Mekanismer ved krystallsyke. Små krystaller (otolitter) i buegangene i det indre øret påvirker en liten føler (cupula) som registrerer hoderotasjon. Otolittene kan være festet til cupula (bildet til høyre) eller ligge løst i buegangen (venstre).
Krystallsyke er en vanlig sykdom i det indre øret som fører til at bestemte hodebevegelser utløser korte anfall av svimmelhet. Sykdommen øker i hyppighet med alderen og er noe vanligere hos kvinner enn hos menn. Den er ufarlig og oftest forbigående, men tilbakefall er vanlig.
benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV), godartet stillingsutløst svimmelhet
Krystallsyke er en av de vanligste årsakene til svimmelhet og rammer anslagsvis 1,6 prosent av befolkningen årlig. Om lag 60 prosent av pasientene er kvinner, og gjennomsnittsalderen er 65 år. Sykdommen forekommer sjelden hos barn.
Sykdommen antas å skyldes at krystaller (otolitter) fra øresteinsorganene løsner og faller inn i buegangene i det indre øret. Buegangene inneholder en liten føler (cupula) som registrerer hoderotasjon. Otolittene kan forstyrre denne føleren slik at det oppleves som om hodet roterer.
Otolittene blir mer porøse med økende alder og har derfor større tendens til å løsne hos eldre. De kan også løsne ved hodeskader og ved enkelte sykdommer i det indre øret som labyrintitt og Ménières sykdom. Forstyrrelser i kalsium-stoffskiftet kan også ha en betydning, siden otolittene er laget av kalsiumkarbonat. Dette kan være grunnen til at sykdommen ser ut til å være noe hyppigere hos kvinner etter overgangsalderen og hos pasienter med vitamin D-mangel og benskjørhet.
Et typisk anfall av krystallsyke varer fra noen få sekunder til et minutt. Det oppstår ved bestemte hodebevegelser, oftest når man legger seg ned, setter seg opp, snur seg i sengen, ser opp i taket eller ned i gulvet. I typiske tilfeller får pasienten en følelse av at omgivelsene roterer. Rotasjonsfølelsen kan variere i styrke. Kvalme er også vanlig. Samtidig med svimmelheten får pasienten ufrivillige øyebevegelser (nystagmus).
Sykdommen begynner vanligvis akutt, ikke sjelden om morgenen i det pasienten snur seg eller setter seg opp i sengen. Det er vanligvis lite symptomer så lenge hodet holdes helt i ro eller loddrett. Symptomene har en tendens til å gå over av seg selv i løpet av dager til uker, men dette gjelder ikke alle. Noen få pasienter har langvarige og hyppig tilbakevendende plager.
Diagnosen stilles ved å utføre bestemte hodemanøvre — blant annet Dix-Hallpikes manøver — som utløser anfall av svimmelhet og karakteristiske øyebevegelser (nystagmus). Basert på disse øyebevegelsene kan krystallsyke deles inn i ulike varianter, blant annet avhengig av hvilken buegang som er affisert. Den vanligste varianten er otolitter i bakre buegang. Nystagmus kan ofte ses med det blotte øyet, men det er også mulig å bruke video-briller med infrarøde kameraer som gjør det mulig å se øyebevegelsene i mørke. Dette gjør at nystagmus blir sterkere og lettere å se.
Krystallsyke går ofte over av seg selv, men raskest bedring oppnås vanligvis ved å utføre bestemte hodemanøvre — for eksempel Epleys manøver — som har til hensikt å få otolittene til å falle ut av buegangene og tilbake i øresteinsorganet (utriculus). Epleys manøver har oftest god effekt ved den vanligste varianten av krystallsyke forutsatt at man vet hvilket øre som er affisert. Det er derfor vanlig å forsøke denne behandlingen først.
Krystallsyke kan oftest diagnostiseres og behandles enkelt i primærhelsetjenesten, men ved langvarige eller hyppig tilbakevendende plager er undersøkelse hos spesialist anbefalt, særlig dersom det er usikkerhet om diagnosen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.