Foreldre: Gårdbruker Jens Trætteberg (1869–1958) og Anne Norderhoug (1872–1956).
Gift 29.3.1930 i Bergen med drakthistoriker Gunvor Ingstad (2.5.1897–1.12.1975), datter av stadsingeniør Olav Ingstad (1867–1958) og Olga Marie Qvam (1869–1946).
Brorsønn av Elias Trætteberg (1864–1951); fetter av Signi Trætteberg (1892–1971); svoger til Helge Ingstad (1899–2001) og Anne-Stine Ingstad (1918–1997).
Hallvard Trætteberg var en norsk heraldiker. Han er kjent som skaperen av moderne offentlig heraldikk i Norge. Han utformet dagens utgave av riksvåpenet og tegnet tallrike kommunevåpen og merker for statlige organer.
Hans oppfatninger om korrekt og god heraldikk har vært normsettende langt utover hans egen produksjon.
Trætteberg vokste opp i Løten og tok examen artium på latinlinjen ved Hamar katedralskole i 1916. Deretter begynte han å studere filologi ved universitetet i Kristiania og var samtidig elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, men fullførte ikke utdannelsene. Han hadde noen kortere vikariater i Riksarkivet fra 1919 til 1924.
I 1924 ble han fast ansatt som arkivar i Riksarkivet. Fra 1940 var han førstearkivar og leder for Riksarkivets Yngre avdeling til han tok avskjed 1966.
Et besøk hos den tyske heraldikeren dr. Edwin Redslob i 1929 fikk betydning for Trættebergs innsats som heraldiker. Nevnes må også hans samarbeid fra 1930 med den senere svenske riksheraldiker Harald Fleetwood og hans medarbeider Arvid Berhman, samt den danske stats heraldiske konsulent Poul Bredo Grandjean.
I Riksarkivet fikk Trætteberg gjennom mer enn 40 års virke en enestående anledning til å sette dagsorden for norsk offentlig debatt om heraldikk, helt fra han i 1930 publiserte et forslag til hvordan norske fylkesvåpen burde se ut, inntil han i 1984 (86 år gammel og for lengst pensjonert) fikk sitt forslag til kommunevåpen for hjembygda Løten godkjent ved kongelig proposisjon.
Trætteberg utførte også et epokegjørende arbeid med utforming og bruk av det norske riksvåpen, som gjennom hans bidrag i årene 1937–1939 fikk den utforming og offisielle status som det har i dag.
Fra omkring 1900 hadde Riksarkivet vært sakkyndig instans for departementene i heraldiske spørsmål, særlig når det gjaldt nye byvåpen.
Trætteberg overtok ansvaret for dette oppgavefeltet, systematiserte og utvidet det. Selv om arkivarbeidet gav ham mange andre oppgaver, var heraldikken hans store faglige interesse. Som heraldisk kunstner fortsatte han til han var langt opp i 80-årene. Det første kommunevåpenet hans er fra 1921, det siste – for hjembygda Løten – fra 1984.
Den enestående posisjonen Trætteberg opparbeidet seg som heraldiker, hadde til forutsetning at han var både kunstner og en produktiv forsker. Hans første publikasjon, fra 1930, var en innstilling med forslag til våpen for fylkeskommunene. Det var et program forut for sin tid. Det skulle gå mer enn 25 år før den første fylkeskommunen fikk sitt våpen, men senere ble mange av forslagene realisert.
Utover i 1930-årene gjorde Trætteberg grundige studier av riksvåpenets historie. Studiene ledet frem til en kongelig resolusjon av 19. mars 1937, der innholdet i riksvåpenet ble fastsatt i kortfattet fagterminologi, en såkalt blasonering. Resolusjonen gjenspeiler det grunnleggende heraldiske prinsipp at utførelsen av et våpen ikke er bundet til en bestemt gjengivelse, men kan varieres innenfor de rammer som beskrivelsen setter.
To år senere hadde Trætteberg nye tegninger til riksvåpenet ferdig. De hadde nære forbilder i former fra høymiddelalderen, men med sin sterke stilisering utfordret de den konvensjonelle smak og skaffet riksvåpenet det litt nedlatende tilnavnet «funkisløven». Trætteberg selv hevdet at en heraldisk løve skal «lyse av humør, energi og uryggelig selvtillit». At hans versjon av riksløven har etablert seg som et nasjonalt ikon, ser vi ikke minst av avistegnernes forkjærlighet for å karikere den. Han var konsulent for saker angående riksvåpenet til 1983.
