Wikipedia:Tinget

Tinget

Torget

Nybegynner

Notiser

Tinghaugen på Frosta hvor Frostatinget ble holdt.

Tinget er Wikipedias felles talerstol. Her kan man diskutere forslag og tanker med andre wikipedianere. Diskusjoner som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet, hører hjemme her. Diskusjoner som ikke passer her kan bli flyttet til mer passende sider.
Husk å signere innleggene dine med ~~~~ på slutten!

Arkiv Tidligere arkiv Før 2007, 2007, 2008, 2009 2010, 2011, 2012, 2013 2014, 2015, 2016, 2017 2018, 2019, 2020, 2021 2022, 2023 2025 januar

Public Domain Day

Det har blivit 2025! Vilka är de viktigaste norska författare och konstnärer som avled i 1954? För Danmark är det Martin Andersen Nexø och för Sverige Frans G. Bengtsson och Stig Dagerman. (För två år sedan hade vi Knut Hamsun och Sven Hedin, som båda dog 1952.) LA2 (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 04:33 (CET)

Denne spørringren gir alle døde i 1954 registrert på Wikidata med norsk statsborgerskap. Med beskrivelse forfatter finner jeg Sigrid Boo som jeg ikke hadde hørt om. Ett navn skilte seg ut, men det var pga. hans bror. Broren er imildertid aktuell med både film og TV-serie i Norge i år. Haros (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 11:29 (CET)

Sigrid Boo er en av mine favorittforfattere i hyttebiblioteket, så jeg tillater meg en avsporing om at hun i sin samtid skrev 13 bestselgere og var en skikkelig pengemaskin for forlaget sitt. De håvet inn penger på hennes underholdende, humoristiske romaner (https://www.kvinnehistorie.no/person/t-1127/skrev-om-flapperjenter) - det har blitt sagt at Boos bøker bl.a. finansierte forlagets utgivelse av Sigrid Undset ... I dag har svært få hørt om Sigrid Boo - sic transit gloria mundi. Det er veldig interessant å lese fortidens glemte bestselgere; lister som dette er en fin mulighet til å utforske ukjente forfatterskap og tidsepoker! :D Annelingua (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 22:34 (CET)

@Annelingua: Ok. Det var ganske begrenset hvor mye underholdningslitteratur jeg leste i tidsrommet 1930-1945. At mine foreldre ikke hadde truffet hverandre kan kanskje være en del av forklaringen på det. Så takk for å opplyse meg om dette. Ser at hun er oversatt til flere språk, så bra for henne, og kanskje for Sigrid Undset med flere. Haros (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 23:31 (CET)

Jeg befatter meg ikke med nåtidens løkkeskrift-romaner og desslike, men gi meg et skikkelig hyttebibliotek fra midten av 1900-tallet eller tidligere, og jeg er tapt for denne verden. Hvis du ikke blir fristet til å kaste deg over Sigrid Boo, kan jeg hjertelig anbefale Paul Lorck Eidems En herre på byen og En herre på nye veier - de er maskuline motstykker. (Man kaster som kjent ikke bøker, så her i gården er det en bokarv som strekker seg langt tilbake i decennierne. Foreldres øvrige gjøren og laden upåaktet.) For øvrig tusen takk for Wikidata-spørringen du satte opp og lenket til - der var det litt av hvert å sette tennene i! Jeg har begynt å fylle på bokmålsstikkord på endel av oppslagene der dette manglet. :) Annelingua (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 23:56 (CET)

Viktigst vet jeg ikke, å sette personer opp mot hverandre er vanskelig med mindre de har utmerket seg særskilt, men med spørringen til Haros fant jeg i hvert fall disse som skapere av verk:

• Sigrid Boo, forfatter. Som nevnt av Haros.
• Sofie Christie, lyriker og forfatter
• Helga Fretheim, forfatter
• Lila Lykke-Seest, skuespiller og forfatter
• nn:Gösta af Geijerstam, svensk-norsk maler og forfatter
• Peder Lobben, lærebokforfatter
• Severin Larsen, salmedikter
• Selma Nielsen dansk, fant Annelingua ut
• Johannes Piene, portrettmaler
• Sofie Jakhelln, kunstmaler
• Ernst Aschenbach, maler
• Gunnar Tandberg, kunstner, designer og illustratør
• Jens Stammer Hetland, mest kjent som skuespiller, men også maler og billehugger
• Emma Pastor Normann, tysk-norsk maler
• Otto Moe, tegner og illustratør
• Per Reidarson, komponist
• Hanna Marie Hansen, komponist
• Eivind Enger, fotograf
• Emilie Hendriksen, fotograf
• lokalhistoriewiki:Simon Petter Engen, fotograf
• lokalhistoriewiki:Karl August Berg, fotograf. En liten utfordring er at sønnen Kolbjørn Berg også var fotograf, og "Foto Berg" kan være hvem som helst av de, i de årene begge levde. Der initialer ble brukt skrev faren K.A. Berg. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 13:11 (CET)

