Wikipedia:Selvbiografi

Denne siden er et utkast til en offisiell retningslinje på Wikipedia. Det er fritt fram for redigering av siden, men det anbefales at endringer beskrives på diskusjonssiden, og at omfattende endringer diskuteres der før de gjøres slik at andre lettere kan følge prosessen.

Kan man skrive om seg selv på Wikipedia?

Man kan skrive om nesten hva som helst på Wikipedia, men kun så lenge det er relevant og leksikalsk. Men kan du skrive om deg selv? Det anbefales ikke. Du bør overlate til andre å skrive en artikkel om emner der du er personlig involvert. Dette gjelder artikler om deg, dine prestasjoner, dine forretninger, dine utgivelser, ditt nettsted, dine slektninger eller andre mulige interessekonflikter. Husk at andre kan bruke det imot deg om du skriver forherligende om deg selv på Wikipedia.

Wikipedia i sin historie har hatt mange og lange strider og kontroverser over viktigheten av, presisjon vedrørende faktiske forhold, og nøytralitet i slike artikler, inkludert en om Jimmy Wales selv. At man avstår fra slik redigering er derfor viktig for å bevare Wikipedias nøytrale stilling og for å unngå inntrykket av at man forsøker å pådytte en artikkel sitt eget foretrukne perspektiv.

Folk burde ikke gjøre det, og det gjelder meg også. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde gjort det.

Jimmy Wales

Dersom du annetsteds har utgitt noe om et særskilt tema eller emne er du velkommen til å bidra til artikler om det samme på Wikipedia. Imidlertid forventes det at alle Wikipedia-artikler dekker sitt emne på en nøytral, rettferdig, og omfattende måte for at kunnskap om temaet som helhet skal fremmes. Artikler som først og fremst synes å eksistere for å fremme bidragsyterens ensidige og subjektive oppfatning på et gitt emne vil mest trolig bli slettet.

Problemet med selvbiografier

Det sies at Zaphod Beeblebrox’ fødsel ble markert av jordskjelv, flodbølger, tornadoer, ildstormer, eksplosjonen av tre nabostjerner, og, kort tid etter, utstedelsen av over seks og tre kvart millioner erstatningskrav for skader fra alle de store landeiere i denne galaktiske sektor. Imidlertid er den eneste person som har sagt dette Beeblebrox selv, og det er rekke mulige teorier til forklaring av dette.

Haikerens guide til galaksen

Nevnte sitat er humoristisk, men illustrerer de ulike grunnleggende problemer med selvbiografier:

• De er ofte preget av ett bestemt perspektiv, som regel positivt. Folk har en tendens til selvforherligelse når de snakker om seg selv, og til å presentere meninger som fakta. Wikipedia presenterer ikke meninger som fakta. At Muhammed Ali skriver «Jeg er den største» i en Wikipedia-artikkel om seg selv er ikke akseptabelt. Wikipedia-artikler må skrives fra et nøytralt perspektiv (noe som ikke bare dreier seg om å skrive i tredjeperson).
• De kan være umulige å verifisere. Hvis den eneste kilden til en bestemt opplysning om deg er deg selv, da kan ikke leserne verifisere den. (Et vanlig område der dette er tilfelle er i forhold til forhåpninger, drømmer, tanker og ambisjoner. Det finnes ingen måte for leserne å verifisere hva du tenker.) Uansett hvor sant det måtte være, dersom leserne ikke kan verifisere det så hører det ikke hjemme her. Alt i Wikipedia-artikler må være verifiserbart.
• De kan inneholde det som Wikipedia kaller for «original forskning». Det betyr ikke at Wikipedia er imot forskning i seg selv, men særegen forskning som ikke bekreftes av annen forskning. Folk inkluderer ofte informasjon i selvbiografier som aldri tidligere har blitt offentliggjort eller som er resultat av førstehåndskunnskap. Slike former for informasjon vil kreve av leserne at de gjennomførte primærforskning for å kunne verifisere den. (For eksempel: Med mindre din skostørrelse, av noen uvanlig grunn, allerede skulle være allmenn kjent, ville opplysning om din skostørrelse i en artikkel om deg selv være original forskning, ettersom leserne for å kunne verifisere den selv måtte ha kommet til deg og målt føttene dine.) Wikipedia er ikke en instans som offentliggjør informasjon for første gang, Wikipedia er ikke et sted for å publisere original forskning.

Hvis Wikipedia allerede har en artikkel om deg

Det er vanskelig å skrive objektivt om seg selv. Derfor blir det ansett som den korrekte fremgangsmåten på Wikipedia å la andre stå for skrivingen. Bidra i stedet med materiale eller kom med forslag på artikkelens diskusjonsside, og overlat skrivingen av selve artikkelen til uavhengige skribenter.

