Friluftsloven, lov om friluftslivet av 28. juni 1957, lov som tar sikte på å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.m. i naturen, men samtidig setter grenser for hva grunneieren må tåle. Se også uskyldig nyttesrett.
Ferdsel til fots
Lovens kap. I om ferdsel m.m. oppstiller som hovedregel at i utmark kan enhver ferdes til fots hele året når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. I innmark kan man ferdes til fots i den tid marken er frosset eller snølagt, dog ikke i tiden 30. april–14. okt. Denne ferdselsrett gjelder likevel ikke på gårdsplass eller hustomt, inngjerdet hage eller park eller annet for særskilt øyemed inngjerdet område, hvor allmennhetens vinterferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Denne kan, uansett inngjerding, forby ferdsel over hage, plantefelt, høstsådd åker m.m. også når marken er frosset eller snølagt, såfremt ferdselen kan volde nevneverdig skade. Som innmark regnes gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått, kulturbeite, skogsplantefelt o.l., herunder udyrkede, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område; det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed. Alt annet er å anse som utmark.
Ferdsel med motor eller hest
Når det gjelder privat vei, kan eieren forby trafikk med hestekjøretøy, motorvogn (herunder moped) og parkering av motorvogn på eller langs veien. Ved offentlig vei er det tillatt å parkere i utmark, såfremt det ikke volder nevneverdig skade eller ulempe.
På havet er ferdsel med båt fri for enhver og ferdsel på islagt hav er likeledes fri. Om ferdsel på innsjøer og elver (åpne eller islagte) gjelder reglene i vassdragsloven av 15. mars 1940, se vassdragsrett.
Lov av 10. juni 1977 om motorferdsel i utmark og vassdrag supplerer friluftsloven. I utmark er bruk av bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l. forbudt, med mindre det er unntakshjemmel i loven. Blant direkte unntak er motorferdsel i forbindelse med politi- og redningstjeneste, post- og teletjenester, nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder og i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring. Traktor kan således brukes i skogsdriften, men ikke til transport av mat frem til en hytte. Ferdsel med motorfartøy er som regel tillatt på innsjøer som er 2 km2 eller større. I tillegg kan kommunen ved forskrift gi generelle tillatelser, f.eks. til nødvendig transport i forbindelse med jakt, fangst og fiske. Og dertil kan kommunen gi særlige tillatelser, f.eks. i forbindelse med oppføring av en hytte.
Etter friluftsloven kan man for kortere tid under ferdsel dra i land båt på strandstrekninger i utmark, men det er ikke tillatt å nytte kai eller brygge uten eierens samtykke.
Bading, rasting og telting
Om bading gjelder at enhver har rett til å bade i havet fra strand i utmark eller fra båt når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus (hytte) og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. For bading i innsjø eller annet vassdrag gjelder reglene i vassdragsloven. Om rasting og telting er bestemt at plass til rasting, solbad, overnatting eller lignende ikke må tas i innmark uten eierens samtykke. I utmark må plass som nevnt ikke tas når det kan volde skade eller ulempe, f.eks. på skogen, og telt må ikke settes opp så nær bebodd hus (hytte) at det forstyrrer beboernes fred og i hvert fall ikke nærmere enn 150 m. Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn to døgn om gangen uten eierens samtykke, med mindre det gjelder opphold på høyfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse.
Utøving av ferdselsretten
Lovens kap. II om ferdselsrettens utøving og innskrenkninger i ferdselsretten, oppstiller krav om ferdselskultur og foreskriver at enhver som ferdes eller oppholder seg på annenmanns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade og ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å sørge for at stedet ikke etterlates i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe.
Grunneieren kan vise bort folk som opptrer hensynsløst og kan kreve erstatning for skade eller ulempe etter vanlige regler, men eieren kan ikke ved stengsel eller på annen måte vanskeliggjøre den ferdsel som loven tillater (sjikanøse stengsler), med mindre det tjener en berettiget interesse, og uten særskilt hjemmel må ingen sette opp skilt eller på annen måte kunngjøre at ferdsel eller bading er forbudt på områder hvor det er adgang til det etter loven. Ferdselsretten er ikke til hinder for at eieren etter tillatelse (løyve) fra kommunen kan kreve en rimelig avgift for adgang til badestrand, teltplass eller annet opparbeidet friluftsområde, men avgiften må ikke stå i misforhold til de tiltak som er truffet på området til fordel for friluftsfolket.
For områder hvor utfarten er stor, kan kommunen med samtykke av eieren eller brukeren fastsette atferdsregler med sikte på å opprettholde ro og orden, verne dyre- og planteliv og fremme helsetiltak og sanitære forhold. Når det gjelder særlig utsatte områder, kan kommunen med samtykke av eieren for inntil 5 år om gangen bestemme hel eller delvis sperring av eiendommen, og eieren kan i særlige tilfeller kreve området innløst.
Friområder
Kap. V om tvangsinngrep, skjønn m.m. inneholder bl.a. bestemmelse om at Kongen med Stortingets samtykke kan gjøre vedtak om at områder av statens grunn skal legges ut til friluftsmark. Bestemmelser om ekspropriasjon av grunn m.m. til friareal, naturpark og annet område til sikring av allmennhetens adgang til bading og annet friluftsliv finnes i ekspropriasjonsloven av 23. okt. 1959.
Straff
Kap. VI i friluftsloven fastsetter straff av bøter bl.a. for den som forsettlig eller aktløst ulovlig ferdes på, eller under ferdsel volder skade eller ulempe på annen manns grunn.