Bacchus

I den greske verden var kulten av Dionysos forbeholdt kvinner, såkalte mainader eller bakkanter, og ble feiret ved nattestid. I Campania i Sør-Italia var disse kultfestene, bacchanalia, imidlertid åpne også for menn, hvilket forårsaket rykter om orgier og utskeielser i forbindelse med kulten. Fortsatt i dag er bakkanal et ord som er synonymt med fester og utskeielser med store mengder alkohol.

Kort tid etter at kulten var kommet til Italia ble bacchanalia i år 186 fvt. forbudt av det romerske senatet. Selve kulten av Bacchus og Liber fortsatte imidlertid, men uten det typisk greske innslaget av bacchanaliene. Forbudet mot bacchanalia viser på en tydelig forskjell mellom gresk og romersk religion.

En årsak til at bacchuskulten ble opplevet som truende for den romerske staten var kanskje også at den antydet et liv etter dette, der den døde skulle få delta i en uendelig festbankett der man lå til bords og drakk sammen med gudene. Ideen om livet etter dette som en fest der vinen strømmet kommer ofte til uttrykk i billedmotivene på de sarkofagene som ble populære blant velstående romere på 100- og 200-tallet evt. Fra tidlig av var kulten av Dionysos og Bacchus forbundet med underverdenen og dens guder og forestillingen om et liv etter dette. Vinranker og bacchiske motiver var vanlige i den tidligkristne kunsten som symboler for paradis og livet etter dette.

Det har blitt hevdet at fortellingen om hvordan Jesus forvandlet vann til vin på bryllupet i Kana var et forsøk på å konkurrere med kulten av Dionysos/Bacchus: Jesus fremstod som at han kunne utføre større under enn den forrige, selv på vingudens eget område. Det står klart at Dionysos/Bacchuskulten var en av de sterkeste hedenske kultene som kristendommen måtte konkurrere med.

I romersk religion fantes ikke myter forbundet med gudene på samme måte som i den greske. Istedenfor ble den dionysiske mytologien snart knyttet til både Bacchus og Liber.

Liberalia var den viktigste kultfesten til vingudens ære i Roma og var tilegnet Liber. En viktig del av den var ritualet der unge gutter ble til menn. Ritualet besto i at man klippet av guttenes hårlokk som de hadde båret som barn og fikk de voksnes toga, toga praetexta. Forbindelsen av dette ritualet med Liber står å finne i gudens rolle som fruktbarhetsgud. Under festen ble en statue av en fallos paradert gjennom gatene og masker ble hengt opp i trær. Maskene spilte på forbindelsen mellom kulten av Dionysos/Bacchus/Liber og teateret.