Kommunevåpenet for hjembygda Løten ble godkjent ved kongelig proposisjon i 1984, da Trætteberg var 86 år.
Sitt første arbeide, våpen for Mandal (1921), utførte Trætteberg under veiledning av førstearkivar Christoffer Brinchmann.
Et av sine viktigste arbeider utførte Trætteberg som sekretær for Norges Bondelags fylkesmerkesnemnd, der han utarbeidet forslag til fylkesmerker i form av skjold, flagg og segl i 1930.
Trætteberg ville «gjenskape kvalitetsheraldikk på middelaldergrunnlag, etter det gamle kravet til enkelhet»: Et våpen skulle helst ha bare to farger og én figur, og det skulle fremstilles uten perspektiv og skyggelegging.
Dette kunne falle mang en oppdragsgiver tungt for brystet, og det gav Trætteberg rykte som steil og kompromissløs. Men i det lange løp gav den enkle stilen resultater som er helt på linje med det som blir ansett som hensiktsmessig i moderne grafisk formgivning.
I 1938 formulerte Trætteberg det han omtalte som «de heraldiske farvelover»:
De fleste av disse reglene er fulgt i moderne norske fylkes- og kommunevåpen. Det er ett unntak: Trætteberg skrev «grønt bør sjelden benyttes», likevel er det grønn farge i nesten 20 prosent av kommunevåpnene.
Trættebergs regler er basis for anbefalingene for norske fylkes- og kommunevåpen. I videreutviklet form er disse anbefalingene i dag:
Troms fylkesvåpen ble tegnet i 1959. Symbolet er griffen, et fabeldyr; halvt ørn og halvt løve. Bjarne Erlingsson, som døde i 1313, hadde griffen som våpenmotiv. Han tilhørte den gamle Bjarkøy-ætten og hadde eiendommer i store deler av Troms.
Som medlem av pregkomiteen i Norges Bank sørget Trætteberg for at de heraldiske rikssymbolene fikk fremtredende plass og korrekt utforming på den nye myntrekken fra 1960-årene. I vitenskapelige arbeider fra 1960- og 1970-årene la han frem og analyserte motivinnholdet i geistlige middelaldersegl, og han fulgte borgmotivet som heraldisk uttrykk og maktsymbol gjennom mange gamle kultursamfunn.
Da Trætteberg avsluttet sin heraldiske produksjon, kunne han utenom riksvåpenet se tilbake på nærmere 50 våpen for kommuner og fylkeskommuner, kongemonogram for Olav 5., segl for biskoper og bispedømmeråd og merker for militære enheter og statlige etater.
Han oppsummerte sin virksomhet som heraldisk kunstner gjennom en utstilling i Kunstnernes hus i 1975. Han malte også landskaper og andre motiver, og han skjenket en stor samling av sine malerier til hjembygda Løten. Kommunen takket ham 1986 ved å opprette et kunststipend i hans navn.
Hallvard Trætteberg under åpningen av en utstilling i Løten folkebibliotek 1980. Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Trætteberg har blant annet utført 45 symbolfremstillinger i kvadratiske felter i det utvendige rekkverket i 3. etasje, Oslo Rådhus (skisser 1940-1943, utført i gjennombrutt stein i 1945). Symbolene består av enkle, stiliserte og geometriske figurer, ornamenter og ideogrammer, som fremstiller faser i menneskelivet, mytologiske scener, kosmiske begreper og naturlover.
Trætteberg var hele tiden også virksom som maler, og debuterte på Høstutstillingen i 1934. Han har for det meste malt landskaper med figurscener. Stilen er realistisk, av og til med en viss dekorativ stilisering som kan sammenlignes med heraldikken, i form av forenklet geometrisk figurfremstilling, markert penselføring og samstemte, klare og lysende farger.
Hallvard Trætteberg ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1966 og var ridder av den svenske Vasaordenen.
Han utgav tallrike arbeider om norsk og utenlandsk heraldikk, blant annet Borg i segl, mynt og våpen (1967). Hans våpenkunst er preget av klarhet, entydighet og en tilbakeføring til heraldikkens eldste former. Hans kompromissløse kamp for enkelhet i heraldikken ble av endel kritikere i samtiden tolket som misforstått puritanisme, men i møtet med vår tids digitalt styrte visuelle univers har hans enkle og stiliserte formspråk funnet mange nye tilhengere.
Utvalgte utgivelser:
Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.