Østre Toten

Østre Toten har i nord et veldyrket, bakket kambrosilurlandskap mellom Mjøsa og grunnfjellslandskapet vestenfor (Vestre Toten). Mot sør er jordbrukslandskapet avgrenset av Oslofeltets dyperuptiver (Totenåsen) med topper opptil 851 meter over havet (Torsæterkampen). I dette området går grensen mot Hurdal i Akershus fylke. Ni prosent av kommunens areal er verna som naturreservat (2023).

Med unntak av 1990-årene har folketallet i kommunen økt i tiden etter 1945; i tiårsperioden 2015–2024 med 0,3 prosent, mot 2,2 prosent i fylket som helhet. Det aller meste av bosetningen finnes noenlunde jevnt fordelt i den veldyrkede delen i nord.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det sju tettsteder i Østre Toten. Tettstedene er til sammen 6,4 km², og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.

Østre Toten er blant de viktigste jordbrukskommunene i Norge. Kommunen har et jordbruksareal på 116 000 dekar (2023), hvorav to tredeler er åker. Det er etter norske forhold store gårder, med allsidig sammensetning av produkter. Hovedvekten ligger på korn, poteter og grønnsaker samt husdyrhold (storfe, svin, sau og høns). Østre Toten er den kommunen i landet som har størst grønnsaksareal på friland. Jordbruket er også grunnlaget for næringsmiddelindustrien (46 prosent av industriens sysselsetting i 2018) med blant annet kornsilo, potet- og grønnsakpakkerier, potetmelfabrikk og produksjon av potetsnacks.

I skogen ble det i perioden 2018-2022 avvirket 94 000 m³ årlig; 97 prosent av dette var gran. Mesteparten av virket går til lokale sagbruk og høvlerier. Av annen industri kan nevnes metallvareindustri og maskinindustri, med henholdsvis 19 og 13 prosent av industriarbeidsplassene i kommunen.

Kommunen har en netto utpendling tilsvarende 31 prosent av de sysselsatte (2021); mest til Gjøvik og Vestre Toten.

Den gamle militærleiren Starum disponeres i dag av Sivilforsvaret og av Norsk Hestesenter. Herfra ledes avlsarbeidet for dølahest.

Den nordlige delen av kommunen er gjennomskåret av et tett vegnett. Langs Mjøsa går fylkesveg 33 fra Minnesund til Gjøvik. Ved Lillo tar fylkesveg 246 av vestover til riksveg 4.

Lena har videregående skole med flere studieretninger (blant annet naturbruk), videre folkehøyskole. Kommunen har ett sykehjem og fire bo- og servicesentre for eldre.

Østre Toten hører til Innlandet politidistrikt, Vestre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Gjøvikregionen sammen med Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land og Vestre Toten.

Østre Toten kommune tilsvarer de fem sokna Balke, Hoff, Kapp, Kolbu og Nordlien i Toten prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Østre Toten til Toten fogderi i Kristians amt.

Hoff kirke ved Lena og Balke kirke på Skreia er begge fra 1150–1200. Håjen bru ved Lena er en av landets eldste steinhvelvbruer. Skreiabanen, sidebane til Gjøvikbanen fra Reinsvoll i Vestre Toten til Skreia, var i drift i perioden 1902–1963. Tettstedene Kolbu, Lena og Skreia er vokst opp som stasjonsbyer på banen.

Kommunens kunst- og kultursenter ligger på Kapp og har navn etter maleren Peder Balke (1804–1887). Den nedlagte Kapp Melkefabrikk er tatt i bruk til kulturformål. Gjennom kommunen går Pilegrimsleden.

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har en sølv potetplante mot en grønn bakgrunn; gjenspeiler jordbruket i kommunen.

• Innlandet
• Norges geografi

• Østre Toten kommunes nettsider
• SSB Kommunefakta
• Geologiske kart – NGU

• Totens bygdebok, 1937–, fem bind, Les bøkene