adrenalin – Store medisinske leksikon

Adrenalin er et hormon som dannes i binyremargen og som kan skilles ut i blodet. Det påvirker en rekke organer i kroppen, for eksempel blodårer, hjertet og muskulatur.

Faktaboks

Uttale: adrenalin
Etymologi: fra latin ad, ‘over, til’ og ren, ‘nyre’
Også kjent som: epinefrin

Adrenalin skilles ut i blodet gjennom impulser fra det sympatiske nervesystemet. Adrenalin er nært beslektet med noradrenalin.

Virkemåte

Adrenalin binder seg til adrenerge reseptorer på celler og har en rekke virkninger.

Blodårer

Adrenalin får blodårene de fleste steder i kroppen til å trekke seg sammen, særlig i huden og i bukhulens organer. Dette gjør at blodtilførselen til disse organene eller områdene begrenses. Samtidig utvider det blodårene rundt hjertet og i arbeidende muskler slik at de får mer blod.

Muskler

Adrenalin får hjertet til å slå raskere og kraftigere, mens det virker avslappende på den glatte muskulaturen i fordøyelseskanalen og i lungene, slik at bronkiene der utvides.

Det øker også stoffskiftet og blodsukkeret slik at musklene får mer næring.

Stress

Det fungerer som et «stress-» eller «katastrofehormon» som gjør kroppen klar til hurtig og voldsom innsats.

Adrenalin som signalstoff i nerver

I det sympatiske nervesystemet er signalstoffet som regel noradrenalin, som er nært beslektet med adrenalin. Binyremargen fungerer i praksis som et depot for adrenalin. Dette setter det sympatiske systemet i stand til å påvirke hele organismen på én gang.

Sykdom knyttet til adrenalin

Overproduksjon av adrenalin og noradrenalin i binyremargen sees ved binyremargsvulster (feokromocytomer).

Medisinsk bruk

Adrenalin kan lages kunstig og brukes som legemiddel i flere sammenhenger:

ved astma utvider adrenalin bronkiene så man lettere får puste
i lokalbedøvelse kan adrenalin tilsettes for at blodårene i området skal trekke seg sammen slik at sirkulasjonen opphører. Det minker samtidig blødning fra snittet ved kirurgi.
ved hjertestans kan adrenalin gis for å stimulere hjertet

Hormonet har også vært brukt mot plutselig blodtrykksfall og sirkulatorisk sjokk ved operasjoner, mot alvorlige blødninger og allergireaksjoner, men i disse tilfellene foretrekkes nå noradrenalin, som har færre bivirkninger.

Produksjon

Adrenalinets oppbygning

Adrenalinets oppbygning

Av NEUROtiker.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Adrenalin lages fra aminosyrene fenylalanin eller tyrosin. Sammen med dopamin og noradrenalin tilhører adrenalin stoffgruppen katekolaminer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (6)

19. november 2014 skrev kjell arne engelsø

I Cappelens bok for psykologi 1 for videregående skole ( s 217) er det nevnt at adreanalin også påvirker humør, energinivå og evne til å tåle stress idet daglige. Dette er faktorer som svært mange er opptatte av, og som kanskje burde vært tatt med + aktiviteter som kan stimulere adrenalinproduksjon ( som kan sette dette inn i et helseperspektiv...)

19. november 2014 skrev Jens Petter Berg

HeiTakk for kommentar til artikkelen om adrenalin! Tilførsel av adrenalin til forsøkspersoner viser at den følelsesmessige reaksjonen som dominerer er frykt. I tillegg kan adrenalin forsterke hukommelsen og minner i tilknytning til stressfylte opplevelser. Det har ført til mistanke om at effekter av adrenalin kan medvirke til post-traumatisk stress-syndrom.Disse effektene av adrenalin passer med at det er et kraftig stresshormon som mobiliserer kroppen til "fight or flight". Adrenalinets betydning for overlevelse var nok viktigere for steinaldermennskene enn det er i dag. Hvis man av medisinske årsaker må fjerne binyrene (som blant annet produserer adrenalin), er det ikke nødvendig å erstatte bortfallet av adrenalin. Kortisol og aldosteron, som også produseres av binyrene, må erstattes.Det er riktig at adrenalin øker energinivået ved at hormonet mobiliserer glukose og fettstoffer til blodbanen slik at musklene har rikelig med drivstoff. Det kan være gunstig i noen minutter eller timer, men vil over lengre tid være uheldig.Det såkalte adrenalin-kicket som utøvere av ekstremsport forteller at de får, er ikke nødvendigvis forårsaket av adrenalin, som ikke så lett passerer blod-hjerne-barrieren og dermed kan påvirke sentralnervesystemet. Det er kanskje heller snakk om andre stoffer som frigjøres i hjernen, som for eksempel endorfiner, som kan gi en ruslignende effekt.

24. mars 2017 skrev Jon Richardsen

Siste setning i artikkelen, som omtaler intrakardiell adrenalintilførsel ved hjertestans, har primært historisk interesse, og bør kanskje utelates/omarbeides. En slik adm.form gir ingen bedret overlevelse, og risikoen for myokard- og/eller koronarkarskade er stor ved blind injeksjon. Adm.formen er fjernet fra gjeldende, standard HLR-anbefalinger, ref. http://nrr.org/index.php/retningslinjer/norske-retningslinjer-2015. Et lite forbehold for bruk av en slik adm.form under spesielle omstendigheter, f.eks. i forbindelse med åpen hjertekirurgi.

28. mars 2017 svarte Jens Petter Berg

Takk for kommentaren. Jeg er enig og omformulerer det siste avsnittet slik at det blir i samsvar med gjeldende retningslinjer for hjerte-lunge-redning.

25. november 2018 skrev Jon Richardsen

Teksten i faktaboksen er vel litt upresis. Adrenalin er ikke synonymt med Katekolamin,men tilhører - sammen med Noradrenalin og Dopamin - substansgruppen katekolaminer

25. november 2018 svarte Jens Petter Berg

Takk for kommentaren som jeg er enig i. Jeg har fjernet teksten i faktaboksen og lagt inn i innledningen av artikkelen at adrenalin tilhører substansgruppen katekolaminer.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Binyrene

Bjørn Olav Åsvold

NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet