aorta

Når hjertet trekker seg sammen (systole), pumpes blodet i venstre hjertekammer ut i aorta. Karveggene er elastiske og gir etter, slik at det blir plass til blodet som pumpes ut. Når hjertet slapper av (diastole), trekker muskulaturen i veggene seg sammen, dermed blir det mindre forskjell på det diastoliske og det systoliske trykket. Blodet drives videre ut i kroppen i en stadig jevnere strøm på grunn av åreveggenes elastisitet.

Aorta dannes i fosterlivet (som resten av hjertet) av det mesodermale kimblad, og utgår fra det opprinnelige hjerterørets kraniale del (bulbus cordis). Her dannes begynnelsen til både aorta og lungearteriestammen (truncus pulmonalis), som adskilles ved dannelsen av det spiralformede septum aorticopulmonale (femte til sjette fosteruke).

Aorta er i prinsippet bygget opp som andre arterier, men har et stort innhold av elastiske fibre og kollagen (type 3), noe som har betydning for den trykkbelastningen som aorta er utsatt for, samtidig som åreveggen kan følge de systolisk-diastoliske trykkforskjellene i form av rytmiske utvidelser. Den regnes derfor til kroppens elastiske arterier.

Det er tre lag: et indre (tunica intima) som består av plane endotel-celler. Rundt dette ligger en elastisk membran (lamina elastica interna). Det tykke mellomste laget (tunica media) består av glatt muskulatur med elastiske fibre. Det tynne ytre bindevevslaget (tunica externa eller adventitia) sørger for kontakt mellom aortaveggen og omgivelsene.

Den ytre delen av aorta har små mikro-arterier og lymfeårer (vasa vasorum) som bidrar til å ernære vevet her. Den indre delen av åreveggen ernæres av blodstrømmen ved diffusjon.

Fra venstre hjertekammer stiger aorta fem til seks centimeter skrått oppover mot høyre mens den er inne i hjerteposen (pericard). Denne delen av hovedpulsåren kalles aorta ascendens (av latin ascendere, 'stige opp'). Der den forlater hjertet, utvider den seg litt og avgir de to koronar- eller kransarteriene som forsyner selve hjertemuskelen med blod. Like etter å ha passert gjennom hjerteposen, bøyer aorta seg i en bue bakover mot venstre (arcus aortae), over venstre luftrørsgren ved lungeroten.

Hovedpulsåren bøyer deretter inn mot midten av brysthulen (mediastinum), mellom lungene, passerer spiserøret og følger venstre side av virvelsøylen nedover som aorta descendens (av latin descendere, 'stige ned'). I overgangen mellom aortabuen og den nedstigende aorta er det et litt trangere parti av karet, isthmus aortae. Den delen av aorta som befinner seg i brystkassen, kalles også brystaorta (aorta thoracica).

Fra toppen av aortabuen går det tre store arterier til armene, halsen og hodet i denne rekkefølgen:

• hals-arm-arterien (truncus brachiocephalicus), som straks deler seg til høyre arm (arteria subclavia dextra) og høyre side av halsen (arteria carotis communis dextra)
• halsarterien (arteria carotis communis sinistra) til venstre side av halsen
• venstre kravebeinsarterie (arteria subclavia sinistra), som forsyner venstre arm

Den nedstigende aorta går gjennom en åpning i mellomgulvet til bukhulen. Her skifter den navn til bukaorta (aorta abdominalis). Hele veien nedover har den nokså symmetrisk avgitt grener til brystveggen og til bryst- og bukhulens organer.

Helt øverst, like under mellomgulvet, avgir den en tykk, uparet gren (truncus coeliacus) som deler seg og forsyner lever, milt, magesekk og delvis bukspyttkjertelen. Litt lenger nede, i høyde med første lumbalvirvel, avgir bukaorta en annen uparet gren (arteria mesenterica superior), som forsyner tynntarmen og høyre del av tykktarmen. I omtrent samme høyde går det ut til hver side en tykk nyrearterie (arteria renalis), vannrett inn i nyreporten. Her går det også ut to lange, tynne arterier som følger aorta ned til testikler eller eggstokker. At det er så lange blodkar til disse organene, skyldes at organene dannes nær nyrene og i løpet av fosterutviklingen synker nedover. Under disse igjen avgir bukaorta en tredje uparet gren (arteria mesenterica inferior) til den venstre delen av tykktarmen samt endetarmen.

Til slutt deler bukaorta seg i de to tarmbeinsarteriene (arteriae iliacae communes) i høyde med fjerde lumbalvirvel. Hver av dem deler seg igjen i to på hver side: en fremre del (arteria iliaca externa) til beina, og en bakre del (arteria iliaca interna) til bekkenbunnen og bekkenorganene. Den lille arteria sacralis mediana danner en vertikal fortsettelse av aortas bekkendel.

• aortastenose
• aortaaneurisme
• aortaforsnevring
• arteriosklerose
• aortadisseksjon