Tack! Att jag frågar beror förstås på Prosjekt Runeberg. Sigrid Boo dog 1953 och henne hade vi med i januari 2024 (presentation). Nu har jag börjat med Peder Lobben och hans Machinists' and Draftsmen's Handbook. Vilka av de andra är viktigast? Går det att prioritera? --LA2 (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 16:08 (CET)

@LA2: Per Reidarson (1879-1954) ble nazist og av denne grunn naturligvis fjernet fra alle plakater etter 1945. En erkekonservativ musikkanmelder og tilsynelatende også komponist. I Norges musikkhistorie. 4 : 1914-50 : inn i mediealderen, side 38 nevnes han likevel som en av de viktigste komponistene til da; betegnende nok blant «de yngre gamle». Jeg vet ikke om så mye av ham spilles idag, men jeg tror det ikke. Det var mange av de som trådte feil, som for eksempel Geirr Tveit, Egil Storbekken og selvsagt Christian Sinding, men hvis kunstneriske virke nå brukes på ny. Reidarson levde ikke så lenge etter krigen, og rakk kanskje ikke å bli tatt til nåde. Enda, etter krigen var det selveste Einar Gerhardsen som bestemte at Reidarsons kjente melodi til Nils Collet Vogts «1. maisang» skulle brukes. Av nevnte grunner hadde vært fjernet til da. Se side 220 i Norges musikkhistorie. Til overveielse. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 16:46 (CET)

Sigrid Boo var registrert med både 1953 og 1954 som dødsår i Wikidata, det er årsaken til at hun dukket opp i spørringen. Jeg har satt 1954-oppføringen som "avskrevet". ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 16:54 (CET)

Over 500 foto av Karl-August Berg hos DigitaltMuseum. Noen er "usikre" mht. Karl-August (1887–1954) eller sønnen Kolbjørn (1928–1984). Alt etter 1954 må nødvendigvis være sønnen, alt før 2. verdenskrig er i hvert fall Karl-August, så er det noen år man ikke er sikre på hvem av de.

Orkla Industrimuseum har overtatt fotosamlingen både fra Foto Berg (far og sønn) og daværende Orkla Grube Aktiebolag (i dag Orkla ASA). Jeg antar Berg sr. og jr. fotograferte en del på oppdrag for gruveselskapet (hvor K.A. Berg jobbet som elektriker før han ble fotograf) som er i sistnevnte arkiv, kanskje uten oppgitt fotograf. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 17:03 (CET)

Jeg oppdaget at Selma Nielsen faktisk var dansk, ikke norsk, og nok kan fjernes helt fra listen her - hun omtales utførlig i denne artikkelen: https://slaegtsbibliotek.dk/931454.pdf ("SELMA NIELSENS VISER Et repertoire affolkelige sange fra det 19. århundredes slutning udgivet af NILS SCHIØRRING"), og var en kvinne som sørget for at en stor mengde danske skillingsviser og andre folkelige sanger ble innsamlet og tatt vare på. Annelingua (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 23:36 (CET)

Utført ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 23:41 (CET)

Den var lynrask, @1000mm! :) Annelingua (diskusjon) 5. jan. 2025 kl. 23:44 (CET)

Jag har nu lagt in böckerna av Helga Fretheim — här, men vem har tecknat omslagsbilderna? Det står en svårläst signatur. Kan det vara reklamtecknaren Karl Dahl? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av LA2 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Ja, signaturen ser ut til å være lik den som er på bøker med bekrefta omslag av Karl Dahl. Hilsen GAD (diskusjon) 9. jan. 2025 kl. 22:40 (CET)

Der var det jo bare rødlenker. ;-) Haros (diskusjon) 9. jan. 2025 kl. 21:26 (CET)

En verden uten fakta?

Maria Ressa

Nobelprisvinneren Maria Ressa gir i dag uttrykk for at verden er blitt et farligere sted å være etter at Meta har besluttet å slutte med uavhengig faktasjekk på Facebook og Instagram. – Journalister har regler og etikk. Det Facebook vil gjøre, er å kvitte seg med det, og så la løgner, sinne, frykt og hat infisere hver eneste person på plattformen, sier Ressa. Hun blir videre sitert på at vi har "en verden uten fakta". Hva man enn måtte mene om nobelprisvinnerens uttalelse, er den øre lite unyansert på et ikke uvesentlig punkt. Selv om det ser mørkere ut, er verden er ikke helt uten fakta. Ikke så lenge Wikipedia fungerer som det skal. Journalister har nok regler og etikk, men det har folk flest også, og det er de som skriver på Wikipedia. Noen ganger har jeg faktisk større tiltro til amatører enn profesjonelle, nesten uansett fag. Amatører får ikke betalt, og blir derfor ikke korrumpert. De er kanskje forfengelige, men det er tillatt når prestisjen er knyttet til å skape en så korrekt fremstilling av faktum som mulig. Wikipedia er fremdeles ung, men skal snart feire et rundt år, og bli voksen, faktisk. Dette faktum kan brukes til å trimme kulturen for at det faktum vi presenterer, uansett hvilket tema vi behandler, det være seg blomster, politikk, sport, dans, fotball, (ikke minst fotball), skjer fra et nøytralt ståsted, og er bygget på verifiserte, pålitelige kilder. Og så heier vi på Maria, selvsagt. Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jan. 2025 kl. 14:27 (CET)

