Hopp til innhold

Vinschgaubanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vinschgerbahn ved siden av Etsch, i nærheten av Naturns
Sporfemkanten i Mals
Kart over linja med stoppesteder
Fra banens innvielse, 1. juli 1906

Vinschgaubanen (tysk Vinschgerbahn, Vinschger Bahn, Vinschgaubahn eller Vinschgauer Bahn; italiensk Ferrovia della Val Venosta) er en normalspor-jernbanelinje gjennom den sydtirolske dalen Vinschgau i Nord-Italia. Banelinja er 60 km lang og forbinder Meran (302 moh.) med Mals (997 moh.). Fra Meran består en forbindelse sydover til Bozen (Bolzano). En jernbaneteknisk sjeldenhet er sporfemkanten (snustjernen) i Mals, dvs. en pentagramforma sporkonstruksjon, som ble bygd for å snu toget (istedenfor svingskive).

Vinschgaubanen ble åpna den 1. juli 1906, og blir driftet av de østerrikske statsbaner (ÖBB). Planen om å forlenge banen over Reschenpasset og knytte den til Arlbergbanen (InnsbruckBludenz), ble aldri realisert. Etter første verdenskrig og Syd-Tirols avståelse til Italia ble drifta fra 1918 overtatt av De italienske statsbaner, som nedla banen i 1990 grunnet ulønnsomhet. Etter at linja var gått over i provinsen Syd-Tirols eie i 1999, ble den gjenåpna i 2005.[1] I dag går banen med overskudd; i turistsesongen når den til og med kapasitetsgrensa.

Banen var i 2010 utsatt for en alvorlig avsporingsulykke,[2] som krevde ni liv.[3]

Stasjoner og holdeplasser

[rediger | rediger kilde]

Vinschgaubanen stopper i Meran, Algund, Marling, Töll, Rabland, Plaus, Naturns, Schnalstal (bare for godstrafikk), Staben, Tschars, Kastelbell, Latsch, Goldrain, Schlanders, Laas, Eyrs, Spondinig, Schluderns og Mals.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Ferrovia Val Venosta». TA – Strutture Trasporto Alto Adige SpA. Arkivert fra originalen 28. februar 2020. Besøkt 29. april 2020. 
  2. ^ Kristjan Molstad; Jon Robin Halle (12. april 2010). «11 døde i togulykke i Italia». Aftenposten. Besøkt 29. april 2020. 
  3. ^ Charlotte Haarvik Sanden (12. april 2010). «Ni omkom i togulykke i Italia». NRK. Besøkt 29. april 2020. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Andrea Canale, Roberto Carollo e Fabio Tomaselli: Il treno in Val Venosta, i: Il libro dei treni nr. 4, Salò, ETR - Editrice Trasporti su Rotaie, 2005.
  • W. Duschek, W. Pramstaller u.a.: Local- und Straßenbahnen im alten Tirol, Eigenverlag Tiroler MuseumsBahnen Arkivert 28. august 2009 hos Wayback Machine., Innsbruck 2008, 48 sider.
  • Andreas Gottlieb Hempel: Vinschgau in einem Zug – Mit der Bahn durch das westliche Südtirol. Wien Bozen: Folio, 2006. ISBN 978-3-85256-335-0
  • Peter Hilpold: Die Reaktivierung der Vinschgerbahn. Eine verkehrsgeographische Analyse der 2005 wieder in Betrieb genommenen Nebenbahn Meran–Mals (Italien/Südtirol). VDM Verlag Dr. Müller, 2008, 134 sider., ISBN 978-3-639-03091-4
  • Offizielle Festschrift zur Wiedereröffnung: Zukunft bewegt! Die Vinschgerbahn Meran – Mals. Tirol: Eigenverlag Eisenbahnarchiv, 2005
  • Sebastian Marseiler: 100 Jahre Vinschgerbahn 1906–2006, Bolzano, Provincia Autonoma, 2006.
  • Carmen Müller: Meran - Mals i. Vinschgau: Zwischenzeit einer Bahnstrecke / Merano - Malles Venosta: La ferrovia negli anni di inattività. Vienna-Bolzano, Folio, 2004. ISBN 978-88-86857-52-9

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]