Foreldre: Stasjonsmester Arthur Johannes Johnsen (1902–1987) og Svanhild Ekeberg (1910–2011).
Gift i 1960 med Tove Elisabeth Nilssen (1934–), datter av grosserer Sverre N. Nilssen (1900–1975) og Sigrid Marie Nielsen (1897–1992).
Arve Johnsen var en norsk industrileder, politiker fra Arbeiderpartiet, siviløkonom og jurist. Han var statssekretær i Industridepartementet i 1971–1972 og første administrerende direktør i Statoil (nå Equinor) fra 1972 til 1988.
Johnsen var en visjonær industrileder og en pioner i norsk oljehistorie, og fremstod som en svært dyktig leder av Statoil i 15 år. Da han forlot selskapet i 1988, var Statoil en av Norges største industribedrifter.
Johnsen vokste opp på Hamar, der faren var stasjonsmester. Etter examen artium ved Hamar katedralskole i 1953 og studentfaglinjen ved Hamar Handelsgymnasium året etter, tok han i 1957 eksamen i siviløkonomi ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Under studietiden i Bergen var han i 1955 formann i Studentersamfundet der.
I 1958 gjennomgikk han intendanturlinjen ved Hærens befalsskole, der han lærte mye om strategi og taktikk. Hele hans livsløp bar siden preg av strategitenking og taktisk planlegging. Han studerte ved siden av militærtjenesten og tok i 1958 en mastergrad i sosialøkonomi ved University of Kansas i USA, og juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1960.
Johnsen ble tidlig kjent som en meget selvbevisst økonom og jurist. Sin første jobb hadde han i 1960 i Norges Eksportråd. Der ble han kort tid, men satte varige spor etter seg etter at han skrev en liten og instruktiv bok om eksportmarkedsføring, som i mange år ble brukt i undervisningen ved Norges Eksportskole. Neste arbeidsgiver var Norsk Hydro, der han var sekretær og salgssjef i ti år, avbrutt av ett år (1964–1965) som dommerfullmektig ved Nes sorenskriverembete på Romerike.
Johnsen ble tidlig samfunnsbevisst, men først da Arbeiderpartiet led nederlag ved valget i 1965, meldte Johnsen seg inn i partiet. Allerede i 1971 ble han statssekretær i Industridepartementet under Trygve Brattelis første regjering. Som nærmeste medarbeider til industriminister Finn Lied ble Johnsen en av hovedarkitektene bak etableringen av statsoljeselskapet Statoil. Den tredje pådriveren var Jens Christian Hauge, som ble Statoils første styreformann.
Da Statoil ble etablert i 1972, var Johnsen en selvskreven kandidat til stillingen som selskapets første leder. Selskapet ble tillagt svært store oppgaver, fikk omfattende økonomiske privilegier til å løse de, og bygget opp en stor operativ organisasjon på rekordtid.
Fra å være den eneste ansatte ved selskapets kontor i Stavanger, bygde han i løpet av 15 år Statoil opp fra grunnen av til et selskap av internasjonale dimensjoner. Statoil ble det ledende selskapet i norsk oljeindustri, og han hevdet selskapets interesser godt i konkurranse med de store utenlandske oljeselskapene.
Johnsen gikk inn for at Statoil skulle ha en uavhengig stilling i forhold til de politiske myndighetene. Sammen med hans sterke – og i noen politikeres øyne arrogante – lederstil, førte dette til irritasjon hos enkelte representanter på Stortinget, som syntes Statoil etter hvert fikk for stor dominans i det norske oljemiljøet. Da utbyggingen av raffineriet på Mongstad i 1987 førte til overskridelser på over fire milliarder kroner, noe som ble sterkt kritisert av Riksrevisjonen, utløste det en voldsom kritikk mot Statoils ledelse. Et veritabelt industripolitisk slagsmål braket løs, og ordkrigen var til tider voldsom.
Johnsen ga selv signaler om at han ønsket å fortsette, men da styreleder til slutt trakk seg som følge av overskridelsene og kritikken som fulgte, var det åpenbart at Johnsen som den ansvarlige for styrets beslutningsgrunnlag, måtte gå av. Johnsen fratrådte sin stilling i Statoil i januar 1988.
Fra 1988 drev Johnsen konsulentvirksomhet, blant annet som petroleumsrådgiver for FN i årene 1991–1996. Fra 1991 drev han egen advokatpraksis i Oslo. Han hadde flere styreverv, blant annet som styreleder i flyselskapet Braathens SAFE, Forenede Forsikring, rørledningsselskapet Norpipe Oil og Institutt for Energiteknikk.
I 2023 ble Johnsen utnevnt til kommandør av Den kongelige norske St. Olavs Orden for sin fremragende samfunnsnyttige innsats.
Om sin tid i Statoil skrev Johnsen to bøker; Utfordringen (1988) og Gjennombrudd og vekst (1990). I 2008 kom boken Norges evige rikdom: Oljen, gassen og petrokronene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.