Som så mye annet har vi en artikkel om temaet Postfaktuell (post-truth) og Stephen Colbert introduserte i 2005 en:Truthiness for å beskrive et lignende fenomen. Slutter meg helt til Trygves betraktning. WP bør være et fyrtårn for fakta og folkeopplysning! Hilsen Erik d.y. 9. jan. 2025 kl. 15:27 (CET)

Det er bekymringsfullt at store redaktørstyrte medier som ABC og MSNBC har knelt og kysset keiserens (Elon Trumps) ring. CNN nedbemanner. Ingen av disse mediehusene har levert ordentlig journalistikk under den siste valgkampen, men nå blir de ansatte truet med fengsel dersom de ikke videreformidler autokratens syn og virkelighetsforståelse. Dessuten, hvem leser redaktørstyrte medier nå til dags? Facebook og Twitter (nå uten noen sperrer eller faktasjekking) blir stadig oftere brukt av "vanlige folk" for å holde seg informert. Vi er blitt utrolig sårbare for manipulasjon (både samfunn og dugnadsprosjektet). Pressefriheten er virkelig på vikende front i hele verden, og det gir utfordringer for oss når vi skal finne verifiserte, nøytrale og pålitelige kilder.

Dersom autokrater i stadig større grad får definere fakta og hva som er den "aksepterbare sannheten", vil alt til slutt bli propaganda og ingenting vil være sant (jeg husker godt at Kellyanne Conway kalte Donalds og Sean Spicers løgner for "alternative fakta" for 8 år siden). Vi (wikipedia) kan fort havne i skvis, der uenighet hos oss ikke lenger kan løses med å henvise til kilder, fordi man kan finne kilder som støtter nær sagt hva som helst. Etter knefallene for Donald Musk & Co kan snart alle kilder beskyldes for å være fake news eller propaganda. Israelske rom-lasere som brukes for å starte skogbranner i USA? I verste fall kan slike elleville konspirasjonsteorier snart kunne referansebelegges. Å lage en "svarteliste" over de mest upålitelige mediene tror jeg er en farlig vei å begi seg inn på. Likedan kan en liste over "godkjente pålitelige kilder" også være en slippery slope (for å si det på nynorsk). Skal vi være pro-aktiv og diskutere (som Trygve inviterer til), eller skal vi ta det når det kommer?

Håper virkelig at dommedagsprofetiene er fullstendig feil (jeg er bevisst pessimistisk for å unngå store skuffelser). Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 9. jan. 2025 kl. 16:23 (CET)

«jeg er bevisst pessimistisk for å unngå store skuffelser»

Der er vi helt enige. 👍 ~2025-5022 (diskusjon) 9. jan. 2025 kl. 17:29 (CET)

Litt på siden, kanskje, men jeg har lagt merke til - kanskje de siste ett/to årene - at google har blitt nærmest ubrukelig nå for å finne "god" informasjon. I stedet for resultater, som kan være lærerike eller inneholde nyttig informasjon, får man bare opp nærmest ubrukelige resultater (streamingsider for musikk, discogs, utallige sider med kopiert info fra disse sidene, sider som har kopiert Wikipedia, sponsede sider og "reisebyrå"informasjon hvis man leter etter noe om land eller byer etc etc). Eldre resultater er ofte utelatt fra søk nå. Jeg greier nesten ikke å forholde meg til google-søk lengre (og scroller heller gjennom avistreff i nb.no enn å scrolle gjennom 10 googlesider med tulleresultater. Internett har virkelig blitt fordummende og kommersielt, og av og til savner jeg tilbake til den tiden da man faktisk fant vettug informasjon i bøtter og spann på nettet. TorbjørnS (ʦ) 12. jan. 2025 kl. 11:07 (CET)

Enig. Jeg har erfart det samme ang. søkeresultater med mye irrelevant og blogg-aktig innhold. Særlig Google og Startpage leverer trefflister med sterkt innslag av kommersielt innhold (type hotels.com slik TorbjørnS skriver). DuckDuckGo synes jeg stort sett er en smule bedre på engelskspråklige søk, men den er svakere på norskspråklig innhold. "Lekkasje" av innhold fra wikipedia er også blitt ganske utbredt nå. Finner jeg en tilsynelatende god kilde fra et ukjent nettsted, prøver jeg å sjekke wikipedia for å se om innholdet er hentet derfra. Kildekritikk er blitt både viktigere og vanskeligere. Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 14. jan. 2025 kl. 18:14 (CET)

I denne sammenhengen er det aldri så lite ironisk at artikkelen sannhet er merka med "omstridt objektivitet" og faktum er egentlig ei spire. Innafor humaniora-fagene er vi opptatt av hvordan sannhet er kopla til makt, og det skulle jeg ønske vi også kunne bli oss mer bevisst og gjerne la komme fram mer eksplisitt der det er relevant. Havre2020 (diskusjon) 14. jan. 2025 kl. 11:47 (CET)

