Griespasset til Goms i Wallis og San Giacomo- og Boscopasset til Ticino.
Fire bebodde sidedaler fører vestover inn i Wallis-Alpene. Den sydligste av disse, Valle Anzasca, strekker seg opp mot Monte Rosa, Sveits’ høyeste fjellmassiv (4634 moh.). De neste er Valle Antrona og Val Bognanco. Val Divedro fører frem til Simplonpasset. Denne sidedalens to siste kommuner (Gondo og Simplon) ligger i Sveits og er tysktalende.
Val Vigezzo ligger på Val d'Ossolas østre side. Hydrologisk hører den til Ticino, dvs. dalens elv (Melezza) drenener ikke til Toce, men østover. Likevel regnes Val Vigezzo av historiske grunner til Val d'Ossola.
Administrativ inndeling
[rediger | rediger kilde]Etter en reform av forvaltningsdistriktene i 2009 utgjør dalens 38 kommuner nå ett distrikt. Kommunene er:
Kommune | Dal |
---|---|
Antrona Schieranco | Antrona |
Anzola d'Ossola | Ossola |
Bognancoaceno | Antigorio |
Bognancoannio Anzino | Anzasca |
Bognancoeura Cardezza | Ossola |
Bognancoognanco | Bognanco |
Calasca Castiglione | Anzasca |
Ceppo Morelli | Anzasca |
Craveggia | Vigezzo |
Crevoladossola | Antigorio |
Crodo | Antigorio |
Domodossola | Ossola |
Druogno | Vigezzo |
Formazza | Formazza |
Macugnaga | Anzasca |
Malesco | Vigezzo |
Masera | Ossola |
Mergozzo | Ossola |
Montecrestese | Antigorio |
Montescheno | Antrona |
Ornavasso | Ossola |
Pallanzeno | Ossola |
Piedimulera | Ossola/Anzasca |
Pieve Vergonte | Ossola/Anzasca |
Premia | Antigorio |
Premosello Chiovenda | Ossola |
Re | Vigezzo |
Santa Maria Maggiore | Vigezzo |
Seppiana | Antrona |
Toceno | Vigezzo |
Trasquera | Divedro |
Trontano | Ossola |
Vanzone con San Carlo | Anzasca |
Varzo | Divedro |
Viganella | Antrona |
Villadossola | Ossola/Antrona |
Villette | Vigezzo |
Vogogna | Ossola |
Historie
[rediger | rediger kilde]I oldtiden var dalen bebodd av lepontinerne, en sannsynligvis keltisk stamme tilhørende golasecca-kulturen. Under keiser Augustus ble dalen innlemmet i den romerske provinsen Gallia Transpadana. Dalen hadde en større betydning enn i dag, siden Arbola- og Griespasset ble brukt for transport over Alpenes hovedkam.
1014 gjorde den tysk-romerske keiseren Henrik II biskopen av Novara til greve av Val d'Ossola. Fra 1200-tallet kolonialiserte walserne med herskernes velsignelse de høyest beliggende sidedalene. De kom over fjellpassene fra Goms og bosatte seg i de tidligere ubebodde Val Formazza (tysk Pomatt) og Valle Anzasca (tysk Vischpertal). Via Boscopasset grunnla walserne fra Formazza også bosettingen Bosco/Gurin i Ticino.
Utover middelalderen ble det ført flere kriger om kontrollen over fjellovergangene. Biskopen av Sion og det sveitsiske edsforbund forsøkte å etablere seg sør for Alpenes hovedkam. Hertugdømmet Milano, som hadde kommet i besittelse av Val d'Ossola i 1381, klarte imidlertid å slå angrepene tilbake. Bare fra 1512 til 1515 lyktes sveitserne kortvarig å kontrolle Val d'Ossola (tysk Eschental) som Untertanenland.
1743 falt Val d'Ossola til slutt til Piemonte. Veien over Simplonpasset ble bygget under en kortvarig periode med fransk forvaltning under napoleonskrigene. Denne passveien samt jernbanetunnelen, som ble ferdigstilt i 1906, lot de gamle fjellovergangene i nord gå i glemmeboken.
Etter første verdenskrig førte fascistenes italieniseringspolitikk til at walsertysken ble fortrengt som talespråk i walserlandsbyene. Bortsett fra Val Formazza, der noen gamle innbyggere fremdeles behersker språket og barna får to timer med walsertysk undervisning per uke, har dette språket nå forsvunnet fra Val d'Ossola.
På slutten av andre verdenskrig klarte partisaner å befri hele Val d'Ossola fra fascistene og grunnla Repubblica dell'Ossola, som eksisterte fra 10. september til 22. oktober 1944.