Blaise Pascal

Ifølge Pascal er de høyeste sannheter ikke tilgjengelige for fornuften; de fattes umiddelbart av hjertet: la logique du cœur (hjertets logikk) er et uttrykk som senere har vært gjenstand for ulike tolkninger. De første prinsipper, som all vitenskap bygger på, erkjennes intuitivt. Intuisjon (l'esprit de finesse) er derfor vel så viktig for mennesket som dets analyserende, logisk diskursive evne (l'esprit de géométrie).

I sitt berømte veddemålsargument (Pascal's wager eller Pascal's gambit) anbefaler Pascal at man godtar Guds eksistens, selv om man ikke kan vite noe sikkert om dette: Hvis Gud eksisterer, vil dermed vår fremtidige salighet være sikret, for Gud har lovet de troende evig salighet, mens ingenting dermed vil være tapt hvis Gud ikke eksisterer.

Eksistensialister har særlig vært opptatt av Pascals avsløring av menneskets situasjon; han sammenlignes ofte med Kierkegaard, især med henblikk på hans antifilosofiske syn på kristendommen.

Også som matematiker og fysiker er Pascal berømt. Hans far, Étienne Pascal (1588–1651) var jurist, men var også interessert i matematiske problemer og kjente mange av datidens mest fremtredende matematikere. Han oppdaget den såkalte Pascals sneglekurve. Étienne Pascal forsøkte først å lede sønnen vekk fra matematikken, men den unge Pascals geometriske intuisjon var så tidlig utviklet at han alt 16 år gammel skrev et arbeid om kjeglesnitt. Her finner man blant mange andre resultater den såkalte Pascals sats: I en sekskant som er innskrevet i et kjeglesnitt, ligger de tre skjæringspunkter for forlengelsene av to og to motstående sider på en rett linje.

Pascal var en allsidig vitenskapsmann og er kjent for mange viktige arbeider. 19 år gammel oppfant og konstruerte han en regnemaskin. I sin korrespondanse med Pierre de Fermat bidrog han i vesentlig grad til å skape et grunnlag for sannsynlighetsregningen. Han gav viktige bidrag til studiet av kjeglesnitt, til tallteori og til den projektive geometri, og hans arbeider over sykloiden er bemerkelsesverdige ved at han bruker metoder som svarer til integralregningen.

Som fysiker er Pascal mest kjent for de barometermålingene han foretok ved foten av og på toppen av fjellet Puy-de-Dôme, der han viste at barometerstanden var mindre på toppen enn ved foten. Pascal antydet også barometerets bruk til høydemålinger. Han skrev dessuten en avhandling om hydrostatikk, og provoserte mange samtidige vitenskapsmenn med sine påstander om eksistensen av vakuum.

Pascals Samlede verker er utgitt av Léon Brunschvicg, P. Boutroux og F. Gazier (14 bind, 1908–1925). Til norsk er oversatt Tanker (1946) og Provinsialbrevene (1987).

• Pascals kar
• Pascals lov
• Pascals talltrekant

• Hammond, Nicholas, red.: The Cambridge companion to Pascal, 2003
• Kolstad, Hans m.fl., red.: Endelighet og evighet : 15 essays om Blaise Pascal, 1999
• Lønning, Per: Tro og tanke efter Blaise Pascal : En idéhistorisk studie, 1958
• Vestens tenkere, b. 2, 1993