Dette er et viktig poeng med tanke på at flere og flere maktmennesker ignorerer forskningsbasert kunnskap og erstatter det med konspirasjonsteorier og løgner. For å sette det på spissen: Kan vi f.eks. fortsette å kalle USAs helsemyndigheter for en "pålitelig kilde" dersom RFKjr blir minister og definerer alle vaksiner som helseskadelige? Kanskje vi allikevel må lage en slags oversikt over nettsteder som vi ikke kan stole på som "leverandører av fakta". Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 14. jan. 2025 kl. 18:14 (CET)

JFKjr. har ikke kompetanse til å definere alle vaksiner som helseskadelige, noe han heller ikke har satt seg som mål å gjøre. JFKjr. skal vel kanskje få en posisjonen som muliggjør at han kan sette sammen en gruppe forskere/vitenskapsmenn/mennesker med kompetanse til å finne ut av om noen vaksiner eventuelt er helseskadelige eller trygge. TorbjørnS (ʦ) 14. jan. 2025 kl. 19:51 (CET)

Jeg håper - og tror du har rett. Men hendelsen med meslingeutbruddet på Samoa i 2019 gjør at jeg ikke helt stoler på RFKjrs dømmekraft (og innbilte kompetanse). Mitt eksempel var som sagt satt (veldig) på spissen. Vi får se hva som skjer når Musk & co tar over roret. Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 14. jan. 2025 kl. 23:08 (CET)

Store konsekvenser hvis man har dummet seg ut?

Jeg viser til: https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brukerdiskusjon:Eivindgh&action=edit&section=12 Jeg mener konsekvensene av et feiltrinn er ikke-proporsjonal, og ber om en vurdering som ikke bare er gitt en egentlig vanlig person her på Wikipedia, Nsaa, skal få bedømme. Er det noen presedens for slike vurderinger? Jeg mener at mine tidligere rettigheter skal gjenopprettes. Dette må i tilfelle underkjennes i en anerkjent prosess, ikke bare ved at nevnte bruker evt. ikke liker meg. Eivindgh (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 00:22 (CET)

Nsaa har ihvertfall min fulle støtte. Redigeringen din er et ufint personangrep, og du skulle visst bedre. IP-adresser blir blokkert for mindre enn dette, så ikke klag på administratoren. Anse reaksjonen som mild. Dessuten: Å være patruljør og autopatruljør er ikke en rettighet, men en status som blir tildelt de som har vist at de er tilliten verdig. Først driter du ut alle som prøver å bidra konstruktivt her på wikipedia, og så blir du krenket for at folk ikke lenger har tillit til deg? Slutt å forstyrr oss! --- Aldebaran (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 01:00 (CET)

Eivindgh (diskusjon · bidrag) jeg har aldri hatt problemer med deg eller har hatt issues rundt hva du har gjort. Men å gjøre en destruktiv redigering på Wikipedia, og så poste dette for å potensielt skape oppstyr på sosiale medier kan være særdeles skadelig for vårt prosjekt (vi hadde en særdeles skadelig sak for lenge siden der prosjektet fikk veldig mye negativ oppmerksomhet pga. outing av en navngitt person). Slik jeg da vurderer det må man da i større grad kontrollere det som kommer fra deg i en periode slik at tilliten kan gjenopprettes. Om andre administratorer vil gjeninnføre de rettighetene du hadde rundt autopatroll/patruljering kan godt gjøre det nå om noen finner det passende. Nsaa (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 01:35 (CET)

Jeg er enig med Nsaa og Aldebaran. Rollen som patruljør og autopatruljør er bygget på tillit, og denne tilliten har dessverre blitt brutt i dette tilfellet. Selv om alle kan gjøre feil, var dette et klart personangrep i hovedrommet fra Eivind. Det er også viktig å påpeke at Eivind ikke selv rettet opp feilen – den forble liggende i seks timer før en annen bruker måtte tilbakestille endringen. Som tidligere nevnt, var reaksjonen mot personangrepet relativt mild. Tillit kan naturligvis gjenoppbygges, men det er urealistisk å forvente at dette skjer i løpet av bare to uker. 12u (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 01:45 (CET)

Patruljeringens vktigste oppgave er å beskytte mot tulleredigeringer. Autopatruljering er til for at redigeringer som gjøres av brukere vi stoler på at ikke driver med slike redigeringer ikke skal behøve sjekkes for tulleredigeringer. En av de sikreste måtene å miste kollegaenes tillit til dette er nettopp å gjøre en slik redigering. Tillit tar tid å bygge, men er rask å ødelegge. Det gjelder både for enkeltbrukere og for prosjektet som helhet. At du ikke ble blokkert får du heller ta som et tegn på at dette ble tatt som en glipp ikke som vandalisme. Haros (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 11:48 (CET)