I ukompliserte tilfeller er det imidlertid tillatelig å redigere sider forbundet med deg selv. Du kan derfor tilbakestille vandalisme – det må imidlertid være enkel, åpenbar vandalisme og ikke handle om saklig uenighet. Likedan bør du føle deg fri til å korrigere feil eller foreldede opplysninger om deg selv, slik som sivilstatus, nåværende arbeidsgiver, fødselssted og så videre. Vær imidlertid forberedt på at dersom informasjon kan ha ulike fortolkninger vil andre komme til å redigere det.

Ettersom Wikipedia er et leksikon bør det være en sekundær eller tertiær kilde. Det betyr at Wikipedia ikke skal inneholde noe «ny» informasjon eller teorier (se Wikipedia er ikke et sted for å publisere original forskning), og all informasjon bør ha kontrollerbare tredjepartskilder. Fakta, gjenfortellinger av hendelser og klargjøringer som du måtte ønske å ha tilføyd til en artikkel om deg selv må være verifiserbare.

Wikipedia ønsker ikke å ha en unøyaktig artikkel om deg. Vårt nøytralitetsgrunnlag innebærer at vi setter mål av oss til å ha en balansert og rettferdig artikkel. Vårt mål er ikke å komme med våre egne meninger men utelukkende å gjengi andres, som bør være belagt med kildehenvisning. Du kan hjelpe til ved å opplyse om kilder som kan muliggjøre at et mer balansert syn kan bli presentert.

Hvis du ikke liker fotografiet av deg selv kan du bistå Wikipedia ved å bidra med et nytt fotografi med en passende fritt innhold-lisens.

Det vil nok være en god idé at du identifiserer deg selv på artikkelens diskusjonsside med et {{wikipedianer}}-merke.

Oppretting av artikkel om deg selv

Det er ikke forbudt å opprette en artikkel om deg selv eller noe tilknyttet deg selv (som en bok eller plate). Men det frarådes sterkt at du oppretter en artikkel om deg selv. En særskilt grunn er at det er ikke din artikkel, men Wikipedias artikkel. Du har således ingen ingen eiendomsrett til artikkel, selv om du opprettet den og at den handler om deg selv. Dersom du oppretter en slik artikkel er det en sjanse for at den blir nominert på slettingssiden eller at den blir kraftig skrevet om. Grunnen til dette er at uavhengig opprettelse oppmuntrer til uavhengig vurdering både av viktighet og verifiserbarhet. Alle redigeringer må følge retningslinjene om Ingen original forskning, objektivitet og verifiserbarhet.

Dersom dine prestasjoner og lignende er verifiserbare og virkelig betydningsfulle, og dermed passende kan inkluderes i Wikipedia, vil noen sannsynligvis opprette en artikkel om deg før eller siden. (Se Kategori:Kjente wikipedianere)

Vær oppmerksom på at alt som du legger inn kan og vil bli redigert av andre. På engelsk Wikipedia har flere selvbiografiske artikler blitt en kilde til ergrelse for sin opprinnelige forfatter etter en periode hvor andre i Wikipedia-fellesskapet har redigert den, faktisk til en slik grad at ihvertfall fire av de opprinnelige forfatterne har krevd at artikkelen skulle slettes. I noen av tilfellene har artikkelen blitt beholdt på tross av den opprinnelige forfatterens anmodning. Generelt sett er folk ikke selv i stand til å vurdere hvorvidt de er betydningsfulle nok til å få en leksikonartikkel om seg selv, og har vanskeligheter med å la andre redigere på artikler om seg selv. Sannheten er ofte vanskelig, særlig for den det gjelder. Det smarte er å ha en avstand til artikler om seg selv, selv om man ikke liker enkelte formuleringer.

En ting du kan gjøre for å lette arbeidet for andre skribenter dersom du allerede driver et privat nettsted, er å sørge for at all informasjon som du ønsker skal stå i din Wikipedia-artikkel allerede finnes på din egen nettside eller andre steder. Så lenge det ikke dreier seg om forherligende utsagn slik som «jeg var den første som lagde denne greia», eller «Jeg er den største kriminalforfatteren i Norge» kan et personlig nettsted benyttes som referanse til generell biografisk informasjon. Som det står i de foreslåtte retningslinjene i Wikipedia:Verifiserbarhet: Materiale fra egenpubliserte kilder, og andre offentliggjorte kilder med tvilsom pålitelighet, kan benyttes som kilder til informasjon om dem selv i artikler om dem selv . . . så lenge det er relevant for personens eller organisasjonens leksikonverdighet, den ikke er omstridt, det ikke er unødig farget av egeninteresser, det ikke inneholder påstander om tredjeperson, eller om hendelser som ikke direkte er relatert til subjektet og det ikke hersker begrunnet tvil om hvem som skrev det.