Beograd

Vest for gamlebyen, på den andre siden av elven Sava, ligger Novi Beograd, som ble bygd ut etter andre verdenskrig. Novi Beograd er det administrative senter for både sentralregjeringen og den serbiske delstatsregjering.

Beograd har variert industriell virksomhet, som omfatter produksjon av utstyr for kraftverk og gruvevirksomhet, samt produksjon av blant annet næringsmidler, medisiner, telekommunikasjonsutstyr, landbruksmaskiner og tekstiler.

Byen har en stor elvehavn og er knutepunkt for både jernbane-, vei- og flytrafikk. Beograd internasjonale flyplass er 18 kilometer vest for byen.

Beograd har rekke museer, blant annet nasjonalmuseum, etnografisk museum og museum for moderne kunst, nasjonalteater med mer. Serbias nasjonalmuseum ble grunnlagt i 1844. Museet inneholder over 400 000 arkeologiske gjenstander og kunstgjenstander. Det ble gjenåpnet 28. juni 2018 etter å ha vært stengt for publikum siden 2003. I denne perioden ble museet betydelig restaurert. På en kalkklippe i gamlebyen ligger den tyrkiske festningen Kalemegdan, som ble bygd i 1717–1735. Festningen er nå et museum. Beograd er sete for katolsk erkebiskop og for serbisk-ortodoks patriark. På bydelens høyeste punkt, Vracar-platået, ligger Sankt Savakirken, som ble påbegynt i 1937, men fortsatt er under arbeid. Dette er verdens største ortodokse kirke med plass til i overkant av 10 000 besøkende.

Byen er også et utdanningssenter med flere universiteter, høyskoler og akademier. Beograd universitet fra 1863 har 31 fakulteter med 98 000 studenter (2019).

Beograd stammer fra den keltiske byen Singidunum, som under Augustus ble en romersk befestning. Den ble ødelagt av hunere og gotere, men gjenreist av Justinian 1. Bysantinere, bulgarere og serbere kjempet om byen, som var en viktig ungarsk grensefestning fra 1427 til den ble erobret av tyrkerne i 1521. Beograd var så et tyrkisk hovedstøttepunkt til 1867, avbrutt av østerriksk okkupasjon i periodene 1688–1690, 1717–1739 og 1789–1791, samt et serbisk opprør fra 1807 til 1813. I 1817 ble Beograd hovedstad for fyrsten av Serbia og i 1867 for det uavhengige Serbia. Etter skuddene i Sarajevo tok første verdenskrig til med et østerriksk bombardement av Beograd i 1914, som ble holdt besatt av østerrikerne i november–desember 1914 og fra oktober 1915. Byen ble hovedstad i den nyopprettede staten Jugoslavia i 1918 (og fortsatte som hovedstad for Serbia og Montenegro (som opprettholdt navnet Jugoslavia inntil 2004) da føderasjonen gikk i oppløsning i 1991–1992), og fra 2006 i Serbia, da føderasjonen Serbia og Montenegro ble oppløst. Beograd ble sterkt skadet under tyske flyangrep under andre verdenskrig i april 1941 og da jugoslaviske og sovjetiske styrker inntok byen i oktober 1944. NATO bombet Beograd i 1999, se Serbia og Montenegros historie.

Byen har norsk ambassade.

• Serbias geografi
• Serbia
• Serbias historie
• Montenegros historie
• Økonomi og næringsliv i Serbia