I saker som dette er det handlingen som skal vurderes ikke personen. Spørsmålet er blant annet om handlingen gir grunn til bekymring for at det vil skje igjen, og hvilke konsekvenser det kan føre til, for eksempel for Wikipedias renommé. I vår sak er det foretatt en objektiv vurdering av handlingen og konsekvensene, slik det skal gjøres. Ingen har gitt uttrykk for noen mening om Eivindghs person. Jeg ønsker hans bidrag også i fortsettelsen. Jeg kan anbefale Fiks det!-kampanjen! Samle poeng der, og du blir bitt av basillen! --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 14:31 (CET)

Takker for mange gode innspill i denne saken, men synes Slutt å forstyrr oss! er en uverdig kommentar. Tyder på denne personen føler at han sitter på en pidestall, kanskje ta deg en kringle og klatre ned - før du faller ned. Og så var det godt at Aldebaran dro du har blitt krenket-kortet, da. Det var heller ikke poenget mitt at tilliten skulle gjenopprettes etter to uker, men at "handlingen" ikke var så grovt at den skulle få slike konsekvenser. Men jeg er ikke sår, og så får fremtiden vise om jeg er den samme tilliten verdig. Jeg fortsetter ufortrødent med mine redelige prosjekter på Wikipedia.--Eivindgh (diskusjon) 12. jan. 2025 kl. 15:16 (CET)

Å sutre på Tinget er å forstyrre oss andre. Dessuten: du glemte jo helt å kalle meg primadonna. --- Aldebaran (diskusjon) 13. jan. 2025 kl. 14:38 (CET)

Da foreslår jeg at vi setter strek for denne debatten. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 13. jan. 2025 kl. 14:50 (CET)

Fra USA

Hei hei! Hadde det ikke vært greit å flytte typ Kategori:Personer fra USA, Kategori:Filmer fra USA og Kategori:Forskere fra USA til Kategori:Amerikanere, Kategori:Amerikanske filmer og Kategori:Amerikanske forskere? Mer spesifikt, at amerikaner/-nsk og USA benyttes om landet, også forblir Amerika om den litt uformelle kontinentsamlinga.

Det er flere grunner til at jeg ønsker denne endringa (som kan lett gjøres med AWB, det tar bare litt tid):

1. Det blir konsekvent med de andre nasjonalitetskategoriene våre.
2. Det er (antageligvis) der en eventuelt kategorireisende leser forventer å finne dem.
3. Vi skriver uansett amerikansk for USA-greier som personer og media (f.eks. Pink og How I Met Your Mother).

Jeg tror at de fleste tyder «amerikansk» som USA-relatert – dette er også synlig i ordbøkene vi pleier å følge. Både Bokmålsordboka og NAOB skriver noe i form av «særlig USA».

Andre betydelige prosjekter benytter seg også av amerikansk kontra USA-amerikansk eller fra USA. Dette inkluderer engelsk, nederlandsk og fransk, i tillegg til våre nabospråk, dansk og svensk. Tysk benytter seg av USA-amerikaner, og noen andre språk som spansk og finsk har egne ord for dette. Jeg mener at USA-amerikansk ikke er en god løsning for norsk (ikke innarbeidet?).

Et problem er jo eventuelt hva en skal gjøre med de få kategoriene som benytter amerikansk som en vei til å vise til «verdensdelen» Amerika. Dette inkluderer Kategori:Amerikansk samfunn og ... det var vel det jeg kunne se i Kategori:Amerika. Denne kan navneendres til «Amerikas samfunn», for eksempel, i tråd med Kategori:Amerikas folkeslag og Kategori:Amerikas historie. Det er noen kategorier som benytter amerikansk allerede, som Kategori:Amerikanske ishockeytrenere (oppretta i oktober 2024), men som inneholder stort sett folk fra USA.

Øvrigere blir vel nordamerikansk og søramerikansk (eller til og med mellomamerikansk) mer anvendt for andre grupperinger i dobbeltkontinentet. SNL, som har et mye mindre kategorisystem enn oss, har f.eks kategorien Nord- og Mellom-Amerika.

Eller? EdoAug (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 20:52 (CET)

@EdoAug: Jeg er helt enig i forslaget ditt, men dette temaet har vært diskutert mange ganger tidligere uten at det har ført til noen endring. 12u (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 21:20 (CET)

I grunnen enig. Det var synd at vi flyttet det fra amerikansk til fra USA (for mange år siden). Det er jo bare personer fra USA som omtales som amerikanere og amerikansk. Personer fra Canada omtales som kanadier, cubaner, brasilianer osv. Ezzex (diskusjon) 11. jan. 2025 kl. 22:08 (CET)

Ja og nei. Det er jo forsåvidt innarbeidet at "amerikaner" brukes i betydningen "person fra USA", men samtidig enkelt og entydig med "Fra USA", jeg synes det fungerer helt greit. Ikke grunn til å forandre igjen så lenge det er OK. Hilsen Erik d.y. 11. jan. 2025 kl. 22:26 (CET)

Jeg synes i grunnen at det fungerer litt dårlig. Når man for alle andre land bruker den andre måten så bør også amerikansk brukes på samme måte. Blant annet kategorier der man kombinere flere ting. Isteden for Amerikanske komiserier fra 1990-årene, så må man skrive Komiserier fra USA, fra 1990-årene. Ingen forstår amerikansk som noe annet enn ett eller annet fra USA, ingen forstår amerikaner som noen annet enn en person fra USA. Ezzex (diskusjon) 12. jan. 2025 kl. 11:15 (CET)

