Andelen fattige var i 2016 beregnet til 38 prosent av befolkningen, mot 42 prosent i 2010 og 44 prosent i 2000. Andelen rammet av «absolutt fattigdom» sank noe mer; fra 14 prosent i 2010 til ti prosent i 2016. Mens andelen av landets nasjonalprodukt for de aller fattigste har økt noe etter 2000, har middelklassen skrumpet inn, i kontrast til Latin-Amerika forøvrig. Med enkelte unntak (spedbarnsdødelighet, vannforsyning) nådde landet dermed ikke FNs tusenårsmål. Landet befinner seg i en fattigdomsfelle.
Massemigrasjonen til USA, som begynte under borgerkrigen, økte utover 2000-tallet og har i noen grad bidratt til å avhjelpe fattigdommen. Pengene som millioner av salvadoranere sender hjem utgjorde i 2017 over 17 prosent av BNP. I og med at disse midlene stort sett går til konsum har imidlertid effekten på økonomien som helhet vært negativ. Store deler av arbeidsstyrken er utenlands, og veksten i konsum er rettet mot importvarer.
Den omfattende gjengkriminaliteten koster landet omkring fire milliarder dollar årlig, noe som tilsvarer omtrent 16 prosent av nasjonalproduktet. Gjengene (las maras) har rundt 60 000 medlemmer og er til stede i 247 av landets 262 kommuner. 70 prosent av alle foretak er berørt av trusler, vold og utpressing og det er beregnet at sikkerhetstiltakene i gjennomsnitt koster bedriftene 3,4 prosent av omsetningen.
Mens overgangen til US dollar som valuta i 2001 betydde lavere renter (kanskje også lavere inflasjon), har utenlandske og innenlandske investeringer i nasjonal produksjon forblitt lave. Samtidig forblir utdanningsnivået relativt lavt. Frafallsprosenten er høy og det er få koplinger mellom skole og et næringsliv i endring. I tillegg til utryggheten som kriminaliteten skaper, og ubalansene i økonomien som migrasjonen forårsaker, kommer en vedvarende mistillit mellom landets to store partier. Fredsavtalen skapte politisk stabilitet, men den politiske eliten har ikke kunnet samle seg om en felles strategi for å utvikle landet videre. Enkelt sagt prioriterer høyresiden frihandel og få reguleringer, mens venstresiden ønsker statlig dirigering. Ettersom større beslutninger krever to tredjedels flertall i nasjonalforsamlingen stanses initiativer fra begge sider. Sett nedenfra er dermed gjengmedlemskap stadig alternativet for titusener av ungdommer i El Salvador.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.