«kvinne, liv, frihet»-protestene i Iran

Amini døde på et sykehus i Teheran 16. september 2022 etter å ha sittet i moralpolitiets varetekt. Amini ble arrestert fordi hun ikke overholdt påbudet om å dekke til håret på en tilstrekkelig måte. Mens hun var i varetekt, falt hun i koma og ble sendt til sykehuset hvor hun døde tre dager senere. Ifølge iransk politi døde Amini av underliggende helseproblemer, men demonstrantene mente hun ble mishandlet til døde. Øyevitner skal ha observert at hun ble utsatt for vold mens hun var i varetekt, og Aminis familie mener hun døde som følge av skadene hun ble påført.

Protestene startet etter at nyheten om Aminis død ble kjent. Demonstranter samlet seg utenfor sykehuset i Teheran hvor hun døde, og det oppsto også store protester i Aminis hjemby Saqqez i den kurdiske delen av Iran. Snart spredte protestene seg også til andre iranske byer. «Kvinne, liv, frihet» ble et felles slagord i protestene. Slagordet ble først brukt under Aminis begravelse i Saqqez. På kurdisk lyder slagordet: «Jin, jiyan, azadi» og kan spores tilbake til kurdiske kvinners frigjøringskamp. Slagordet viser til kampen kurdiske kvinner utkjemper på bakgrunn av sitt kjønn, men også som del av en etnisk og religiøs minoritetsgruppe i Iran. Slagordet inngikk også i protestene som fant sted i andre deler av Iran, men da på persisk språk som «zan, zendegi, azadi». I slike sammenhenger var slagordet i hovedsak rettet mot kvinners manglende personlige frihet og rettigheter. Mange kvinner tok av seg og brant sine hijaber som del av protestene. En del klippet også håret i protest og sorg over det som skjedde med Amini.

Protestene oppstod som en reaksjon på Irans kjønnspolitikk som har medført omfattende diskriminering av kvinner siden innføringen av Den islamske republikk i 1979. Det iranske lovverket legger til rette for grunnleggende diskriminering av kvinner på flere områder, som økonomi, lovgivning, arbeidslivet, familien og ekteskapet. Høsten 2021 hadde Irans nyvalgte president Ebrahim Raisi innført strengere reguleringer av hva slags klesdrakt som skulle aksepteres offentlig. Dette resulterte i at moralpolitiet gjennomførte flere og strengere kontroller av landets innbyggere.

Selv om de første demonstrasjonene tok utgangspunkt i protest mot landets hijabpåbud og kvinners manglende rettigheter og frihet, utviklet de seg raskt til også å romme krav om regimeendring. Protestene bygget på frustrasjon som har vokst fram i store deler av den iranske befolkningen over lang tid. Frustrasjonen bunnet i økonomisk nedgang som har gjort hverdagen svært vanskelig for store deler av den befolkningen. I tillegg er det høy arbeidsledighet i landet som har rammet særlig unge mennesker hardt. I årenes løp har det også bygget seg opp stor misnøye med styresettet i landet. I demonstrasjonene har anklager om utbredt korrupsjon og maktmisbruk blitt fremmet, og demonstranter har etterlyst demokratiske rettigheter og større grad av personlig frihet.

«Kvinne, liv, frihet»-protestene kan ses i sammenheng med tidligere protestbevegelser i Iran. I årenes løp har det vært flere tilsvarende bevegelser som har fremmet krav om demokratiske endringer i landet. I kjølvannet av presidentvalget i 2009 vokste det fram en stor bølge med protester, som markerte starten på det som senere ble kjent som Den grønne bevegelsen.

I 2017, 2018 og 2019 oppstod det nye protestbølger flere steder i Iran. Disse protestene var rettet mot økonomiske og sosiale forhold i landet og ble utløst av en markant økning i prisnivået på bensin og mat. Demonstrantene kom i hovedsak fra lavtlønte personer som fremmet krav om økonomiske endringer. Mange opplevde at behovet for sosiale og økonomiske reformer var stort etter lange perioder med internasjonale sanksjoner og pandemi som rammet befolkningen hardt.

«Kvinne, liv, frihet»-protestene skiller seg fra tidligere protester på flere områder. For det første har protestene en annen form enn tidligere. Der hvor tidligere protester for det meste har utspilt seg som store gatedemonstrasjoner i de største byene i Iran, har «kvinne, liv, frihet»-protestene vært preget av spontanitet. De har oppstått på skoler, universiteter, eller i forbindelser med begravelse eller sorg- og minnesmarkeringer for døde demonstranter. For det andre har protestene en større geografisk spredning enn tidligere. Det har vært anslått at det har vært protester i 134 iranske byer, inkludert demonstrasjoner i områder dominert av etniske minoriteter som de kurdiske og balutsjiske delene av Iran. For det tredje har protestene mobilisert et bredere lag av befolkningen enn tidligere på tvers av kjønn, ideologi, religiøs overbevisning, klasse og etnisitet. Selv om det har vært en overvekt av kvinner og unge mennesker, har demonstrasjonene inkludert personer fra ulike generasjoner og mange menn.