Som et tips er det enkelt å flytte kategorier med pywikibots category.py. En kommando i kommandolinjen, flytter alle sider og kategorier i en kategori til en annen automatisk. Bruker:Botuluntu kan sikkert trå til om enighet oppnås. – Mvh. Wkee4ager 👨🏼‍💻 💬 11. jan. 2025 kl. 22:47 (CET)

Svært uenig i forslaget. Det har vært diskutert flere ganger tidligere, og vi har konkludert med at dagens løsning er den som best skiller mellom fra USA og fra verdensdelen(e) Amerika. Og jo, vi er mange som forstår amerikansk som noe annet enn «fra USA». Wikipedia har artikler som Amerikanske urfolk og Amerikansk bison. Mh M O Haugen (diskusjon) 12. jan. 2025 kl. 11:54 (CET)

Det finnes alltid unntak til regler. «Amerikansk bison» er det forventede navnet på dyret (eller Bison bison), og ettersom det er en artikkel, kan det lett detaljeres i introduksjonen hvor de er å finne – det er allerede gjort. «Amerikanske urfolk» er en lignende situasjon – dette er også et begrep som er i Bokmålsordboka, der det spesifiseres «det amerikanske kontinentet». Det kan nok antas at leseren raskt forstår at disse finnes utenfor USA når de leser den første setninga i artiklene – det er også detaljert på Wikidata, så når folk søker opp disse artiklene på Wikipedia (selv om de fleste kommer fra Google), får de opp en liten detalj som sier akkurat hvor de er, utenfor USA. Om en skal være kjempestreng til sistnevnte, så går det jo an å bruke løsninger som noen andre prosjekter benytter, som «Urfolk i Amerika» eller «Amerikas urfolk», men det virker unødvendig.

Jeg tror det er færre artikler som bruker «amerikansk» som handler om Amerika og ikke USA, men jeg har ingen ordentlige tall, så ikke siter meg på det, haha. Det er 361 artikler som har «amerikansk» eller «amerikanske» i sidetittelen, inkludert omdirigeringer. Dette inkluderer USA-momenter som amerikansk dollar, Den amerikanske revolusjon, amerikansk litteratur og amerikansk liberalisme. Ellers er det mange generelle dyreslag, hunderaser (~14 stykk) og amerikansk fotball-relaterte artikler (53). Det er jo som sagt også slik at vi skriver at noen er «amerikanske» når de er fra USA. EdoAug (diskusjon) 12. jan. 2025 kl. 13:05 (CET)

Enig med Haugen her. Selv om "amerikansk" på uformell norsk ofte er ensbetydende med "fra USA" må vi være litt mer nøyaktige når vi skriver leksikon. Petter Bøckman (diskusjon) 12. jan. 2025 kl. 12:58 (CET)

Det er langt mere enn uformelt. Amerikansk benyttes utenlukkende (både muntlig og skriftlig) med tanke på USA. USA er jo en forkortelse for Unites states of America (eller Amerikas forende stater, som på norsk burde ha forkortelsen AFS). Uansett hvordan du vender og vrir på dette ordet så blir det Amerika. Ezzex (diskusjon) 12. jan. 2025 kl. 13:20 (CET)

Når vi sier at navngitte personer er kanadiske, brasilianske eller amerikanske, vil man trolig nokså umiddelbart se for seg hvilken stat de kommer fra, og ha rett. Det vil dreie seg om personer fra USA. Men en person fra Amerika, er ikke nødvendigvis en person fra USA. Og vi skal heller ikke så langt utenfor området for personer, før «amerikansk» som oftest er et videre begrep enn som å dekke staten USA. Taler vi om amerikanske folkegrupper, verdensdeler, fotball, pannekaker, kultur eller språk, dreier det seg ofte om noe som er større enn USA. Ofte er det Nord-Amerika, men ikke like ofte Sør-Amerika. Kategoriene inneholder p.t. ingen feil, selv om vi kanskje hadde oppfattet «amerikanske forskere» som tilsvarende «forskere fra USA». Men disse begrepene er i bevegelse, tror jeg. Spørsmålet er vel derfor om en endring av kategoriene vil føre til et høynet presisisjonsnivå. Trygve Nodeland (diskusjon) 12. jan. 2025 kl. 15:11 (CET)

Nei, som gjengitte eksempler viser er det ikke helt presist at "Amerikansk benyttes utenlukkende (både muntlig og skriftlig) med tanke på USA", selv om det er en konvensjonell tendens til sammenblanding (conflation) av kontinentet og forbundsrepublikken. Se også siste setning i Amerikaner (USA). Levd språk er komplekst og sammensatt, og lar seg ikke alltid kategorisere slik man ønsker. Havre2020 (diskusjon) 14. jan. 2025 kl. 11:29 (CET)

