Åsne Seierstad

For Dagsrevyen dekket Seierstad blant annet krigen i Kosovo og mottok i 1999 utmerkelsen Gullruten for beste fjernsynsreportasje for én av sakene hun laget derfra. I 2000 ga hun ut sin første bok, Med ryggen mot verden – Portretter fra Serbia, basert på intervjuer med mennesker fra ulike deler av det serbiske samfunnet.

Like etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001 dro Åsne Seierstad til Tadsjikistan og videre til Afghanistan, hvor hun rapportere fra Nordalliansens fremrykning mot Kabul. Som første norske journalist var hun på plass ved fronten i Afghanistan og leverte nyhetsstoff til norske, svenske og danske medier.

Våren 2002 bodde Seierstad fire måneder i Kabul hos familien til innehaveren av en bokhandel, Shah Mohammed Rais, og skrev deretter boken Bokhandleren i Kabul – et familiedrama, som kom ut på norsk i 2002.

Boken ble en bestselger og er siden oversatt til rundt 40 språk. Boken er solgt i flere millioner eksemplarer og lå lenge på bestselgerlistene i USA og Storbritannia. For boken ble hun tildelt den norske Bokhandlerprisen i 2002 og senere den britiske EMMA-prisen (Ethnic Cultural Media Award) i 2004.

Seierstad møtte også kritikk av boken og den litterære metoden som lå til grunn for den. Bokhandleren selv, Shah Mohammad Rais, reagerte kraftig på innholdet, og under et besøk i Norge anklaget han Seierstad for ærekrenking og ryktespredning. Flere kritikere støttet Reis i at Seierstad hadde utlevert intime opplysninger om en navngitt familie fra en kultur der dette kunne være svært ødeleggende. Hun ble beskyldt for å ha misbrukt bokhandlerens gjestfrihet og brutt etiske grenser. Hennes forsvarere hevdet imidlertid at hun hadde avslørt hvor omfattende kvinneundertrykkingen er selv i den mest liberale delen av det afghanske samfunnet.

Reis saksøkte Seierstad og forlaget Cappelen Damm for Oslo tingrett, og Seierstad og forlaget ble først dømt til å betale 125 000 kroner hver i erstatning til bokhandlerens kone, Suraia Rais. Retten fant at boken krenket privatlivets fred og blant annet beskrev tankene og følelsene til Suraia Reis gjennom en allvitende fortellerstemme uten å ha dekning for det. Seierstad og Cappelen Damm anket dommen til Borgarting lagmannsrett, der de ble frikjent i desember 2011. Saken ble deretter anket videre til Høyesterett, som ga Seierstad og forlaget medhold i mai 2015.

Åsne Seierstad fortsatte arbeidet som krigsreporter og dekket i mars 2003 USAs invasjon av Irak fra Bagdad for en rekke nordiske fjernsynsstasjoner og aviser. Frykten, usikkerheten og volden hun opplevde, beskrev hun i reportasjeboken Hundre og én dag, som kom ut samme år.

I 2007 utgav hun De krenkede, en reportasjebok fra det krigsherjede Tsjetsjenia.

I boken En av oss – En fortelling om Norge (2013) skrev hun om terrorangrepene i Norge 22. juli 2011. I boken følger Seierstad terroristen Anders Behring Breivik gjennom oppveksten og forsøker å vise hva slags familie og miljø han kommer fra. Hun forteller om radikaliseringen han gjennomgikk, og om forberedelsene til terrorhandlingene. Seierstad forteller også om tre AUF-ungdommer og gir et riss av deres oppvekst og politiske engasjement som leder frem til deltagelsen på Utøya i juli 2011. Deretter følger boken både terroristen og de tre Utøya-ungdommene og deres familier gjennom den ti uker lange rettssaken som Seierstad fulgte i Oslo Tinghus i 2012.

I 2016 utga Seierstad boken To søstre om to norsksomaliske søstre fra Bærum som reiste til Syria og sluttet seg til terrororganisasjonen IS. Seierstad fikk tilgang til kilder gjennom søstrenes far. Søstrene kritiserte Seierstad for utgivelsen, noe som nok en gang førte til debatt om Seierstads litterære metode og forholdet mellom offentlighetens interesse og privatlivets fred. Samtidig mottok boken også strålende kritikker, og Seierstad ble tildelt Brageprisen for sakprosa (2016) av en jury som beskrev den som «fortellende journalistikk på sitt beste».

I 2022 ga Seierstad ut Afghanerne, basert på tre portretter fra et Afghanistan der Taliban er tilbake ved makten nesten nøyaktig 20 år etter at det forrige Taliban-regimet ble styrtet under den USA-ledede invasjonen i 2001. Afghanerne forteller historiene til de som flykter fra Taliban, og de som blir igjen. Boken ble nominert til Brageprisen for sakprosa 2022, og i sin innstilling skrev juryen at «Åsne Seierstad står frem som en modig fortolker av vår nærmeste samtid. Afghanerne blir stående som en inngangsport til fortellingen om de menneskelige omkostningene i lys av NATOs engasjement og Norges rolle i Afghanistan».