Irans etniske minoritetsgrupper inkluderer azeriere, balutsjere, lurere, arabere og kurdere. Det finnes også religiøse minoriteter, som sunni-muslimer, kristne, jøder, zoroastrere og bahá’ier. Det er store variasjoner i hva slags anerkjennelse og status de ulike etniske og religiøse minoritetsgruppene har i Iran. Noen grupper er både etniske og religiøse minoriteter, som kurdere og balutsjere.

Mahsa Amini var kurder, og derfor har «kvinne, liv, frihet»-protestene også inkludert krav om kurderes rettigheter. Kurdere utgjør en av Irans etniske minoritetsgrupper, som i særlig grad har vært utsatt for diskriminering. Rettighetskravene har gitt gjenklang også hos andre etniske og religiøse minoritetsgrupper i Iran, blant annet hos balutsjere. Rettighetskravene tar utgangspunkt i den sammensatte diskriminering deler av den iranske befolkningen utsettes for på bakgrunn av sitt kjønn, og sin etniske og religiøse minoritetsbakgrunn.

I kjølvannet av Aminis død har nye former for hverdagsprotester dukket opp. Noen kvinner har begynt å gå uten hijab i gatene, og trosser dermed hijabpåbudet som er nedfelt i Irans straffelov. Enkelte ungdommer har drevet med turban-kasting, som innebærer at de dytter turbanen av hodene på geistlige som går på gaten. Denne trenden er blitt spredt på sosiale medier under emneknaggen #turbanthrowing. Sosiale medier har generelt sett hatt en viktig funksjon for å spre informasjon og vekke oppmerksomhet om protestene i og utenfor Iran. Bilder og videoer av protestene, men også av demonstranter som er blitt arrestert eller drept har gått viralt.

Iranske myndigheter har møtt protestbevegelsen på en svært brutal måte. Revolusjonsgarden, paramilitære basij-styrken og opprørspoliti har blitt satt inn for å slå ned på demonstrantene.

Flere tusen mennesker er arrestert for å ha deltatt i protestene, enkelte anslag går på rundt 20 000 ved utgangen av 2022. Samtidig har nærmere fem hundre mennesker mistet livet, blant dem flere titalls kvinner og barn.

I slutten av januar 2023 ble fire menn henrettet etter å ha blitt tiltalt og dømt for å være «fiender av Gud» (mohareb) og for å spre «korrupsjon på jorden» (efsad-fil-arz) under demonstrasjonene. I tillegg står over hundre personer i fare for å bli dømt til døden. Det har også kommet rapporter om at demonstranter har vært utsatt for brutal vold, tortur, bortføring, seksuell trakassering og voldtekt. Det rapporteres om at kvinner fra etniske minoritetsgrupper er spesielt utsatt for slike overgrep.

«Kvinne, liv, frihet»-protestene har fått stor internasjonal oppmerksomhet og støtte. Det har vært arrangert jevnlige støttedemonstrasjoner over hele verden, inkludert i de største byene i Norge. Det er i hovedsak eksiliranere som står bak demonstrasjonene, men ikke-iranere har også deltatt og uttrykt sympati med bevegelsen i Iran.

EU og USA har vedtatt sanksjoner mot flere personer og institusjoner i Iran for alvorlige menneskerettighetsbrudd. Henrettelsene av demonstranter har også blitt møtt med bred fordømmelse, blant annet fra Utenriksdepartementet. Flere sanksjoner vurderes innført ved utgangen av januar 2023, blant annet EUs oppføring av Revolusjonsgarden på liste over terrorgrupper. Revolusjonsgarden ble satt på USAs terrorliste i 2018.

I 2023 ble menneskerettighetsaktivisten Narges Mohammadi tildelt Nobels fredspris. Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen satte pristildelingen i sammenheng med "Kvinne, liv, frihet"-protestene i Iran.

• Irans samtidshistorie
• Irans historie
• kvinnebevegelsen i Iran
• sjiaislam

• CNN Special Report: How Iran's security forces use rape to quell protests
• Det norske utenriksdepartementet: Norge fordømmer henrettelser i Iran
• European Council: Iran: EU sanctions perpetrators of serious human rights violations
• The U.S. Department of State: Sanctioning Iranian Officials Connected to Serious Human Rights Abuses
• Iran Human Rights: List of 109 Protesters at Risk of Execution, Death Penalty Charges or Sentences; At Least 481 Protesters Killed