Jeg synes også at "xxxxxxx fra USA" er det mest presise og utvetydige, selv om det kan føles litt bakvendt. Amerikanske urfolk er ihvertfall ett eksempel på at amerikansk ikke brukes utelukkende om USA-relaterte emner. Begrepet USA-amerikansk synes jeg ikke fungerer som erstatning (for amerikansk). --- Aldebaran (diskusjon) 15. jan. 2025 kl. 00:08 (CET)

Enig. Hilsen Erik d.y. 16. jan. 2025 kl. 12:44 (CET)

Enig med det siste sistnevnte i din tekst. USA-amerikansk (eller US-amerikansk) er som å si Amerika to ganger. Problemet med USA er at det ikke betyr noe annet en Amerika - et forenet Amerika. Ezzex (diskusjon) 16. jan. 2025 kl. 12:59 (CET)

Norsk Wikipedia burde være best på nordmenn

Jeg opplever ofte at norske Wikipedia-artikler om både personer og temaer kan være mangelfulle sammenlignet med tilsvarende artikler på engelsk. Et eksempel er artikkelen om Kon-Tiki, en viktig del av norsk historie, som har en langt mer detaljert og oppdatert beskrivelse på engelsk enn på norsk. Dette er også tilfellet for biografien om Jonas Gahr Støre. Selv om den norske artikkelen er god, inneholder den engelske flere verdifulle detaljer som er utelatt i den norske, til tross for at kildene som brukes ofte er norske.

Dette reiser spørsmålet: Hvorfor har vi ikke mer utfyllende artikler på norsk om våre egne temaer og personer? Det er viktig å sikre at norsk kultur og historie presenteres like godt på norsk som på andre språk. Kanskje dette kan være en oppfordring til flere til å bidra til å forbedre norske Wikipedia-artikler? Jeg har forståelse for at engelsk wikipedia/wikimedia har et mye mer bredt og mangfoldig utvalgt av ulike Wikipedianere med ulike interesser enn det norsk wikipedia her, men synes likevel at vi burde prøve å skrive enda fyldigere enn vi gjør i dag, spesielt om så viktige hendelser og personer for norsk kultur og historie.

Mvh. Zyrates1 (diskusjon) 14. jan. 2025 kl. 16:20 (CET)

Enig. Selv om dette ikke er Norges Wikipedia er det klart at artikler om norske forhold burde være godt dekkende (ikke nødvendigvis fyldige i betydningen ordrike) i et norskspråklig leksikon. Engelsk WP har rett og slett så mye flere bidragsytere, inkludert norskspråklige med engelsk som fremmedspråk, og en annen årsak kan være at på engelsk når man ut til 1000 ganger så mange, mer motiverende det. En god del artikler om norske forhold, blant annet innenfor geografi og historie, er mangelfulle. Hilsen Erik d.y. 14. jan. 2025 kl. 16:48 (CET)

Generelt (advarsel: kjepphest) er NOWP, for å si det vulgært og forenklet, fyldig på uviktige tema og svak på viktige tema. Gode biografier på fremstående personer i norsk kontekst er et område vi gjerne kunne ha dugnad på. Hilsen Erik d.y. 14. jan. 2025 kl. 17:11 (CET)

Enig med deg @Erik den yngre. Jeg tror det er mange personer som kunne hatt en stor forbedringspotensiale i sine biografier, bla. Odd Nerdrum. Han har jo nå virkelig kommet ut i søkelyset etter NRK-serien; Familien Nerdrum (som også kunne fått sin egen Wikipedia-side etter min mening). Jeg tror det er mye ved hans liv som kunne vært omtalt på hans side, samt andre som bla. Gunnar Sønsteby som jeg mener også burde hatt en bedre artikkel, da han også har en omfattende og god dokumentarfilm samt en spillefilm. Zyrates1 (diskusjon) 14. jan. 2025 kl. 18:56 (CET)

Enig i at Wikipedia på norsk bokmål har svært store mangler, også vedrørende artikler om Norge. Vi som er her gjør vårt, hva som kan hjelpe er flere bidragsytere. I over 20 år har vi forsøkt å få med flere, men det er ikke enkelt, og en del faller fra over tid, så i dag har vi om lag halvparten av hva vi hadde av bidragsytere for rundt 15 år siden. Ulflarsen (diskusjon) 15. jan. 2025 kl. 09:08 (CET)

Det er synd å høre, jeg er ikke mange år gammel og er også en svært ny bidragsyter, jeg kan derfor lite om NOWPs historie. Jeg synes i grunn at Wikipedia er et fantastisk samarbeidsprosjekt som går under radaren for de fleste. Det er ganske mange som tar det forgitt at vi har et så sammensatt leksikon av biografier, hendelser, sykdommer, osv osv. Det er synd. Jeg håper at NOWP en dag blomstrer på sitt beste, men jeg hører stadig av folk at "Wikipedia er en utrygg kilde". Dette er et skadelig rykte for Wikipedia. Jeg hvertfall tror at det er en av hovedgrunnene til at mange er skeptiske til Wikipedia. Zyrates1 (diskusjon) 15. jan. 2025 kl. 11:14 (CET)

At Wikipedia er en utrygg kilde er ikke et skadelig rykte, det er fakta, dessverre. Når jeg jevnlig får spørsmål om en kan stole på Wikipedia, så er svaret nei, du kan ikke stole på Wikipedia, og har en valget mellom Wikipedia og Store norske leksikon (SNL), bør en alltid velge SNL.

Grunnen er selvfølgelig vår modell, at hvem som helst kan bidra her. Jeg har ingen bakgrunn som historiker, men skriver om historie. Hvorfor da ikke legge ned hele Wikipedia, til fordel for SNL? Se for eksempel slaget om Frankrike, et av de mest avgjørende periodene under andre verdenskrig. Vi har en artikkel om de, mens SNL ikke har noe. Slikt er det mye av. Til tross for at Wikipedia stort sett lages av frivillige har vi vesentlig mer innhold enn SNL, som jo får titalls millioner for å produsere artikler for folkeopplysning i Norge. Så til tross for våre mangler, så har Wikipedia en plass, bare det brukes kritisk. Ulflarsen (diskusjon) 15. jan. 2025 kl. 11:21 (CET)

Gode poeng @Ulflarsen. Vet vi om NOWP er større i antall årlige lesertall enn SNL? For det er vel ingen andre nettsteder med lignende "leksikonformat" som har så mange lesere som jeg vet om hvertfall. Jeg tror også at det er vitkig at de artiklene vi har på norsk Wikipedia er grundige, jeg har selv skrevet mange "stubber". Noe som jeg i større grad prøver å holde meg unna, er nettop det å skrive stubber, det gir minimal informasjon og du legger egentlig uferdige sider i hendene på andre bidagsytere. Derfor tror jeg det er viktig at vi alle heller jobber med å få flere gode artikler imotsetning til at vi får korte ufyldige og ufulstendige biografier/lister/byer osv. Et godt eksempel på dette er Irvine, med to setninger og en infoboks mener jeg nesten at vi hadde klart oss bedre uten artikkelen enn med den litt småstusselige og kortfattede artikkelen. Jeg skal være forsiktig med å uttale meg om artikkeloppføringen på NOWP, da jeg ikke har lyst til at noen diskusjon skal oppstå som følge av uttalelsene fra en ny og uerfaren bidragsyter, men takk for meg! Zyrates1 (diskusjon) 15. jan. 2025 kl. 18:12 (CET)

Sidevisninger til nettleksika i Norge i 2023

Wikipedia på norsk bokmål har betydelig flere brukere enn SNL, se vedlagte diagram. Ulflarsen (diskusjon) 15. jan. 2025 kl. 18:52 (CET)

Jeg mener det er viktig å huske at bidragsytere bidrar med det de ønsker. Jeg tror det er en god idé å sette opp en liste over artikler som er viktige for utbedring. Dette kan for eksempel gjøres ved å organisere viktighetsskala og artikkelkvalitet gjennom et underprosjekt som Wikipedia:Underprosjekter/Norgeshistorien (inaktivt, men det er bare å gjennopplive det igjen), eventuelt danne et bredere underprosjekt om Norge (vi har f.eks. Danmark, Færøyene og Storbritannia), for å sette opp en viktighetsskala (som f.eks. er gjort for Antarktis-prosjektet) som kan settes på diskusjonssiden, eller bare rett og slett lage en liste. Det krever litt oppsett, men da kan en f.eks. sette inn en mal som er gjort på Diskusjon:Sydpolen, der det er markert at innen emnet Antarktis, så er emnet av høy viktighet. Den er da i en egen kategori for Antarktis-relaterte artikler av høy viktighet med kvalitetsvurdering B.

Om en ønsker at arbeid skjer, er det lettest å engasjere folk når arbeidet er tilrettelagt. Om det er gjennom artikkelvurdering eller enkle lister, eller noe helt annet som fungerer best for å engasjere andre, vet jeg ikke. EdoAug (diskusjon) 15. jan. 2025 kl. 20:13 (CET)

Mye du kan lære meg @EdoAug, har ikke helt skjønt meg på underprosjektene vi har, de fleste det innaktive ut, med enten lite engasjement eller få oppførte interesserte bidragsytere. Selv har jeg gjort redigeringer i ett og et halvt år, siden juli 2023, og sliter fortsatt med å sette meg inn i alt. Er utrolig komplekst og godt satt sammen av dugnader, underprosjekter, konkurranser, tinget og torget, administratorer og utallige rettningslinjer, vedlikeholdsmaler, og infobokser å sette seg inn i før man kan ta for seg sin første redigering. Selv lærte jeg ved å lese kilden fra infobokser på andre sider og ved å lese igjennom samtlige rettningslinjer og brukersider med god veiledning slik som @erikdenyngre har på sin side. Vel det var ikke poenget mitt, mitt poeng var at det er et ganske komplekst system å sette seg inn i om man først ønsker å bidra. I starten opplevde jeg at alt jeg la til ble fjernet (jeg ser jo nå hvorfor), men føler jeg har kommet halvveis inn i det. Zyrates1 (diskusjon) 15. jan. 2025 kl. 22:31 (CET)